En verden full av lidelser
ALDRI tidligere i historien har menneskeheten vært hjemsøkt av så store lidelser og så mye undertrykkelse. Ulykker og katastrofer er nesten blitt noe som hører til dagens orden. Et blad beskriver tiden etter 1914 som en «tid med usedvanlig mange uroligheter og påfallende mye vold, både over og innenfor landegrensene».
Noe som er særlig opprivende, er den hemningsløse brutalitet som blir vist under vår tids krigføring. I et lite afrikansk land mistet over 20 000 mennesker livet under stridigheter som varte i sju år. Det fant sted bortførelser, og det ble begått voldtekter og lignende handlinger. Eldre mennesker og barn ble offer for landminer og rakettangrep og utsatt for ren og skjær brutalitet.
Når vi betrakter motgang og lidelser fra det enkelte menneskes synspunkt, trer situasjonen i all sin bedrøvelighet tydelig fram. Prøv for eksempel å sette deg i den kvinnens sted som, mens barna hennes var til stede, ble tvunget til å synge og klappe i hendene mens en bande langsomt hakket mannen hennes til døde. Hvordan ville du ha reagert? Ja, folk er virkelig «grepet av angst og fortvilelse», og de enkelte lider under situasjonen. — Lukas 21: 25.
De kristne unngår ofte å komme opp i slike situasjoner fordi de holder seg strengt nøytrale og holder seg borte fra steder hvor det er mest sannsynlig at det vil bli begått voldshandlinger. (Johannes 17: 16) De kan imidlertid ikke unngå alle ulykkelige hendelser, og fra tid til annen lider de, akkurat som dem som er en del av verden. Ved å gjøre bruk av vold og bedrag kan Satan Djevelen forårsake at noen dør en altfor tidlig død. Ettersom det budskap Jehovas vitner forkynner over hele verden, innbefatter det å avsløre Djevelens gjerninger, kan vi da ikke vente at han vil gjøre bruk av de midler «til å volde døden» som han har til rådighet, for å forsøke å utrydde disse budbærerne? Bibelen viser at han vil det. — Hebreerne 2: 14, 15, vers 14 fra NW; Åpenbaringen 2: 10; 12: 12, 17.
De kristne utsettes for flere lidelser
I tillegg til de problemer og vanskeligheter som folk i sin alminnelighet har, må trofaste etterfølgere av Jesus Kristus utholde den forfølgelse som kommer over dem fordi de har inntatt et fast standpunkt for universets Overherre, Jehova Gud, og hans rike. Etter at Jesus hadde beskrevet de foruroligende begivenheter som skulle varsle avslutningen på menneskenes styre under Satan, sa han: «Da skal dere [Jesu disipler] bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» Ifølge Markus sa Jesus også: «De skal piske dere.» — Matteus 24: 3, 7—9; Markus 13: 9.
Ja, fordi Jehovas folk er fast bestemt på å forkynne «dette gode budskap om riket» over hele jorden under alle omstendigheter, har de også måttet utholde forfølgelse. De er blitt slått og kastet i fengsel og har vært utsatt for andre former for mishandling i tillegg til at arbeidet deres mange steder har vært forbudt. (Matteus 24: 14, NW) Forfølgerne har til og med drept kristne hvis eneste «forbrytelse» var at de underviste i Bibelen og forkynte at Guds rike er menneskehetens eneste håp.
Jesus sa: «Den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.» (Markus 13: 13) Spørsmålet er imidlertid: Kan vi holde ut og ikke gi opp? Finnes det noen kilde til trøst under selv de største lidelser? Har vi noen eksempler som viser at det finnes mennesker som har holdt ut?