La oss gjøre opp vår sak med Gud

«Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.» — JESAJA 1: 18.

1, 2. a) Hvilket inntrykk kunne du få hvis noen sa: «Kom, la oss resonnere med hverandre»? b) Hvorfor bør vi ikke tro at det er mulig å forhandle seg fram til et kompromiss med Gud?

HVIS det var et spent forhold mellom deg og en annen på grunn av en feil som var begått, eller en uvennlig handling eller bemerkning, hvordan ville du da reagere hvis den andre sa: «Kom nå og la oss resonnere med hverandre»? Disse ordene kunne oppfattes som et forslag om å komme sammen og forhandle seg fram til et kompromiss som innebar innrømmelser fra begge sider. Begge parter kunne legge fram sine synspunkter, og begge kunne deretter kanskje innrømme et visst mål av skyld eller medgi at det foreligger misforståelser.

² Men kan du tenke deg at Skaperen ut fra slike forutsetninger ville si: «Kom nå og la oss resonnere med hverandre,» som det heter i Jesaja 1: 18 ifølge mange bibeloversettelser? Det ville være en umulig tanke. Ingen kan vente å få anledning til å «gå i rette med» (EN) Jehova eller forhandle seg fram til et kompromiss med ham, som om han skulle ha grunn til å innrømme feil. Hva er det da Jesaja 1: 18 krever av dem som ønsker å oppnå fred med Gud?

3. Hva er den egentlige betydningen av det hebraiske ordet som av og til blir oversatt med «resonnere med hverandre» eller «gå i rette med hverandre» i Jesaja 1: 18?

³ Det hebraiske ordet som er blitt oversatt med «resonnere med hverandre» og «gå i rette med hverandre», betyr først og fremst «avgjøre, dømme, bevise». Det har et juridisk anstrøk og sikter til noe mer enn at to personer bare resonnerer med hverandre. Det innebærer at det treffes en avgjørelse.a (1. Mosebok 31: 37, 42; Job 9: 33; Salme 50: 21; Jesaja 2: 4) Et filologisk verk gir følgende definisjon: «å ha rett; å resonnere; å påpeke hva som er rett og sant». (Wilson’s Old Testament Word Studies) Gud befalte: «Kom, la oss gjøre opp vår sak!»

4—6. Hvem var Jesaja, og når virket han som profet?

⁴ Jehova Gud benyttet profeten Jesaja til å overbringe dette vektige budskapet. Hvem var så Jesaja, og hvorfor var hans budskap så betimelig da han kom med det? Hvordan kan det også være til hjelp for oss?

⁵ Når ordet «profet» blir nevnt, er det mange i vår tid som umiddelbart ser for seg en asketisk ung mann som forfekter et vrengebilde av virkeligheten. Andre tenker kanskje på en gammel original som oppkaster seg til dommer over de rådende forhold. Men ingen av disse beskrivelsene passer på den likevektige og fornuftige mannen som het Jesaja, og som Jehova Gud benyttet til å skrive den bibelske boken som bærer Jesajas navn.

⁶ «Jesaja, sønn av Amos», bodde i Juda og tjente Jehova aktivt «i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda» — altså i over 40 år. I sin beskjedenhet gav ikke Jesaja så mange opplysninger om seg selv. Ifølge tradisjonen skal han ha vært i slekt med kongefamilien i Juda. Vi vet med sikkerhet at han var familiefar, og at hans kone fødte ham to sønner. Det er mulig at han giftet seg på nytt etter at hun døde, og at han fikk enda en sønn, som av profetiske grunner fikk navnet Immanuel. — Jesaja 1: 1; 7: 3, 14; 8: 3, 18.

7. Hvorfor bør vi være interessert i Jesajas profeti?

⁷ Det er visse likhetstrekk mellom Jesajas tid og vår tid. Som du vet, lever vi i en tid med internasjonal spenning, med kriger og krigstrusler. Religiøse og politiske ledere som utgir seg for å tjene Gud og vil være forbilder for andre, blir med jevne mellomrom omtalt i avisene i forbindelse med økonomiske og moralske skandaler som de er implisert i. Hvordan ser Gud på slike ledere, og spesielt når de oppfattes som kristne? Hvordan vil det gå med dem og deres etterfølgere? I Jesajas bok finner vi guddommelige uttalelser som er høyst aktuelle i forbindelse med slike forhold i vår tid. Vi finner også opplysninger som kan hjelpe hver enkelt av oss i våre personlige bestrebelser for å tjene Gud.

En profet for et folk som var tynget av skyld

8. Hva inneholder Jesajas bok, og hvilken stil er den skrevet i?

⁸ Når du leser Jesajas bok, vil du finne budskaper om Judas og Jerusalems skyld, historiske detaljer om fienders inntog i landet, forutsigelser om at folkene i de omkringliggende landene skulle lide nederlag, og oppmuntrende profetier om Israels gjenreisning og frelse. Boken er skrevet i en levende og fengslende stil. Dr. I. Slotki sier: «Filologer er fulle av lovord om Jesajas lysende fantasi og hans levende og malende beskrivelser, hans mesterlige bruk av kraftfulle metaforer, bokstavrim og halvrim og den fine likevekten og rytmen i hans setninger.» La oss nå spesielt undersøke åpningsbudskapet i første kapittel i Jesajas bok.

9. Hva vet vi om når første kapittel i Jesaja ble skrevet, og om forholdene på den tiden?

⁹ Profeten oppgir ikke nøyaktig når han skrev dette kapitlet. Jesaja 6: 1—13 daterer seg fra det året da kong Ussia døde. Hvis Jesaja nedtegnet sine innledende kapitler før dette tidspunkt, er det derfor mulig at de gjenspeiler hvordan situasjonen var under overflaten mens Ussia var konge. Om Ussia (829—777 f.Kr.) sies det generelt at han «gjorde det som var rett i [Jehovas] øyne», og Gud velsignet derfor hans styre med velstand. Men vi vet at ikke alt var vel og bra, for «folket fortsatte å slakte og ofre på haugene» før Gud slo Ussia (eller Asarja) med spedalskhet fordi han hovmodig dristet seg til å ofre røkelse i templet. (2. Krønikebok 26: 1—5, 16—23; 2. Kongebok 15: 1—5) Den ondskap som ulmet under overflaten på Ussias tid, kan ha vært spiren til de onde frukter som er omtalt i forbindelse med hans sønnesønn kong Akas (762—745 f.Kr.), og det kan også ha vært disse forholdene Jesaja beskrev. Men en nøyaktig datering av første kapittel er mindre viktig enn å forstå hva det var som fikk Gud til å si: «La oss gjøre opp vår sak!»

10. Hvordan var forholdene i Juda i kong Akas’ regjeringstid, og spesielt blant de ledende menn?

¹⁰ Jesaja forkynte frimodig: «Ve det syndige folk, et folk som er tynget av skyld, ætlinger av ugjerningsmenn, sønner som bare gjør ondt. De har gått bort fra [Jehova], har foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen. . . . Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt. Fra fot til hode er ingen ting helt.» (Jesaja 1: 4—6) Det som særpreget kong Akas’ 16 år lange regjeringstid, var en utbredt avgudsdyrkelse. Han «lot sine sønner gå gjennom ilden [han brente dem altså som offer], en avskyelig skikk som han overtok etter de [utdrevne] folkeslag . . . Han slaktet og brente offerdyr på haugene og høydene og under hvert frodig tre». (2. Krønikebok 28: 1—4; 2. Kongebok 16: 3, 4) Urettferdighet, bestikkelser og umoral florerte blant de ledende menn, som hadde passet bedre som herskere i fortidens Sodoma. (Jesaja 1: 10, 21—23; 1. Mosebok 18: 20, 21) Gud kunne selvfølgelig ikke godkjenne dem. Og hvordan ville det gå med folket når det hadde slike ledere?

11. Hvordan skal vi forstå Jesaja 1: 29, 30?

¹¹ Profeten Jesaja viser hvilken sørgelig tilstand folket befant seg i, ved å fortelle om de hellige trærne og hagene hvor de frembar avgudsoffer og brente røkelse for hedenske guddommer. De skulle få skam av «eikene». (Jesaja 1: 29; 65: 3) Jesaja benyttet seg av uttrykk som gjelder trær og hagebruk, da han fortalte hvordan det skulle gå med avgudsdyrkerne: «Dere skal bli som en eik med vissent løv, som en hage uten vann.» (Jesaja 1: 30) Ja, de som sviktet Jehova, skulle «gå til grunne». De skulle bli som stry (brennbare trevler av linhalm), og deres avguder skulle bli en gnist, og begge deler skulle brenne opp. — Jesaja 1: 28, 31.

12, 13. Hvilke likhetstrekk er det mellom vår tid og Jesajas tid?

¹² Sammenlign nå forholdene på den tiden med situasjonen i vår tid. I løpet av en måneds tid kunne avisene i De forente stater gi følgende opplysninger. En fremtredende presidentkandidat trakk seg fordi han ble skandalisert på grunn av sine «kvinnehistorier». En framstående prest ble avsatt etter å ha innrømmet at han hadde begått ekteskapsbrudd, og etter å ha blitt beskyldt for å ha gjort seg skyldig i homoseksuelle handlinger, vært med på konebytte og begått økonomiske misligheter for å kunne kjøpe andres taushet. (Ifølge bladet Time for 11. mai 1987 skulle han ha «kanalisert hele 4,6 millioner dollar til seg selv siden 1984».) I fjor ble abbeden av Rein i Østerrike ’avsatt og anklaget for å ha sløst bort 40 millioner kroner på en jakthytte og på selskaper som ble arrangert for medlemmer av den tidligere herskerslekt og på unge kvinner av mindre fornem bakgrunn’. Du kunne sikkert selv nevne flere eksempler som gjelder andre ledere. Hvordan tror du Gud ser på dem?

¹³ Blant folk i sin alminnelighet er det en tiltagende tendens til å samle seg om ytterpunktene på det religiøse område. Noen tar helt avstand fra religion på grunn av avsky eller likegyldighet. Bare tre prosent av befolkningen i Storbritannia deltar for eksempel i statskirkens gudstjenester. På den andre siden finner vi grupper som er preget av ekstremt sterk religiøsitet. Dette gir seg utslag i en økende tilslutning til karismatiske trossamfunn som appellerer til mange på det følelsesmessige plan ved å legge vekt på «frelse», tungetale og «helbredelse» av syke. Mange strømmer til forskjellige helligdommer i håp om å oppleve mirakler. Andre bringer store offer ved å utføre forskjellige «troshandlinger». Noen kryper for eksempel på sine blødende knær for å få se jomfruen av Guadalupe i byen Mexico. En avis uttalte: «Utenforstående kan kanskje synes at hennes tilstedeværelse og den nidkjærhet hun blir tilbedt med, utgjør en frastøtende blanding av kristendom og hedenskap, men det kan likevel hevdes at jomfruen er den viktigste figur i den meksikanske katolisisme.»

Hvordan kan du oppnå Guds gunst?

14. Hvordan gjorde Jehova det klart gjennom Jesaja at han ikke godkjenner alle som utgir seg for å tilbe ham?

¹⁴ Jehova Gud lar det ikke være noen tvil om hvordan han ser på dem som utgir seg for å stå på hans side, men som ikke vil «tilbe Faderen i ånd og sannhet». (Johannes 4: 23) Hvis en nasjon eller en religiøs gruppe eller et menneske ikke handler i samsvar med Guds åpenbarte normer, vil det være til ingen nytte at vedkommende nasjon eller gruppe eller enkeltperson lar sin religiøsitet komme til uttrykk. Religiøse høytider og offer var for eksempel obligatoriske trekk ved den sanne tilbedelse i det gamle Israel. (3. Mosebok, kapitlene 1 til 7 og 23) Men likevel kunngjorde Jesaja at Gud så med uvilje på troløse jøder som overholdt disse bestemmelsene. Gud sa: «Når dere brer hendene ut, skjuler jeg øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke.» (Jesaja 1: 11—15) Dette gjelder like fullt i dag. Det Gud har behag i, er rette gjerninger og bønner som kommer fra hjertet, ikke tomme religiøse seremonier og utenatlærte trosbekjennelser og bønner.

15. Hvorfor gir Jesaja 1: 18 grunn til håp, og hva ligger det i oppfordringen: «Kom, la oss gjøre opp vår sak»?

¹⁵ Når vi vet dette, kan vi ha et begrunnet håp. Det er mulig for mennesker å oppnå Guds gunst. På hvilken måte? Jesaja kom med denne inntrengende oppfordringen: «Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode! Legg vinn på det som rett er.» Etter at Jesaja hadde sagt dette, overbrakte han Guds befaling: «Kom, la oss gjøre opp vår sak!» Jehova innkalte ikke til et møte hvor likeverdige parter skulle sette seg ned og forhandle. Gud visste hva som var rett og riktig. Hans dom gikk ut på at alle nødvendige forandringer måtte foretas av menneskene, som trengte å innrette seg etter hans rette og rettferdige normer. Slik er det i vår tid også. Det er mulig å foreta forandringer, og de som gjør det, vil oppnå Guds gunst. Også mennesker som har fulgt en fullstendig gal handlemåte, kan forandre seg. Jesaja skrev: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.» — Jesaja 1: 16—18.

16. Hvordan har noen reagert på bibelsk veiledning angående en urett handlemåte?

¹⁶ Det kan være mange som nok merker seg slik veiledning, men som tenker at den gjelder andre. Dette var tydeligvis en utbredt tendens på Jesajas tid. Vi bør alle granske oss selv i denne forbindelse. Hvis en som er kristen, har gjort seg skyldig i en alvorlig synd — det være seg løgn, bedrag, seksuell umoral eller andre grove forgåelser — er det livsviktig å angre og «gjøre gjerninger som passer for anger». (Apostlenes gjerninger 26: 20, NW) Noen har gjort seg prisverdige anstrengelser for å ’gjøre opp sin sak med Jehova’. Vakttårnet for 15. april 1985 behandlet nødvendigheten av å rette på feil som kan være skjult for utenforstående, men som blir sett av Gud. (Matteus 6: 6; Filipperne 4: 13) Tre spesielle områder som krever vår oppmerksomhet, ble nevnt: Det å ta imot blodoverføring i hemmelighet, masturbasjon og alkoholmisbruk. Det kom senere brev fra en god del lesere som gav uttrykk for sin takknemlighet for det de hadde lest her. De bekjente at de hadde begått slike feil, men at de var blitt ansporet til å angre og forandre seg.

17. Hvordan kan vi ha gagn av Jesaja 1: 18, selv om vi ikke begår grove synder?

¹⁷ De fleste kristne som leser dette, har naturligvis ikke gjort seg skyldig i en graverende, urett oppførsel. Men Jesajas budskap burde likevel få oss til å foreta en grundig selvransakelse. Finnes det noen sak vi burde gjøre opp med Gud? Et viktig moment i Jesajas budskap gjaldt det å ha et rett motiv i sitt hjerte. I forbindelse med bønn kan vi spørre oss selv: ’Kommer mine bønner fra hjertet, og forsøker jeg så godt jeg kan, å handle i samsvar med mine bønner?’ Etter en slik selvransakelse har noen innsett at de burde gjøre fremskritt. Noen har kanskje bedt om å få mer kunnskap om Guds vilje, men de har likevel brukt minimalt med tid til å studere Bibelen og kristne læremidler. Andre har bedt om å få ha en større andel i tjenesten, men de har likevel fortsatt å ha en livsstil som ikke har gjort det mulig for dem å redusere sine inntekter og utføre mindre verdslig arbeid. Har du kanskje bedt til Gud om at han må velsigne ditt arbeid med å gjøre disipler? I hvilken grad har du i så fall bestrebet deg på å undervise på en mer effektiv måte? Har du samvittighetsfullt foretatt flere gjenbesøk og vært villig til å sette av tid til å lede et regelmessig bibelstudium med noen? Hvis du anstrenger deg for å handle i samsvar med dine bønner, vil det være tydelig at du oppriktig ønsker at Gud må høre på dem.

18. Hvorfor bør vi være opptatt av å gjøre opp vår sak med Gud?

¹⁸ Vi bør i alle henseender bestrebe oss på å bringe vårt liv i et rett forhold til Gud, vår Skaper, eller «gjøre opp vår sak» med ham. Legg merke til hvordan Jesaja resonnerte i denne forbindelse: «En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand.» (Jesaja 1: 3) Ingen av oss vil vel like å bli stemplet som mer uvitende og mindre forstandig enn en okse eller et esel. Men en slik beskrivelse ville passe på oss hvis vi mente at vi ikke behøver å anstrenge oss for å lære om vår Livgiver og gjøre oss kjent med hans krav og deretter i oppriktighet prøve å leve i samsvar med dem.

19. Hvilke muligheter viser Jesaja at menneskene har hvis de gjør opp sin sak med Gud, og hva betyr dette for oss?

¹⁹ Jesaja gav sitt folk grunn til optimisme. Han sa at det var mulig for dem å bli rene i Jehovas øyne. Det var mulig å oppnå en lignende forvandling som om et høyrødt klede skulle bli hvitt som ull eller som snøen på Hermons topp. (Jesaja 1: 18; Salme 51: 9; Daniel 7: 9; Åpenbaringen 19: 8) Selv om de fleste ikke fulgte oppfordringen og nasjonen derfor ble overgitt til sverdet og kom i fangenskap, ville en trofast rest kunne komme tilbake. Vi kan også på lignende måte oppnå Jehovas gunst, kanskje med den hjelp vi kan få av samvittighetsfulle tilsynsmenn som tjener i menigheten som kjærlige ’dommere og rådgivere’. (Jesaja 1: 20, 24—27; 1. Peter 5: 2—4; Galaterne 6: 1, 2) Du kan derfor være trygg på at det er mulig å komme i et rett forhold til Gud. Og de som allerede har Guds gunst, kan styrke sitt forhold til ham. Det er vel verdt alle anstrengelser.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hva ligger det i oppfordringen om at vi skal ’komme og gjøre opp vår sak med Gud’?

◻ Hvilke likhetstrekk er det mellom Jesajas tid og vår tid?

◻ Hva viste Jesaja at vi må gjøre for å oppnå Guds gunst?

◻ På hvilke områder kan vi trenge å gjøre opp vår sak med Gud, selv om vi ikke har begått grove synder?

[Bilde på side 10]

Hermons snødekte fjellsider med utsikt mot sørvest over øvre del av Jordandalen til åsene i Galilea

[Rettigheter]

Foto sidene 10, 31: Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 13]

Jesaja sa at ’et esel kjenner sin herres krybbe’. Hva kan vi lære av det?