Hva er sanne verdier?
«Mange av dem lever et tomt liv, klarer ikke å holde på en jobb, har ingen sanne venner, flytter formålsløst fra sted til sted og er isolert fra omverdenen — og ingen bryr seg. Årsaken: De er søkkrike.» — The New York Times, 15. mai 1984.
DU VET at en må ha penger for å kunne skaffe seg mat, klær, tak over hodet, transport, legehjelp og andre livsnødvendigheter. Ja, du er sannsynligvis klar over at det ville være vanskelig å eksistere uten penger i vårt moderne samfunn, for som Bibelen sier: «Alt dette kan en få for penger.» — Forkynneren 10: 19.
Den avisartikkelen som er sitert ovenfor, tok imidlertid for seg de følelsesmessige problemene de rike har. Det er tydelig at det ville være farlig å la hele ens liv dreie seg om å skaffe seg penger og eiendeler. Likevel er det mange som gjør det. Noen ganger kan griskhet og ærgjerrighet få alvorlige konsekvenser. Vi hører om menn i 30- og 40-årene som presser seg til det ytterste og dør av hjerteanfall. Noen av disse har satt helsen, ja, til og med livet, på spill for å nå sine ærgjerrige mål, der penger spiller en stor rolle. Vi trenger ikke å være svært religiøse for å være enige i at det ville ha vært bedre om de hadde lagt seg Jesu Kristi ord på hjerte: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» — Matteus 16: 26.
Hva er av virkelig verdi?
Det er ingen ende på alle de ting vi kan bli fristet til å ønske å skaffe oss. En videospiller, eget hus, dyrt sportsutstyr — i noen land er det slike eiendeler folk trakter etter. I andre land setter ikke folk seg så høye mål. En ung kvinne i ett land prostituerte seg for å skaffe penger til å kjøpe penere klær.
Vi forstår kanskje at det er farer forbundet med det å anta en rent materialistisk livsholdning. Men hvordan kan vi unngå å komme i en slik situasjon selv? Må vi snu ryggen til samfunnet og bli eneboere eller eremitter, slik noen har gjort? Når vi skal finne ut hva som er av sann verdi, bør vi også spørre oss selv: Hva vil bringe meg sann lykke og tilfredshet i det lange løp?
Som en hjelp til å få svar på slike spørsmål kan vi se litt nærmere på en mann som i århundrer er blitt respektert og beundret som et forbilde. Han var en jødisk skriftlærd og medlem av en jødisk sekt i det første århundre som var kjent for at dens medlemmer var «pengekjære». (Lukas 16: 14) Hans navn var Paulus, og han hadde den nødvendige utdannelse og det rette pågangsmot til å kunne samle seg rikdom og oppnå enda større anseelse i samfunnet.
Men en sjokkartet opplevelse fikk ham til å innse at det er helt andre ting som er av størst verdi i livet. Enten du er av samme mening eller ikke, burde du ta deg tid til å tenke over den slutning Paulus trakk.
Han slo fast at det som er av størst verdi i livet, er å stå i et godkjent forhold til Gud som en av Jesu disipler. Dette var så verdifullt for Paulus at han som en av Jesu apostler var i stand til å utholde prøvelser og forfølgelse. Han var lik en av fortidens kjente menn, Moses, som «holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt». — Hebreerne 11: 26; 2. Korinter 11: 23—27.
Paulus beklaget aldri at han gikk glipp av en fremtredende stilling i det jødiske samfunn fordi han ble en kristen apostel. Etter å ha tjent som en lojal kristen i omkring 25 år skrev han: «Det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham.» (Filipperne 3: 7—9) Det er tydelig at Paulus var overbevist om at han hadde funnet noe som virkelig var verdifullt.
Paulus’ valg innebar ikke at han nå måtte være helt uten materielle ting. Tenk for eksempel på hans ord: «I alle ting er jeg innviet, både å være mett og å være sulten, ha overflod og lide nød.» — Filipperne 4: 12.
Uansett hvilken holdning du har til kristendommen, kan du sikkert se hvilket heldig utfall Paulus’ valg fikk for ham. Hans valg med hensyn til hva han anså som verdifullt, gav ham en tilfredshet som verdens rikeste menn og kvinner mangler. Oljemagnaten og mangemillionæren Jean Paul Getty innrømmet: «Penger har ikke nødvendigvis noen forbindelse med lykke. De er kanskje snarere årsak til mangel på lykke.»
En person kan imidlertid hevde å være en kristen og likevel ikke være klar over hva som er av størst verdi. Dette var tilfellet med noen i det første århundre, for Paulus sa om en av sine medarbeidere: «Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær.» (2. Timoteus 4: 10) På et tidspunkt hvor Demas kunne ha hjulpet den fengslede apostelen Paulus, gav han opp og foretrakk det den nåværende verden hadde å tilby ham.
Paulus pekte på at et materialistisk livssyn kunne utsette en kristen for alvorlig fare. Han sa: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær . . . har [mange] påført seg selv mange lidelser.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.
Så du spør kanskje: ’Hvilken rolle bør penger eller eiendeler spille i mitt liv?’ La oss undersøke saken nærmere for å se hvordan du kan komme i besittelse av det som virkelig er av verdi.