Trusel om en «apokalypse»

Ifølge teorien om den kjernefysiske vinteren ville en atomkrig hvor det ble brukt bomber med en samlet sprengkraft på fem milliarder tonn TNT, føre til at det steg opp så mye røk og sot — særlig fra større byer — at den nordlige halvkule i flere måneder ville være innhyllet i mørke og bli hjemsøkt av kulde som ville være en trusel mot livet. «Hvis analysen er korrekt,» sier nobelprisvinneren Herbert A. Simon i bladet Science, «kan ingen nasjon gå til et større kjernefysisk angrep selv mot en ubevæpnet fiende uten derved å begå selvmord.»

Mange eksperter mener at denne teorien kommer til å være en kraftig spore til kjernefysisk nedrustning dersom den blir bekreftet. «Det at en nå er blitt klar over problemet med den kjernefysiske vinteren, hvor forferdelig det enn er, fortoner seg som et lykketreff i ellevte time,» skriver Thomas Powers i The Atlantic. Men kan dette sette en stopper for våpenkappløpet? Neppe. Powers framholdt at supermaktene ville være nødt til å konstruere «en helt ny våpengenerasjon» med «mange flere og mye mindre, ekstremt presise våpen som gjør det mulig å tilintetgjøre mål i byer uten at byene de ligger i, brenner ned». Han konkluderer med at problemet med den kjernefysiske vinteren «ikke eliminerer muligheten for en stor krig . . . , men det driver planleggerne i en ny retning, bort fra en apokalypse».

Truselen om en kjernefysisk vinter gir ikke noe håp; den skaper bare ny frykt. Er det ikke mer sannsynlig at supermaktene ville utplassere «selvmordssikre» våpen for å løse sine uoverensstemmelser? Kan det ikke tenkes at krigførende nasjoner i desperasjon allikevel ville bruke atomvåpen med fare for å begå selvmord, for å unngå et nederlag? Nasjonenes egoistiske militærstrategi gir den allmektige Gud enda en grunn til å utkjempe sin krig — Harmageddon-krigen. Det vil han snart gjøre, og hans Ord forsikrer oss om at «stor hærmakt gir ei kongen seier». — Salme 33: 16, MMM; Åpenbaringen 16: 14, 16.