Et hundreårsjubileum som vil bli husket
GUDS folk har vært vitne til mange mirakler i vår tid. Et av de viktigste miraklene er den vekst som har funnet sted i den verdensomfattende organisasjon som Jehova nå bruker for at hans navn skal bli forkynt over hele jorden. Det hele begynte i Pittsburgh i begynnelsen av 1870-årene med en liten gruppe oppriktige bibelstudenter. Denne gruppen vokste raskt, så det ble snart nødvendig å danne et selskap som kunne ivareta den voksende organisasjonens interesser. Zion’s Watch Tower Tract Society ble derfor registrert 13. desember 1884, i samsvar med Pennsylvanias lover.
Lørdag 6. oktober 1984 holdt medlemmene av dette selskapet — som nå er kjent som Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania — det årlige møtet for 100. gang, i Pittsburgh. Det var virkelig en spesiell begivenhet! Akkurat som minnet om viktige begivenheter ble feiret i gammel tid, ville det være på sin plass at Jehovas vitner markerte Selskapet Vakttårnets hundreårsjubileum ved å holde et spesielt møte. På den måten kunne de takke og lovprise den suverene Herre, Jehova, som har beskyttet denne voksende organisasjonen og vært som en hyrde for den i de vanskelige 100 årene som har gått. — Josva 4: 4—8, 20—24; Ester 9: 20—22; Salme 23: 1—6.
Årsmøtet
Presis klokken ti om formiddagen 6. oktober begynte Selskapets årsmøte i Jehovas vitners stevnehall i Coraopolis i Pittsburgh. Blant verdslige organisasjoner er slike årsmøter vanligvis rutinemessige møter hvor det bare blir drøftet forretningssaker. Men dette møtet var annerledes.
Av de 429 medlemmene var 259 personlig til stede, og de hadde med seg gjester, slik at det til sammen var 1615 som overvar møtet. De kom fra 53 forskjellige land — fra Alaska, Antigua, Argentina og Australia, og slik kunne vi fortsette å ramse opp gjennom nesten hele alfabetet til vi kom til Østerrike. Det formelle valget av fire av Selskapets direktører ble etterfulgt av et program med åndelig oppbyggende taler. En av dem var basert på Jehovas vitners årstekst for 1985, 2. Timoteus 4: 5, og inneholdt en formaning til alle om å fullføre sin tjeneste.
Selskapets 91 år gamle president, F. W. Franz, holdt så en gripende tale. Han sa at han aldri hadde vært så begeistret som den gangen for cirka 65 år siden da han sammen med J. F. Rutherford for første gang fikk høre uttrykket «Guds organisasjon». Etter at han hadde fortalt om den jordiske organisasjonens utvikling, uttalte han sin takknemlighet for at Jehovas organisasjon nå har brukt det registrerte Selskapet til å gi oss livgivende, bibelske opplysninger i 100 år. Bror Franz hevet så sin røst i et triumferende crescendo da han siterte det siste verset i Salmene og sa: ’La alt som har ånde, lovprise Jah — HALLELUJA!’ — Salme 150: 6.
’Jehova er med sitt folk’
Jehovas vitners menigheter i Pittsburgh viste en enestående broderkjærlighet og gjestfrihet. (Hebreerne 13: 1, 2) De var selvoppofrende og sørget for deilige måltider, losji og transport og tok hånd om alle organisasjonsmessige detaljer da de rigget til Pittsburghs berømte Three Rivers Stadium, hvor det skulle holdes et tre timer langt møte om kvelden.
At værforholdene denne høstdagen var helt ideelle, var som et smil fra Jehova som viste at han velsignet det hele. De 37 733 på stadionet kunne derfor sitte bekvemt og høre etter med verdsettelse. Via telefonnettet ble programmet overført til 34 av Jehovas vitners stevnehaller i De forente stater og Canada, hvor ytterligere 59 715 var samlet — slik at det til sammen var hele 97 448 til stede. Alle disse fikk et eksemplar av en fargerik 32-siders brosjyre som inneholdt programmet. Den skulle være et minne fra denne glederike begivenheten.
Kveldsprogrammet begynte med en gledefylt sang og med bønn. Ti av medlemmene av Jehovas vitners styrende råd og flere andre som har tjent Jehova i mange år, talte deretter over temaet: «Jehova har alltid vist at han er med sitt folk.» Som det stod i programbrosjyren: «Det er virkelig mange beviser for at Jehova har vært med sitt folk, og at han har velsignet og grunnfestet deres arbeid — som de utfører ved hjelp av Selskapet Vakttårnet. I samsvar med Salme 78: 2—7 er det derfor passende at vi bruker denne anledningen til å fortelle den nye generasjonen om ’Jehovas herlige verk og . . . alle de under han har gjort’.»
Det var nettopp det som ble gjort under dette programmet! Hitler og frafalne religionsutøvere har forsøkt å utrydde Jehovas vitner, men slike motstandere er blitt borte, «som dugg for solen», slik tilfellet alltid er. Bibeloversetteren Goodspeed beskrev de kristne i det første århundre som «et folk som oversetter og driver utgivervirksomhet». Og hvor sant er ikke dette også når det gjelder Jehovas vitner i det 20. århundre! I løpet av de 105 årene som endte med 1984, utgav disse kristne forkynnerne 8,8 milliarder bibler, bøker, brosjyrer, blad og traktater på over 200 språk. Det ble til sammen trykt 51 034 000 eksemplarer av New World Translation. Dette gjelder oversettelser av hele Bibelen eller i hvert fall av de greske skrifter, på 14 språk. Snart vil det bli mulig å få en lommeutgave av denne Bibelen og også en firebinds utgave med stor skrift. Selskapet Vakttårnet vil derfor fortsette å inneha en lederstilling når det gjelder å utgi bibler og bibelsk litteratur.
I brosjyren stod det: «Noe som viser hvilken kaliber de trofaste mennene som har tjent sammen med Selskapet Vakttårnet, har vært av, er at det i løpet av en periode på 100 år bare har vært fire forskjellige menn som har hatt den ansvarsfulle stilling å være Selskapets president.» Jehovas organisasjon går på en storslått måte fram mot endelig seier. Som Martin Pötzinger, som bevarte sin ulastelighet gjennom de ni årene han var i nazistenes konsentrasjonsleirer, sa: «Hold deg nær til Jehova og Kristus Jesus og Guds organisasjon, og du vil få se hans triumferende seier over alle motstandere.»
Kveldens siste tale ble holdt av presidenten, F. W. Franz. Han beskrev dette hundreårsjubileet som «en begivenhet som aldri vil bli gjentatt». Hvor sant er ikke det! Da bror Franz fortalte om Selskapets spennende historie, gjengav han noe som var blitt sagt av J. F. Rutherford, den andre presidenten, som døde i 1942. Like før han døde, sa han: «Vel, Fred, jeg synes det ser ut som om den store [skare] ikke blir så stor likevel.» Bror Franz sa: «Han døde for tidlig.» Den gangen var det færre enn 100 000 Jehovas vitner rundt om på jorden. I dag er det bokstavelig talt ’millioner av nålevende mennesker som aldri skal dø’, som er blitt føyd til rekkene av disse lojale tjenerne.
Bror Franz avsluttet med disse ordene: «Vi føler oss tilskyndt til enstemmig å si: ’All hyllest tilhører Jehova Gud, universets Overherre.’» Alle som var til stede, viste ved tordnende bifall at de var helt enige i dette. Etter den avsluttende sangen og bønnen drog de alle fylt av glede tilbake til sitt hjemland og sin egen menighet, fast bestemt på å fortsette i Jehovas arbeid til det er fullført.