Hvordan var bena hans festet?
«KNOKLENE til en korsfestet er avdekket.» Husker du en lignende overskrift fra januar 1971? Det gjør du muligens, for avisene trykte en rekke artikler om nye «beviser» når det gjaldt korsfestelse.
Den nevnte artikkelen begynte slik: «Jerusalem, 3. jan. (Reuter) — Israelske arkeologer som avdekket de første synlige beviser for en korsfestelse, sa i dag at funnet kan tyde på at Jesus Kristus kan ha blitt korsfestet i en annen kroppsstilling enn den som vanligvis er blitt fremstilt på det tradisjonelle korset.»
Var dette nye beviser som brakte klarhet i hvordan jøder på Jesu tid ble henrettet på et kors eller en pæl? Hvilken slutning kunne arkeologene trekke av offerets kroppsstilling? Hadde dette noe med Jesu død å gjøre? Og hvor pålitelige var disse bevisene?
En nagle i hælene
I 1968 ble noen gravhuler oppdaget ved en tilfeldighet i nærheten av Jerusalem. Blant knoklene, som var blitt begravd på nytt, fant man noe som syntes å være et enestående funn — hælben som var gjennomboret av en rusten nagle. Dr. Nico Haas, en anatom og antropolog ved Hadassah medisinske fakultet ved det hebraiske universitet, ledet en undersøkelse av disse knoklene. Det ansette tidsskriftet Israel Exploration Journal (1970, bind 20, sidene 38—59) offentliggjorde resultatene av undersøkelsen, som ledet til noen sensasjonelle avisartikler. Hvilke konklusjoner hadde man kommet fram til på bakgrunn av denne undersøkelsen?
Dr. Haas fortalte at det som var funnet, var knoklene til en mann som ble henrettet på et kors i det første århundre. Det så ut til at offerets hæler var blitt naglet sammen til en opprettstående pæl, men at naglen hadde truffet en kvist og var blitt bøyd. Slektningene til den henrettede jøden hadde derfor vanskeligheter med å trekke ut naglen, og offeret ble gravlagt med naglen i hælen. Siden naglen gjennomboret begge hælbena, og siden det virket som om mannen var henrettet med leggbena i en spesiell vinkel, mente dr. Haas at offeret sannsynligvis ble henrettet i den kroppsstilling som blir illustrert nedenfor. (Dr. Haas mente også at en skramme på en av knoklene i armen tydet på at mannens arm var blitt naglet fast til et tverrstykke.) Du har kanskje sett en slik tegning i en avis- eller bladartikkel. Mange var begeistret over disse nye opplysningene om hvordan Jesus døde.
Men igjen gjør du rett i å spørre: Var disse bevisene pålitelige, og kastet de egentlig nytt lys over den måten Jesus døde på?
Hælene undersøkt på nytt
I løpet av de neste årene begynte noen kjente vitenskapsmenn, deriblant professor Yigal Yadin, å trekke Haas’ slutninger i tvil. Israel Exploration Journal (1985, bind 35, sidene 22—27) offentliggjorde til slutt artikkelen «En ny vurdering», som var skrevet av antropologen Joseph Zias (det israelske institutt for oldsaker og museer) og Eliezer Sekeles (Hadassah medisinske fakultet ved det hebraiske universitet). De hadde undersøkt det opprinnelige bevismaterialet, fotografier, avstøpninger og røntgenbilder av knoklene. Noe av det de kom fram til, vil kanskje overraske deg:
Naglen var kortere enn Haas hadde oppgitt, og ville derfor ikke ha vært lang nok til å feste de to hælbena til treet. Noen av knoklene var dessuten ikke riktig identifisert. Man hadde ikke funnet knokler fra den andre hælen; naglen gjennomboret bare én hæl. Enkelte benfragmenter stammet uten tvil fra et annet menneske. Skrammen på knoklene i armen var «ikke overbevisende» vitnesbyrd om at den var blitt naglet til et tverrstykke; ’to lignende merker ble i virkeligheten funnet også på et leggben; ingen av disse merkene har noen sammenheng med en korsfestelse’.
Hva ble konklusjonen etter denne nye undersøkelsen? «Både den første og den siste rekonstruksjonen av korsfestelsen [som Haas foretok] er en teknisk og anatomisk umulighet i betraktning av det nye bevismaterialet . . . Vi fant ikke fragmenter av det venstre hælbenet, og beregninger viser at naglen bare kunne ha festet det ene hælbenet . . . Mangelen på skader på underarmen og mellomhånden tyder på at armene til den dødsdømte snarere var blitt bundet enn naglet fast.» Illustrasjonen nederst på siden viser hvordan Zias og Sekeles forestiller seg mannens kroppsstilling da han ble henrettet.
Hva med Jesus?
Hva forteller dette oss om den måten Jesus døde på? I virkeligheten svært lite. Jesus ble for eksempel etter all sannsynlighet henrettet på en opprettstående pæl uten tverrstykke, slik vi drøftet på side 23. Ingen kan i dag vite med sikkerhet hvor mange nagler som ble brukt i Jesu tilfelle. The International Standard Bible Encyclopedia (1979, bind 1, side 826) sier: «Det nøyaktige antall nagler som ble brukt . . . er blitt gjenstand for omfattende spekulasjon. I de tidligste fremstillinger av Jesu korsfestelse er føttene naglet fast hver for seg, men i senere versjoner ble de lagt over hverandre og festet til pælen med én nagle.»
Vi vet at hendene eller armene hans ikke bare var bundet, for Tomas sa senere: «Får jeg ikke se merket efter naglene på hans hender.» (Johannes 20: 25, LB) Det at flertallsformen «naglene» blir brukt, kan sikte til at Jesus ble pælfestet med en nagle gjennom hver hånd, men det kan også sikte til naglemerkene på ’hendene og føttene hans’. (Se Lukas 24: 39.) Vi vet ikke nøyaktig hvor naglene gjennomboret ham, selv om det tydeligvis var i nærheten av hendene. Den bibelske beretning gir ganske enkelt ingen detaljerte opplysninger, og det er heller ikke nødvendig. Det at vitenskapsmennene, som har kunnet undersøke knoklene som ble funnet i nærheten av Jerusalem i 1968, ikke kan si med sikkerhet i hvilken stilling denne mannen ble henrettet, viser dessuten at funnet ikke kaster nytt lys over i hvilken stilling Jesus ble henrettet.
Vi erkjenner derfor at tegninger av Jesu død i våre publikasjoner, for eksempel den du finner på side 24, bare gjengir en tegners oppfatning av situasjonen basert på logiske slutninger. Tegningene gjør ikke krav på å være anatomisk korrekte i enhver henseende. Det er ikke nødvendig at de gjenspeiler vitenskapsmennenes skiftende og motstridende meninger, og de er helt og holdent fri for alle religiøse symboler som stammer fra gammel hedendom.