Hvordan du kan få sanne venner

«DEN som vil ha en venn, må være en venn,» skrev den amerikanske dikteren Emerson. Vennskap er et tosidig forhold som krever vilje til å gi. Innadvendte mennesker og folk med egoistiske tendenser har vanskelig for å få sanne venner. Men de kan klare det, som vi skal se.

Et sant vennskap vokser fram av kjærlighet, for kjærligheten appellerer til andre. Men noen har vanskelig for å skaffe seg venner. Hvordan kan de overvinne sin vanskelighet?

«Vær flink til å lytte. Få andre til å snakke om seg selv.» Dette rådet kommer fra Dale Carnegie. Når fremmede møtes, for eksempel i et større selskap, hvem er det da som knytter til seg nye venner? Det er ikke pratmakerne, men de som viser varm interesse for andre, som får dem til å uttale seg og hører etter hva de har å si. Det å huske navn og interessante detaljer i forbindelse med nye bekjentskaper kan også bane veien for vennskap.

I en bok om de grunnleggende elementer i forbindelse med god kommunikasjon mellom mennesker anbefaler Kim Giffin og Bobby R. Patton at man selv er åpen og ærlig. De sier: «Hvis et menneske skal bety noe for deg, må du vite noe om ham/henne som er av interesse for deg . . . Vær alltid åpen og likefram . . . Du må være oppriktig overfor vedkommende.» — Fundamentals of Interpersonal Communication.

Sanne venner er ikke bare oppriktige, men også hensynsfulle. De er ikke påtrengende og oppfører seg ikke som om de eier hverandre. De forstår hverandre og oppfatter hverandres synspunkter og kan derfor vise empati. Etter hvert som vennskapet vokser, åpner de sitt hjerte for hverandre og blir ikke bare sanne venner, men også nære venner. Ikke alle sanne venner er nære venner. Jesus Kristus, det vennligste menneske som noen gang har vært på jorden, fikk mange venner, men bare noen ganske få var hans virkelig nære venner. — Markus 9: 1—10; Lukas 8: 51.

Boken som lærer oss om sant vennskap

Bibelen overgår alle andre bøker som handler om vennskap. Den sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på trengselen.» (Ordspråkene 17: 17, NW) Sanne venner er medfølende og står klar til å hjelpe når det oppstår problemer. Her følger et fint eksempel på dette — en beretning om noe som skjedde i fortidens Israel.

En gang det var hungersnød, drog en mann i Juda til Moab sammen med sin kone, No’omi. Etter en tid døde mannen. De to sønnene deres ble senere gift med de moabittiske pikene Rut og Orpa. Så døde sønnene, og de tre enkene satt alene igjen. No’omi bestemte seg for å vende tilbake til Juda, og hennes to svigerdøtre slo følge med henne. Da de var kommet et stykke på vei, oppfordret No’omi de unge kvinnene til å dra tilbake og finne seg nye menn blant sitt eget folk. Orpa fulgte oppfordringen, men Rut stod fast ved at hun ville følge med No’omi. Hvorfor gjorde hun det? Fordi hun var noe langt mer enn en svigerdatter — hun var også en sann venn. Hun var blant annet så medfølende at hun ikke ville la den eldre, barnløse enken dra videre alene. — Rut 1: 1—17.

Rut viste virkelig empati, godhet, lojalitet og kjærlighet. Dette er de egenskapene som sant vennskap bygger på. Men det var også noe annet som spilte inn i Ruts forhold til No’omi.

Vennskap på et høyere plan

Da No’omi forsøkte å overtale Rut til å dra tilbake, sa Rut: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg . . . For dit du går, vil jeg gå . . . Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut 1: 16) Rut hadde tidligere vært hedning, men No’omi hadde hjulpet henne til å bli kjent med og lære å elske den sanne Gud, Jehova. Deres felles tro ble et sterkt åndelig bånd som bandt de to kvinnene sammen som sanne venner. Og Jehova velsignet dem med en ny familie. Rut giftet seg etter en tid med Boas, en velstående jordbruker i Juda. De fikk sønnen Obed, som ble bestefar til kong David. — Rut 4: 13—22; Matteus 1: 5, 6.

En slik åndelig faktor bringer et vennskap opp på et høyere plan. På hvilken måte? Både Rut og No’omi tilbad Jehova, «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mosebok 34: 6) «Gud er kjærlighet», og hvis vi tilber ham oppriktig i ånd og sannhet, vokser også vår kjærlighet til ham og til våre medmennesker. (1. Johannes 4: 8; Johannes 4: 24) Det fører til at vi forandrer oss. Vi utvikler en vennskapelig interesse for andre, spesielt for ydmyke og lidende mennesker av alle raser. De som er innadvendte, blir på denne måten mindre opptatt av seg selv. De som har egoistiske tilbøyeligheter, lærer å vise omtanke for andre. Vi begynner å bære Guds ånds frukter — «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». — Galaterne 5: 22, 23.

Disse egenskapene hjelper oss til å utvikle den viktige evnen til å tilgi andre deres feil og svakheter — «ikke sju ganger, . . . men . . . sytti ganger sju», som Jesus sa. (Matteus 18: 21, 22) Mange vennskap strander på dette punkt. Men Jesus Kristus både forkynte og praktiserte denne lære. Gang på gang tilgav han sine ufullkomne disipler når de feilet. Peter fikk til og med tilgivelse da han begikk den skammelige handlingen å fornekte sin Herre. — Matteus 26: 69—75.

En slik åndelig utvikling fører til en stadig utvidelse av vennekretsen. Til slutt oppdager vi at vi tilhører en stor, verdensomfattende familie hvor alle er venner. Vi oppdager også at disse vennene stort sett følger høyere normer enn de vennene vi hadde før. En forholdsvis ny tilbeder av Jehova forteller at hans tidligere venner påvirket ham til å drikke og forsømme kone og barn. Nå viser han derimot stor omtanke for sin familie. Han har dette å si om sine mange nye venner som har den samme tro på Jehova: «Hvis jeg har et problem, vet jeg at jeg kan ringe til hvem som helst av dem, og at de med glede vil hjelpe meg.»

En annen mann hadde tidligere hatt venner som stort sett bare snakket om biler og jenter. Da han begynte å tilbe Jehova og fikk mange nye, likesinnete venner, innså han hvor «tomme og innholdsløse» de gamle samtalene hadde vært. Han ble overveldet av den «spontane, ekte og kjærlige interesse» som de nye vennene viste ham.

Våre beste venner

Alle disse menneskene og flere millioner med dem utgjør en verdensomfattende, ikke-politisk familie hvor alle er venner på tvers av nasjonale, rasemessige og sosiale skillelinjer. De utgjør et sant brorskap i likhet med de første kristne. (3. Johannes 14) Denne familien holdes sammen av det som også bandt Rut og No’omi til hverandre, nemlig den rene tilbedelsen av Jehova Gud. De erkjenner alle ydmykt og takknemlig at Jehova og Jesus Kristus er deres beste venner.

’Går det an å betrakte den allmektige Gud og hans Sønn som sine venner,’ spør du kanskje. Er ikke det ubeskjedent? Bibelen sier: «Abraham trodde Gud, . . . og han ble kalt ’Guds venn’.» Dette var et utslag av nåde eller ufortjent godhet. Jehovas Ord sier også: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» — Jakob 2: 23; 4: 6.

Noen mener kanskje at de er så store syndere at de umulig kan nyte et slikt privilegium. Men Jakob sier videre: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn! Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.» — Jakob 4: 8, 10.

Jesus sa: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» Han understreket også at de største budene er de som pålegger oss å ’elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand og å elske vår neste som oss selv’. (Johannes 15: 14; Matteus 22: 37—40) Hvis vi gjør dette, kommer vi til å få mange sanne venner. Samtidig blir vi skikket til å motta et annet stort privilegium — evig liv på en renset jord under Guds rikes styre. (Matteus 6: 9, 10) Som Jesus sa: «Det han [Jehova] vil med sin befaling, er evig liv.» — Johannes 12: 50.

Vil du ta imot hjelp av Jehovas vitner? Som de vennligsinnete menneskene de er, vil de gjerne besøke deg og drøfte dette viktige spørsmålet med deg uten at det skal koste deg noe. De kan hjelpe deg til å få mange sanne venner.

[Ramme på side 6]

Noen retningslinjer for alle som søker sanne venner

Vær nøye med hvem du omgås.

Vis varm interesse for andre og vær flink til å lytte.

Vær sammen om forskjellige aktiviteter — felles erfaringer styrker vennskapet.

Vær alltid likefram, åpen og ærlig.

Vis empati og medfølelse når andre har problemer.

Vær villig til å tilgi når dine venner begår feil eller støter deg — ikke mindre enn «sytti ganger sju» ganger. — Matteus 18: 22.

Vær lojal mot dine venner og forsvar dem hvis de blir baktalt eller utsatt for urettferdig kritikk.

Venner som tilber Jehova sammen, styrker sitt vennskap i høy grad.

[Bilde på side 7]

Rut ville ikke forlate No’omi, for vennskapet mellom de to hadde et solid åndelig grunnlag. Har du slike sanne venner?