Er du takknemlig for det Jesus har gjort?

FINNES det noen enklere og mer direkte måte å gi uttrykk for takknemlighet på enn å si «takk»? Men ikke alle som sier «takk», setter egentlig pris på det de har fått; de takker av andre grunner. Det kan for eksempel være at de bare gjør det for å være høflig mot noen som har gjort noe for dem. De takker, som det seg hør og bør, men gjør det på en mekanisk måte.

Men når en får en gave, særlig en som en setter stor pris på, er det absolutt på sin plass at en gir uttrykk for sin takknemlighet på en ekte og inderlig måte. En gave kan gjøre oss svært glad og kan dekke et behov. Hvis den gjør begge deler, er den av usedvanlig stor verdi. Men hvis en senere ikke bryr seg om gaven eller misbruker den, var det en intetsigende takk en kom med. Det vi synes om en gave, og hvordan vi bruker den, viser ofte om vi setter pris på den eller ikke.

Menneskenes Skaper, Jehova, gav oss det mest verdifulle han hadde, sin Sønn, i gave. Johannes 3: 16 sier: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Denne gaven vil gjøre oss lykkelige og vil dekke våre behov hvis vi viser ekte takknemlighet. Men når det er Jehova som har gitt denne gaven, hvorfor bør du da være takknemlig mot Jesus?

Hva Jesus har gjort for deg

«Hva har Jesus gjort for meg?» spør du kanskje. Jesus gjorde noe for deg allerede før du ble født. Hva var det? Jesus gav avkall på sin himmelske, førmenneskelige tilværelse for å bli født som et menneske av jomfru Maria. (Lukas 1: 26—33) Dette var ingen liten ting. Ville du ha vært villig til å flytte fra et fredelig og trygt hjem, hvor du hadde god helse og var omgitt av trofaste venner, for å bo på et sted hvor det var store stridigheter, mange farer og sykdommer, og hvor fiender sammensverget seg mot deg for å ta livet av deg? Det er ikke mange som ville ha gjort det. Men det var det Jesus gjorde. — Johannes 17: 5; Filipperne 2: 5—8.

Fordi det var Jehova Gud og ikke et menneske som var Jesu Far, var han syndfri. (Lukas 1: 34, 35) Han syndet ikke i tanke, ord eller gjerning en eneste gang. Til tross for all den synd han var omgitt av på alle kanter, og til tross for den motstand han møtte, kunne han si til sine motstandere: «Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd?» Det var det ingen som kunne! Som apostelen Peter uttrykte det: «Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn.» (Johannes 8: 46; 1. Peter 2: 22) La oss ytterligere illustrere hvordan dette berører deg.

Mange føler seg ille berørt når de må besøke noen som ligger på sykehuset, for ikke å snakke om å måtte bo sammen med dem. Jesus hadde en fullkommen kropp, så han hadde en fullkommen helse. Likevel isolerte han seg ikke fra andre, og han gikk heller ikke inn for å leve i et sterilt miljø. Nei, fordi han hadde kjærlighet til den syke og døende menneskehet, var han sammen med andre mennesker og spiste og sov sammen med dem. — Matteus 15: 30—37; Markus 1: 40—42.

Jesus gav deretter frivillig avkall på sitt fullkomne menneskeliv til gagn for menneskeheten. Ettersom han var et fullkomment menneske, hadde han rett til å leve på jorden i all evighet, men dette ofret han for å gi oss en storslagen mulighet. Som han selv sa: «Menneskesønnen [er] kommet for å . . . tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matteus 20: 28) Hans apostler sa også i den forbindelse: «Vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, . . . led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.» (Hebreerne 2: 9) Å gi sitt menneskeliv for menneskeheten, som Jesus gjorde, er det største uttrykk for kjærlighet noe menneske kan gi. Han gav oss dermed den beste gave vi som ufullkomne mennesker i det hele tatt kunne få, nemlig muligheten til å oppnå evig liv. — Johannes 3: 16; 15: 13.

«Jesus har virkelig gjort mye for meg,» sier du kanskje, «men hvordan kan jeg vise at jeg er takknemlig?»