Hvorfor er kjærlighet nøkkelen?

HVORFOR er kjærlighet så viktig for de kristne? Det har å gjøre med den Gud de tilber. Apostelen Johannes beskrev ham på denne måten: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Akkurat som mange foreldre håper at barna deres skal gå i deres fotspor, ønsker Jehova Gud at de kristne skal forsøke å etterligne ham. Apostelen Paulus gav oss derfor denne oppfordringen: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet.» — Efeserne 5: 1, 2.

Kjærlighet skaper også likevekt mellom de andre kristne egenskapene. På Jesu tid var jødene — særlig deres ledere — omhyggelige med å granske skriftene. Men tenk på det Jesus sa til dem: «Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem . . . men jeg kjenner dere og vet at dere ikke eier kjærligheten til Gud.» (Johannes 5: 39, 42; Lukas 11: 42) Hvis de i tillegg til sin kunnskap også hadde hatt kjærlighet, ville de ha anerkjent Jesus som Messias. Men nå gikk det i stedet slik at de fleste av dem gikk glipp av muligheten til å være blant de første medlemmene av den kristne menighet.

Tenk også på de romersk-katolske conquistadorene, som brakte sin religion til Den nye verden. De må ha hatt en sterk tro og en brennende nidkjærhet for å kunne gjøre det de gjorde. Men de manglet i høy grad kjærlighet. Ellers ville de ikke ha røvet, torturert, voldtatt og drept de innfødte på det amerikanske kontinent.

Kjærlighet er derfor den viktigste av de kristne egenskapene. Hvem skulle være gjenstand for denne kjærlighet? Jesus gir oss svaret: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» — Matteus 22: 37—39.

En kristens kjærlighet er i virkeligheten enda mer omfattende. Jesus sa også: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» (Matteus 5: 44, 45) Dette vil med andre ord si at en kristens kjærlighet omfatter nesten alle mennesker. Men hva betyr dette i praksis?

Hvis vi virkelig elsker Gud

Hvis vi virkelig har et ønske om å elske Gud, må vi først lære ham bedre å kjenne. Gud har gjort dette mulig gjennom Bibelen, som i virkeligheten er et brev fra ham til oss. Når vi får et brev fra en vi er glad i, leser de fleste av oss det med en gang, uansett hvor opptatt vi er. Bør det være annerledes når det gjelder å lese Bibelen? Selvsagt ikke. Det er sant nok at det er mye som griper forstyrrende inn i livet vårt i dag, og mange foretrekker å se på fjernsyn framfor å lese seriøs litteratur. Men sanne kristne lar ikke slike ting hindre dem i å lese Guds Ord. De føler det på samme måte som salmisten, som skrev: «I mitt sinn tar jeg vare på dine lovbud [som vi i dag finner i Bibelen], ja, jeg elsker dem høyt.» — Salme 119: 167.

I Bibelen forteller Gud oss hvilken handlemåte han ønsker vi skal følge. Akkurat som foreldre har normer for oppførsel som de ønsker at barna deres skal følge, har Jehova normer som han forventer at vi følger — normer som er uforanderlige. Bibelen sier for eksempel: «Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) Dette er litt av en liste! Men alle som virkelig elsker Gud, vil med glede legge seg den på sinne. Hvorfor? Som apostelen Johannes understreket: «Å elske Gud er å holde hans bud.» — 1. Johannes 5: 3.

Det er dessverre slik at mange av de handlinger som Bibelen fordømmer, blir akseptert i dag, til og med blant «kristne». En protestantisk gruppe i Canada utgav en rapport hvor de foreslo at en skulle ta under overveielse å ordinere homoseksuelle. De mente at sex utenom ekteskapet kunne være akseptabelt under visse omstendigheter, og antydet at det å være trofast mot sin ektefelle ikke nødvendigvis utelukket ekteskapsbrudd. Det er ingen tvil om at opphavsmennene til denne rapporten ønsket å være tolerante og hensynsfulle. Men hadde de kjærlighet til Gud eller til dem de oppmuntret til å følge en slik umoralsk handlemåte? Det hadde de neppe, ettersom Paulus sa at de som praktiserte den slags, ikke skulle arve Guds rike. Hvor mye mer kjærlig er det ikke fryktløst å følge Guds normer og hjelpe de svake til å gjøre det samme, i stedet for å oppmuntre dem til å følge den minste motstands vei, som til slutt vil få katastrofale følger for dem!

Kjærligheten tilskynder oss til å dele vårt håp med andre

Når vi leser Bibelen, blir vi også kjent med Guds vidunderlige hensikter med menneskene. Vi får vite at «Gud elsket verden [så høyt] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Vi får også vite at Gud ved hjelp av sitt rike under ledelse av Jesus skal fjerne det onde fra jorden og opprette et fredelig paradis. (Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 3, 4) Som Bibelen lover: «Om en liten stund er den ugudelige borte . . . Men de tålsomme skal arve landet [jorden, NW] og glede seg over lykke og fred.» — Salme 37: 10, 11.

Ja, Bibelens budskap er akkurat det menneskene har behov for. Derfor er det leit å lese om kristenhetens misjonærer som blir innblandet i politikk og til og med i revolusjoner fordi de blir så opprørt over den fattigdom og urettferdighet de ser i fattige land. Revolusjon kan ikke løse problemene i slike land. Elsker slike misjonærer virkelig Gud? Hvis de gjorde det, ville de ikke da vise at de trodde på hans løfter, og holde fram håpet om Guds rike for hjordene sine? Hyrder som oppriktig elsker hjordene sine, vil helt sikkert vise dem at det allerede nå vil være til gagn for dem å adlyde Guds lover, i stedet for å få dem til å bli opptatt av politiske planer, som bare vil føre til enda større skuffelser.

Sannheten er den at Bibelens budskap er så vidunderlig at det vil være umulig for dem som har kjærlighet, å holde dette for seg selv. Kjærligheten tilskynder sanne kristne til å dele det de vet, med andre. I kristenheten er arbeidet med å snakke med andre om Bibelen vanligvis overlatt til en liten gruppe lønnet personell — presteskapet. Dette har ført til dårlige resultater. Som en luthersk prest sa til bladet Christianity Today: «Kirken står svakt i dag fordi de åndelige lederne ikke har opplært medlemmene til å utføre det samme arbeid som de selv utfører, eller fordi medlemmene ikke har anerkjent nødvendigheten av og påtatt seg en slik tjeneste.»

Sanne kristne ’anerkjenner nødvendigheten av og påtar seg en slik tjeneste’. De tar apostelen Paulus’ ord alvorlig: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen [den offentlige kunngjøring, NW] av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast.» (Hebreerne 10: 23) Hvilket motiv har de? De blir drevet av det samme motivet som en gruppe kristne i det første århundre som ble rosende omtalt av apostelen Paulus: «De gjør det av kjærlighet.» — Filipperne 1: 16.

Kjærlighet til kristne brødre

Ettersom kjærligheten er så viktig, må de sanne kristne være nokså forskjellige fra andre folk. Apostelen Johannes sa om denne verden: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Johannes 5: 19, LB) Den onde er Satan Djevelen, og verden gjenspeiler hans verdinormer på mange områder. Satans påvirkning kommer tydelig til uttrykk i den uærlighet, umoral og urettferdighet og i alle de raseurolighetene og den økonomiske uredelighet som griper mer og mer om seg i dag. En kristen, som tilber en kjærlig Gud og etterligner ham ved å legge kjærlighet for dagen, må nødvendigvis være annerledes.

Det er imidlertid ikke lett å klare dette på egen hånd. Bibelen oppfordrer oss derfor også til å komme sammen med andre som legger like stor vekt på å vise kjærlighet. På denne måten kan de kristne hjelpe hverandre. Apostelen Paulus skrev disse oppmuntrende ordene: «La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles . . . La oss heller oppmuntre hverandre.» — Hebreerne 10: 23—25.

Hvis du har lyst til å få del i en slik oppmuntring, vil Jehovas vitner med glede presentere deg for en gruppe mennesker som virkelig anstrenger seg for å legge gudgitt kjærlighet for dagen. Det finnes helt sikkert en slik gruppe der hvor du bor. De har Guds ånd, for når alt kommer til alt, er det Guds ånd som er kilden til sann, kristen kjærlighet. «Åndens frukt er kjærlighet.» (Galaterne 5: 22) Det at du kommer sammen med slike mennesker, vil hjelpe deg til å gi akt på apostelen Peters ord: «Elsk hele samfunnet av brødre.» — 1. Peter 2: 17, NW.

Etter at en har gjort seg store anstrengelser for å tjene Gud, ville det være forferdelig å oppdage at en er blant dem som får høre Jesu skjebnesvangre ord: «Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matteus 7: 23) Hvis vi framelsker kjærlighet, nøkkelen til den sanne kristendom, vil vi ikke oppleve dette. Kjærlighet vil tilskynde oss til å lese Bibelen, leve i samsvar med dens normer, komme sammen med andre kristne og snakke med andre om det gode budskap Bibelen inneholder. Ja, kjærlighet vil tilskynde oss til å gjøre det Gud ønsker at vi skal gjøre. Og som Jesus sa, er det ’den som gjør hans himmelske Fars vilje’, som vil få del i Guds løfter. Apostelen Johannes sa: «Den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — Matteus 7: 21; 1. Johannes 2: 17.

Ja, la kjærlighet tilskynde deg til å gjøre Guds vilje. Da vil det vise seg at du er en sann kristen, for Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Og du vil få del i de evige velsignelser som Gud har lovt dem som elsker ham.

[Bilde på side 7]

Framelsk kjærlighet