Ser du «skriften på veggen»?

«Han skjønner selv at hans ende er nær, . . .

Lik skriften på veggen det er.»

MED disse ordene beskrev den irske 1700-tallsforfatteren Jonathan Swift en bankier. Han var omringet av kunder som ville ha pengene sine igjen, og forstod at slutten var nær. I mange hundre år har uttrykket «skriften på veggen» betegnet overhengende fare.

Men den opprinnelige «skriften på veggen» kom til syne for over 2500 år siden, og den hurtige oppfyllelsen den fikk, endret historiens gang. Hvis vi skal undersøke opprinnelsen til uttrykket «skriften på veggen» ytterligere, må vi vende oss til Daniels bok i Bibelen. Det vil hjelpe oss til å forstå verdien av advarsler som finnes i Bibelen, og det bør få oss til å gi akt på en viktig advarsel i vår tid.

Fra maktens tinder . . .

Det er om kvelden den 5. oktober i år 539 f.Kr. Innbyggerne i Babylon drikker og danser. Selv om de medopersiske fiendene står like utenfor byen, ser det ut til at den er trygg. Murene gjør den uinntagelig, så alle kan bare slappe av og ha det hyggelig. Ja, det kan godt være at lydene fra festen gir beleirerne inntrykk av at byen kan holde stand lenge ennå.

I festsalen i slottet ser kong Belsasar stolt ut over alle de betydningsfulle menneskene han har kalt sammen til dette gjestebudet. Han får tjenerne til å hente de karene av gull og sølv som hans bestefar kong Nebukadnesar tok fra Jehovas tempel i Jerusalem flere tiår tidligere. ’La oss drikke vin av disse karene til pris for våre guder!’ kan det være at Belsasar sier. — Daniel 5: 1—4.

. . . til fullstendig undergang

Plutselig blir Belsasar blek av frykt. Midt imot lysestaken like ved veggen kommer det til syne en hånd som skriver fire enkle, men gåtefulle ord. Musikken og dansen opphører. Kongen er skrekkslagen og skjelver i knærne. Hva betyr dette tegnet? Vismennene og astrologene blir budsendt. Den som kan tyde denne skriften, skal bli overøst med æresbevisninger. — Daniel 5: 5—7.

Alle venter engstelig på at vismennene skal si noe, men de er helt rådville. Hvilken dyp mening har denne «skriften på veggen»? Det er ingen som tør prøve seg med en forklaring, og kongen blir enda mer forferdet. — Daniel 5: 8, 9.

Dronningen får høre om det som foregår, og kommer inn i salen. Hun minner Belsasar om at det finnes en fremmed vismann i riket som tidligere har demonstrert sine evner. Dermed blir det sendt bud på Daniel. Han minner modig kongen om det som skjedde med Nebukadnesar mange år tidligere. Så forteller Daniel Belsasar hva som kommer til å skje med ham. Han sier:

«Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel ufarsin.

Og slik skal ordene tydes: Mene — ’tellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det.

Tekel — ’veid’ er du på vekten og funnet for lett.

Peres — ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.» — Daniel 5: 10—28.

En hurtig oppfyllelse

Må Belsasar vente lenge for å finne ut om Daniels ord stemmer? La oss se hva som nå skjer, og ta for oss begivenheter som har mer enn bare historisk interesse.

De medopersiske hærene har gravd kanaler for å lede bort vannet i elven Eufrat, som går gjennom byen Babylon. Kong Kyros har ventet med å gjennomføre sin plan til denne kvelden og håper at babylonerne vil være mindre vaktsomme når mørket faller på. Nå blir kanalene åpnet. Så snart vannstanden i elven er lav nok, strømmer soldatene ned i elveleiet.

I kveld står portene mot elven åpne, sannsynligvis på grunn av overmot. Den medopersiske hæren trenger inn i byen og overrumpler den fullstendig. En avdeling klarer å ta seg inn i slottet, og Belsasar blir drept. Det store babylonske riket har falt. — Daniel 5: 30.

En ødeleggelse som skal komme like plutselig

Nøyaktigheten i Daniels tydning illustrerer alvoret i Bibelens advarsler. Noe som apostelen Paulus senere skrev, viser nemlig at flere viktige begivenheter plutselig skal inntreffe. I sitt første inspirerte brev til de kristne i Tessalonika skrev han: «Når de sier: ’Fred og ingen fare’, da kommer plutselig undergangen [fra Gud] over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna.» — 1. Tessaloniker 5: 3.

Men Daniel og de andre jødene ble reddet da Babylon falt, og det er også mulig å overleve denne kommende ødeleggelsen som Gud skal forårsake. Hvordan? Ved å holde seg åndelig våken og på den måten få Jehovas beskyttelse. «Men dere, brødre,» sa Paulus, «er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv.» — 1. Tessaloniker 5: 4.

Paulus siktet til «Herrens dag», den tid da Gud skal gripe inn overfor menneskene ved hjelp av sitt messianske rike. (1. Tessaloniker 5: 2) Når kan vi vente oss denne «skriften på veggen» — de tegnene som viser at Gud straks skal gripe inn? En tidligere profeti som står i Daniel, kapittel 2, gir oss svaret på det spørsmålet.