Barnedåp — hvorfor noen prester sier nei
ALAN og Sonia ville gjerne at barnet deres skulle bli døpt. De ble svært overrasket da deres anglikanske prest ikke bare nektet å utføre seremonien, men også gav dem dette rådet: «Gjør det selv.» Hva var grunnen? Verken Alan eller Sonia gikk regelmessig i kirken. — The Christian Century, 3.—10. juni 1981.
Nokså mange foreldre er i det siste blitt avvist på denne måten — et tydelig tegn på at noen kirkesamfunn er i ferd med å endre sitt syn på barnedåp. Ta for eksempel den romersk-katolske kirke. Etter det annet Vatikankonsil reviderte kirken sine barnedåpsseremonier. Kirken døper fremdeles spedbarn, men nå må foreldrene først avlegge forsikringer om at de vil oppdra barnet som katolikk. Vatikanet gav denne forordningen: «Hvis disse forsikringene ikke er virkelig seriøse, kan det være grunner for å utsette sakramentet, og hvis de ikke foreligger i det hele tatt, bør sakramentet til og med bli avslått.» — L’Osservatore Romano, «Instrukser om barnedåp», 1. desember 1980.
Her har man beveget seg langt bort fra holdningen i tidligere tider. Den katolske presten Joseph M. Champlin sier at «nidkjære misjonærer døpte hedenske spedbarn som var forlatt langs veien», og at prestene «oppfordret foreldre til ikke å utsette dåpen av et spedbarn mer enn en måned og truet med at de i så fall ville bli straffet for en dødssynd».
Hva er det som ligger bak denne holdningsendringen? Én ting er at kirkeledere nå erkjenner at dåpen ikke gjøre noen til en kristen. Laber oppslutning om gudstjenestene og en alminnelig mangel på fromhet blant døpte katolikker er blitt en kilde til virkelig bekymring. «Hvorfor skulle kirken gjøre problemet enda større ved å døpe barn som praktisk talt er garantert å bli ikke-praktiserende som voksne?» argumenterer en artikkel i tidsskriftet U.S. Catholic.
Den nye, harde linjen med hensyn til dåp avdekker imidlertid også at det er alvorlig uenighet teologer imellom. Som den katolske skribenten Joseph Martos bemerker, er det mange geistlige som ganske enkelt ikke tror at barnedåp er noen «magisk seremoni med usynlige virkninger på sjelen». For dem er dette et middelaldersk, foreldet syn.
Det er derfor ikke så rart at mange oppriktige katolikker er forvirret. Har ikke kirken alltid lært at udøpte spedbarn kunne havne i et brennende helvete eller forbli i skjærsilden? Noen undres: Hvis dette er riktig, hvorfor da nekte å utføre dåp under noen omstendigheter i det hele tatt? Dette er viktige spørsmål. Som den katolske presten Vincent Wilkin uttalte, er antallet av dem som har dødd udøpt, «virkelig et enormt og ukjent antall, et antall som det er lett å tenke seg utgjør størstedelen av menneskeheten».
La oss derfor se litt på barnedåpen — i historiens og i Bibelens lys.