Spørsmål fra leserne

◼ Er resten av Herrens salvede på jorden en del av Jehovas himmelske, hustrulignende organisasjon, «det Jerusalem som er der oppe»?

De salvede på jorden kan omtales som den synlige delen av Guds organisasjon, hans universelle familie av fornuftutstyrte skapninger.

Som personer som er «født på ny», blir de åndelige barn av Jehova. (Johannes 3: 3, 5; Romerne 8: 15—17) Jehova er deres far. Men de har også en «mor», for apostelen Paulus skrev at «det Jerusalem som er der oppe, . . . er vår mor». Paulus må her ha siktet til en himmelsk organisasjon av lojale ånder som Jehova betrakter som en symbolsk «hustru». (Galaterne 4: 26) Når salvede kristne får sin himmelske belønning, inntar de sin plass i denne himmelske organisasjonen. — Åpenbaringen 4: 4; 14: 1—5.

Den salvede rest på jorden er foreløpig ikke en del av «det Jerusalem som er der oppe» i bokstavelig forstand. Men på grunn av deres unike stilling som åndelige barn med utsikter til himmelsk liv og på grunn av at de representerer Guds himmelske «hustru», taler Jehova noen ganger indirekte til dem i befalinger, profetier, løfter og trøstende ord som er rettet til hans hustrulignende organisasjon i himmelen.

Vi kan illustrere dette ved hjelp av det som ble sagt i forbindelse med det gamle Israel. Gjennom Jesaja beskrev Jehova en kvinne som var i lenker og i støvet, og som trengte å våkne opp og utstråle lys. (Jesaja 51: 9, 14; 52: 1, 2; 60: 1, NW) Det har ikke vært slike forhold blant Jehovas lojale åndesønner, som utgjør hans himmelske «kvinne». Israels folk erfarte imidlertid slike forhold. Da israelittene ble løslatt fra fangenskapet i Babylon i 537 f.Kr., våknet de, reiste seg fra støvet og begynte å reflektere Jehovas lys. Det gjenoppbygde Jerusalem (som stod for hele nasjonen) var som en hustru som hadde vært forlatt, men som nå var blitt tatt tilbake, og som frembrakte barn — jødene i den gjenopplivede nasjonen. (Jesaja 54: 1—8; 60: 1—22; 66: 7—14) Ordene i Jesaja om den situasjon «kvinnen» (hvis «ektemann» var Jehova) befant seg i, omfattet derfor det jordiske folket som representerte henne.

La oss nå vende oppmerksomheten mot det åndelige folk som Gud ville godkjenne når han (og hans himmelske «kvinne») sluttet å bruke det kjødelige Israel. (Galaterne 6: 16) Etter å ha vært ’ufruktbar’ i mange hundre år begynte «det Jerusalem som er der oppe» å frembringe åndelige barn. Jesus var den første som ble frembrakt, i år 29 e.Kr., og etter ham skulle det komme 144 000 andre, fra og med apostlene og helt fram til vår tid. (Galaterne 4: 21—31) I en kort periode tidlig i dette århundre gav resten av åndelige israelitter etter for press og kom på en måte i fangenskap. I 1919 ble de så ført ut av det babylonske fangenskap som et nyfødt folk i et åndelig land. Vi ser altså at Jesajas profetiske ord om det gamle Jerusalem har en parallell i forbindelse med det åndelige Israel på jorden.

La oss også se på Åpenbaringen 12: 1—17. Da «hedningefolkenes tider» utløp i 1914, frembrakte Guds himmelske «kvinne» et «guttebarn» — Guds rike eller regjering. Satan, som var kastet ned til jorden, ble «fylt av raseri mot kvinnen». Men han kunne ikke gå til direkte angrep mot Guds hustrulignende organisasjon i himmelen, for han hadde ikke lenger adgang til himmelen. Satan førte derfor isteden krig mot «de andre av hennes ætt», mot dem som representerte henne her på jorden.

Slik som det var i fortiden med det jordiske Israel, slik er det altså med det åndelige Israel. Situasjonen i «det Jerusalem som er der oppe» gjenspeiles blant hennes barn på jorden. De befalinger, irettesettelser og løfter og den trøst som er rettet til Jehovas himmelske kvinne, berører i praksis i første rekke dem som representerer henne på jorden, og som ser fram til å bli en del av Guds himmelske organisasjon.

◼ Blir de som tilhører den ’store skare’, en del av Jehovas universelle organisasjon?

Nå i tiden før den ’store trengsel’ tjener alle Jehovas vitner Gud med glede og i enhet. (Matteus 24: 21, EN) Det hersker ikke splid blant dem på grunn av at et lite antall er åndssalvet og ser fram til å komme til himmelen, mens det store flertall har håp om evig liv i et jordisk paradis. Som Jesus viste, blir «sauene» og de «andre sauer» forent i «én hjord». (Johannes 10: 11, 16) Jehovas nåværende organisasjon av tjenere består derfor av mennesker fra begge grupper, av både dem som skal til himmelen, og dem som skal leve på jorden.

Jehova forutså at hans kvinne skulle komme til å glede seg over en slik fremgang og velstand. Han viste at mennesker fra alle nasjoner, slike som ikke var åndelige israelitter, skulle bli samlet inn i stort antall. (Jesaja 60: 1—22; 61: 5—9) Åpenbaringen forteller om «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet». Dette er slike som har et jordisk håp. De tilhører ikke det åndelige folk av salvede som er de som i første rekke representerer Jehovas universelle organisasjon i dag. Men den ’store skare’ står foran Guds trone og Lammet i kapper som er blitt hvite fordi de har vasket dem i Lammets blod. For en fin stilling de har allerede nå! — Åpenbaringen 7: 9—17.

De som tilhører den ’store skare’, får også sin ulastelighet prøvd. Hvis de bevarer sin trofasthet nå og gjennom tusenårsriket og den siste prøven, vil Jehova erklære dem rettferdige som fullkomne mennesker. Det vil han også gjøre med de oppstandne som blir en del av Jesu «andre sauer». Når de derved blir «frigjort fra slaveriet under fordervelsen», vil de kunne glede seg over «Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21, NW) De vil da være den synlige delen av Jehovas universelle organisasjon, slik Adam og Eva opprinnelig var. De vil være fullkomne, fornuftutstyrte barn av Jehova og hans hustrulignende organisasjon i himmelen.