Hvorfor tiltar interessen for spiritisme?

EN MANN som heter Frans, er en av de bærende krefter i et protestantisk kirkesamfunn. Hvis kirken trenger hjelp til noe arbeid, står han øyeblikkelig til tjeneste. En kvinne som heter Wilhelmina, er også gudfryktig. «Jeg må jo gå i kirken,» sier hun, og dermed går hun. En annen kvinne, Esther, er en like regelmessig kirkegjenger og forsømmer aldri å be sine daglige bønner. Disse tre menneskene har dessuten noe annet til felles — de er også spiritistiske medier.

De tre som er nevnt ovenfor, og som bor i Surinam, er ikke alene om sine interesser. Over hele verden er det stadig flere som beskjeftiger seg med spiritisme. Følgende opplysninger sier noe om dette: Bare i De forente stater kommer det ut omkring 30 tidsskrifter med et samlet opplag på over ti millioner eksemplarer, som dreier seg om forskjellige psykiske fenomener. Anslagsvis to millioner mennesker i Storbritannia har interesser som går i samme retning. En undersøkelse som nylig ble foretatt i Nederland, viser at mange av dem som tror på overnaturlige fenomener, bor i storbyer, har høy utdannelse og er unge. Innbyggere i Afrika, Asia og Latin-Amerika kan dessuten bevitne at spiritisme er blitt et fast innslag i det daglige liv i mange land. På denne bakgrunn er det lett å forstå at forfatterne John Weldon og Clifford Wilson trekker følgende konklusjon i en bok om okkultisme: «En rekke forskjellige observatører mener tydeligvis at vi befinner oss i en tid da interessen for det okkulte blomstrer som aldri før.» — Occult Shock and Psychic Forces.

Ja, spiritisme og annen okkultisme — astrologi, hypnotisme, parapsykologi, ekstrasensorisk persepsjon, magi, drømmetydning og så videre — trekker til seg mennesker fra alle samfunnslag. Hvorfor er det slik?

Det kan delvis skyldes at noen av kristenhetens kirkesamfunn ikke bare unnlater å ta avstand fra spiritismen, men også godkjenner den. De mener at det kan være mulig å komme Gud nærmere ved å søke kontakt med åndeverdenen.

Vi kan belyse dette med et eksempel ved å fortelle om Izaak Amelo, en 70 år gammel handelsmann i Surinam. I sju år var han et vel ansett medlem av kirkerådet og samtidig et kjent spiritistisk medium. Han forteller: «Hver lørdag kom hele kirkerådet sammen utenfor landsbyen for å søke åndenes bistand. Vi holdt på hele natten. På morgenkvisten holdt hjelpepresten øye med klokken, og i femtiden gav han oss tegn til å slutte. Deretter tok vi et bad, skiftet klær og begav oss til kirken — akkurat i tide til morgengudstjenesten. I alle disse årene hørte vi aldri et misbilligende ord fra sognepresten.»

Den nederlandske professor R. van Lier, som har studert forbindelsen mellom spiritismen og kirkene i Surinam, bekrefter at mange betrakter spiritismen som en «utfyllende religion». I en avhandling som nylig er utgitt av universitetet i Leiden, bemerker han at spiritismen er anerkjent som «en del av en bred religiøs bevegelse som står side om side med kristendommen».

Men du stiller deg kanskje følgende spørsmål: Er det at spiritismen blir akseptert av visse kirkesamfunn i kristenheten, noen garanti for at den også blir godkjent av Gud? Vil en komme Gud nærmere hvis en får kontakt med åndeverdenen? Hva sier egentlig Bibelen om spiritisme?

[Bilde på side 3]

Izaak Amelo forteller at et helt kirkeråd deltok i spiritistiske seanser