Kvinnenes bedrede stilling — et tvilsomt gode?
«I KORTHET er 1980-årenes kvinner bedre utdannet og sunnere og lever et lengre og rikere liv.» Med disse ordene sluttet en tidsskriftartikkel som het «Slik vi var; slik vi er nå». Men kan det være at kvinnenes bedrede stilling i virkeligheten er et tvilsomt gode på grunn av bivirkningene?
Virkninger på ekteskapet og familien
Vi har for eksempel den alminnelige konflikten mellom et godt familieliv og karrierejag. I en rapport stod det: «Det er mye mindre sannsynlig at kvinner i ledende stillinger gir sitt hjemmeliv høy prioritet, enn at deres mannlige likemenn gjør det, og det er dobbelt så stor sannsynlighet for at de blir skilt.» Du lurer kanskje på hvorfor det er slik. En professor i administrasjon ved statsuniversitetet i California sier: «Menn ser på sitt hjem som en støtte, mens kvinner ser det mer som en byrde. En mann kommer hjem, og han slapper av; det er det han har arbeidet for. Men for kvinner betyr det en ekstra arbeidsbyrde.»
Dette gjelder ikke bare kvinner i ledende stillinger. Sovjetiske kvinner har vært ute i arbeidslivet en generasjon lenger enn kvinner i vestlige land. De synes fremdeles det er en byrde å ha både en jobb og en familie å ta seg av. En sovjetisk redaktør sier: «Kvinner er familiens hjerte og må være varmere for å skape den varme og kjærlige atmosfæren.» Så de har en dobbel byrde, mens mange ektemenn ikke gjør noe husarbeid.
En annen årsak til konflikt blir belyst av en av storfinansens mest fremgangsrike kvinner i USA. Hun sier: «Arbeid er avkobling for meg», og hun tilføyer: «Jeg liker det jeg gjør, og jeg pleier ikke å slå av på kravene» — ikke engang overfor familien. Familiens velvære er avhengig av at mannen ser etter de to barna deres, selv om han er forretningsmann. Omgangsfellene hennes sier at hennes altoppslukende interesse «helt tydelig ikke er bra for forholdet til de andre i familien».
Det forholder seg på lignende måte med en av vår tids statsministere. Familien hennes fikk ikke særlig oppmerksomhet på grunn av de politiske ambisjonene hun hadde. Barna hennes bodde ofte hos onkelen sin under oppveksten, for «noe av det [de] likte best, var simpelthen å sitte ned til måltidene som en familie, noe som aldri var lett å få til» hjemme.
Da fire av Europas fremste kvinner i ledende stillinger nylig ble intervjuet, fortalte en av dem at den 12 år gamle datteren hennes nesten utelukkende ble oppdratt av mannen hennes. En annen av dem sa at hun kunne ta seg av barna sine bare i helgene. Ifølge nyhetsmeldinger bemerket publikum at tre av disse kvinnene manglet menneskelighet.
Det er naturligvis noen kvinner som er ute i arbeidslivet av ren og skjær nødvendighet, kanskje fordi ektemannen er død eller har forlatt familien. Så for slike kvinner er det nok et delvis gode å kunne finne seg en jobb, men de må også hanskes med de negative sidene.
Negative virkninger
At kvinnenes endrede stilling har vært et tvilsomt gode, forstår vi når vi ser hva det ofte fører til når en kvinne tjener bedre enn mannen, eller får en jobb som gir høyere status enn hans. Ifølge terapeuter blir denne utviklingen «et betydelig og åpenbart kritisk punkt i flere og flere ekteskap». En ektemann beklaget seg på denne måten, som er ganske typisk: «Forstandsmessig applauderer jeg suksessen hennes. Men følelsesmessig føler jeg meg ille til mote. Jeg føler at jeg blir sviktet. Og jeg har skyldfølelse fordi jeg er så oppbrakt.» Hvis både mann og kone i et kristent ekteskap for tiden må være ute i arbeidslivet, kan kjærlige drøftelser og omtanke bidra til å redusere slike negative følelser og virkninger. — 1. Peter 4: 8.
Noe annet som viser at kvinnenes fremgang er et tvilsomt gode, er den vekt mange feminister legger på det som først og fremst er til deres egen fordel. Boken The Coming Matriarchy henleder oppmerksomheten på den tiden da verden kommer til å bli styrt av kvinner som er selvopptatt, og som spør: «Hvilken fordel har jeg av det?» Det er interessant å merke seg at den tidligere omtalte kvinnelige finansieren uttrykte det omtrent slik; hun var ikke interessert i å hjelpe andre oppover på den sosiale rangstigen med mindre hun tjente på det. Hun innrømmet: «Jeg er for opptatt av profitt.» Hvor forstandig er det, i betraktning av den veiledningen Jesus kom med? I Bergprekenen sa han: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» «Vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv.» (Matteus 7: 12; 6: 34) Kristne kvinner bestreber seg på å ha Jesu syn på slike ting.
Hva med Bibelens moralnormer?
Det mest negative ved kvinnenes endrede stilling er uten tvil at moralnormer blir undergravd. Kvinnesakskvinner snakker sjelden om Gud og religion, og når de gjør det, er de som regel kritiske. Mange kvinner som venter med å gifte seg på grunn av sin karriere, mener at det ikke er nødvendig å være gift før en har seksuelle forbindelser.
En negativ tendens innen kvinnebevegelsen er at kvinnene støtter lesbisitet. I 1971 vedtok den amerikanske kvinneorganisasjonen NOW (National Organization of Women) på sitt årsmøte: «At NOW er klar over at lesbiske kvinner blir undertrykt dobbelt så mye som andre kvinner, at en kvinnes rett til sin egen person innbefatter retten til å bestemme og gi uttrykk for sin egen seksualitet og til å velge sin egen livsstil, at NOW betrakter undertrykkelsen av lesbiske kvinner som noe som med rette gir grunn til bekymring innen kvinnesaken.» Men les Guds dom i Romerne 1: 26, 27. Noe som dessuten ofte går hånd i hånd med feministenes syn på lesbisitet, er at de går inn for selvbestemt abort. Billups Percy, som er universitetslærer i rettsvitenskap, sa treffende: «Å betrakte tilintetgjørelsen av fosteret som bare et annet kirurgisk inngrep er det samme som å ignorere flere hundre års kriminologi, teologi og moralfilosofi.»
I en amerikansk rapport kommer det fram at antall alvorlige forbrytelser begått av kvinner har økt langt hurtigere enn antall forbrytelser begått av menn. Mellom 1974 og 1979 økte antall kvinner som ble arrestert for svindel i USA, med nesten 50 prosent, men økningen var bare 13 prosent blant menn. Antall kvinner som begikk underslag, økte også med 50 prosent, men det økte bare med 1,5 prosent for menn. Antall kvinner som ble arrestert på grunn av forfalskning, økte med 27,7 prosent, men med mindre enn ti prosent blant menn. Kvinnenes endrede stilling har tydeligvis ikke ført til fullstendig tilfredshet.
Bruken av tobakk har også økt blant kvinner. Lungekreft som skyldes røyking, er nå i ferd med å avløse brystkreft som den kreftformen som fører til døden for flest kvinner. I løpet av ett år var tobakksrøyking årsak til 25 prosent av alle dødsfallene blant kvinner som døde av kreft, og prosentandelen øker med sju prosent hvert år.
En tilfredsstillende framtid — hvordan?
Kan en jobb eller en karriere gi de fleste kvinner fullstendig tilfredshet i livet? Tydeligvis ikke. Det er det flere og flere som finner ut. Hilary Cosell, forfatteren av Woman on a Seesaw: The Ups and Downs of Making It, kom inn på dette problemet i en artikkel hvor hun spurte: «Når kvinner hadde feilet før med hensyn til ekteskapet, morsrollen og husstellet, kan det da være at de feiler igjen med hensyn til yrke, karriere og suksess?» Hun spør også: «Kan vi virkelig gjøre alt det mødrene våre gjorde, og attpåtil alt det fedrene våre gjorde?»
Megan Marshall sier i The Cost of Loving at «den fasade som den yrkesmessige dyktighet utgjorde, bare såvidt skjulte de private sårene: ulykkelige kjærlighetsforhold, tvangsmessig umoral, lesbisk eksperimentering, aborter, skilsmisse og ren og skjær ensomhet». Hun forteller at kvinnebevegelsen brakte «myten om uavhengighet» til verden, men for de fleste er ikke dette noen løsning.
Megan Marshall avslutter med å si at «vi må tro på den langvarige kjærlighet som et godt ekteskap beskytter», at «mennesket ikke eksisterer isolert fra andre», og at «vi må finne andre å dra omsorg for, og som vil dra omsorg for oss». Dette får oss til å tenke på det den største Lærer som noen gang har levd på jorden, Jesus Kristus, sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Ja, menneskene har lett for å gå fra den ene ytterlighet til den andre. At kvinnenes bedrede stilling i vår tid er et tvilsomt gode, understreker det profeten Jeremia sa: «Vandringsmannen [kan] ikke selv . . . styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Når kristne kvinner vet hvilke forandringer som har funnet sted (og hvilke fordeler og ulemper dette har medført), kan de bedre forstå hvor viktig det er å følge Guds veiledning. Erfaring har vist at den er «dyrebarere enn gull». Det «gir stor lønn» å følge hans rettledning. — Salme 19: 8—12.