Spørsmål fra leserne

◼ Hvordan kunne Jesus være «en gud» som Jehova hadde skapt, når Jehova i Jesaja 43: 10 sier: «Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme»?

Det er velkjent at Jehovas vitner lærer ut fra Bibelen at Jesus er Guds Sønn, skapt av Gud og underordnet sin Far. (Johannes 14: 28; 1. Korinter 11: 3) Men ettersom han er en mektig åndeskapning som tjener som Guds talsmann eller Logos, kan han utmerket godt omtales som «en gud». En rekke bibeloversettelser gjengir Johannes 1: 1 med å si at Logos var «en gud». Das Evangelium nach Johannes (1979) av Jürgen Becker sier for eksempel: «. . . und der Logos war bei dem Gott, und ein Gott war der Logos.» (Oversatt til norsk: «. . . og Logos var hos Guden, og en gud var Logos.»)a

Men som spørsmålet viser, kan det virke som om dette ikke er i overensstemmelse med Jesaja 43: 10, 11, som sier: «Dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme. Jeg, ja jeg alene, er [Jehova], foruten meg er det ingen frelser.»

En oppriktig leser vil få hjelp til å forstå dette ved å legge merke til hvilken sammenheng disse ordene står i. Den allmektige Gud Jehova stilte seg selv opp som en motsetning til de menneskelagde avgudene i de nasjonene som omgav Israel. Jehova spør: «Hvem vil dere da ligne Gud med, hva kan dere nevne som har likhet med ham?» Det er så visst ingen gudebilder som er laget av en gullsmed eller skåret ut av et tre, som kan måle seg med Jehova. (Jesaja 40: 18—20; 41: 7) Slike «guder» kunne ikke ’bre himmelen ut som et slør’, slik Jehova gjorde. (Jesaja 40: 21—26) Jehova kan dessuten forutsi framtiden; nasjonenes avguder kan ikke ’kunngjøre det som en gang skal hende, så vi kan skjønne at de er guder’. (Jesaja 41: 23) Denne tanken blir gjentatt i Jesaja 43: 9, hvor Jehova sier: «La alle folkeslag komme sammen og folkene samle seg! Hvem av dem kan kunngjøre slikt og fortelle oss det som før har hendt? La dem føre fram vitner.» Den Allmektige sier med rette: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» — Jesaja 42: 8.

Sammenhengen viser derfor at den Allmektige utfordrer nasjonenes såkalte guder. Fordi de bare er avguder som ikke har noen som helst guddommelig makt, fortjener de så visst ikke å bli tilbedt; de er ingenting. Jehova fortsetter: «Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe. De som lager gudebilder, duger ikke, deres kjære guder [støpt i metall eller skåret ut i tre] kan ikke hjelpe.» (Jesaja 44: 8—17) Den sammenhengen Jesaja 43: 10 står i, viser derfor at det ikke er tale om Jesus i denne forbindelse; de «guder» det er tale om, er nasjonenes maktesløse avguder.

Ordet «Gud» eller «gud» blir vanligvis brukt om et overmenneskelig vesen som er gjenstand for tilbedelse. Mange forbinder derfor ordet «gud» med enten 1) den Høyeste, den Allmektige, eller 2) en falsk gud, for eksempel en avgud. Men Bibelen viser at ordet kan brukes på andre måter. Dette fremgår av Salme 82: 1, 2. Der blir det skjelnet mellom Gud (Jehova) og menneskelige dommere, som salmisten omtaler som «guder». Senere henviste Jesus til dette skriftstedet. Noen av jødene ville steine ham fordi han hadde omtalt Jehova Gud som sin Far. Da de anklaget ham for at han ’gjorde seg selv til en gud’ (NW), svarte Jesus: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder? De [de menneskelige dommerne] . . . blir altså i loven kalt guder . . . Hvorfor sier dere da til ham som Gud har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?» — Johannes 10: 31—36.

Det er en ubestridelig kjensgjerning at det bare finnes én allmektig Gud, slik apostelen Paulus skrev: «Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange ’guder’ og mange ’herrer’. Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting . . . Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.» (1. Korinter 8: 5, 6) Herren Jesus Kristus er ingen falsk gud, ingen demongud, ikke bare en avgud. Han ’er gjenskinnet av Jehova Guds herlighet’. (Hebreerne 1: 3, NW) Det er derfor passende at Johannes 1: 1 sier at Jesus er «en gud» (NW) eller «av guddomsart» (LB).

[Fotnote]