Religion og overtro — venner eller fiender?
LØRDAG den 11. juni 1983 skyndte innbyggerne i landsbyene på den indonesiske øya Java seg hjem og tettet febrilsk alle sprekker i tak, vinduer og dører. Hvorfor en slik panikkartet aktivitet? Det var solformørkelse, og innbyggerne i landsbyene fryktet at skyggen fra solformørkelsen ville trenge inn i husene deres og bringe ulykke.
De som bor i såkalte utviklingsland, viser ofte en nærmest religiøs iver når det gjelder slike oppfatninger. I enkelte deler av Afrika unngår folk for eksempel å gå ute i solskinnet midt på dagen av frykt for «å bli sinnssyke». Barn får ikke lov til å spise egg, for da «vil de bli tyver». Foreldre vil ikke si nøyaktig hvor mange barn de har, fordi «hekser kan høre at de skryter av det, og stjele et av dem». — African Primal Religions.
De som bor i den vestlige verden, trekker ofte på smilebåndet av en slik overtroisk frykt. De betrakter det som et resultat av ’hedningers uvitenhet’. Men det er ikke bare ikke-kristne som er overtroiske. Overtroiske mennesker finnes «overalt i verden,» sier dr. Wayland Hand, som er professor i folkeminnegranskning og i germanske språk. Sammen med sin kollega, dr. Tally, har han samlet inn nærmere en million eksempler på overtro bare i De forente stater.
Mange såkalte kristne vender seg til astrologien — en av de eldste former for overtro — i et forsøk på å få rede på sin skjebne. Og merkelig nok får forskjellige former for overtro uforbeholden støtte fra enkelte religiøse ledere. Etter at den gresk-ortodokse patriarken Vasilios den 10. januar 1982 hadde holdt en friluftsmesse i New York for å feire helligtrekongersdag, kastet han ifølge New York Post et kors av gull i East River og sa at den første som fant korset, ville ha lykken med seg så lenge vedkommende levde.
Men kan den kristne tro forenes med overtro? En skribent skrev ved en anledning: «På troens grav blomstrer overtroens blomst.» Skulle en ikke da vente at den kristne religion bekjemper og fjerner overtroisk frykt?
Religionen — fjerner den overtroisk frykt?
Sann religion fjerner overtroisk frykt, og i det første århundre gjorde den det. Selv om de første kristne levde i den romerske verden, som var preget av overtro, avviste de overtroiske forestillinger. Men etter at Kristi apostler døde, begynte falske religiøse læresetninger, deriblant overtro, å få innpass i menigheten. (1. Timoteus 4: 1, 7; Apostlenes gjerninger 20: 30) Ifølge boken A History of the Christian Church framstod det etter hvert en gruppe geistlige som fortsatte å stille horoskoper og praktisere andre former for overtro. Med tiden ble slike populære skikker kalt kristne.
Hvordan er det i vår tid? Religionen tolererer fremdeles overtroiske skikker. I Surinam går for eksempel såkalte kristne av afrikansk avstamning ofte med amuletter som angivelig skal beskytte dem mot onde ånder. En iakttager sier: «Disse menneskene lever, spiser, arbeider og sover i frykt hver eneste dag.» Millioner av andre over hele verden har en lignende frykt for de dødes «ånder». Ironisk nok har religionen ofte fremmet slike former for overtro.
Tenk for eksempel på det som skjedde på den afrikanske øya Madagaskar. Da kristenhetens misjonærer begynte å forkynne om sin tro, reagerte madagasserne positivt, men de var ikke villige til å gi avkall på tradisjonelle oppfatninger. Hvordan reagerte kirkene? Daily Nation, en avis som kommer ut i Kenya, sa: «De første misjonærene var tolerante og fleksible og godtok dette.» Hva har det ført til? Offisielt er halvparten av øyas befolkning kristne. Likevel frykter de sine døde forfedres «ånder»! De får derfor vanligvis presten til å velsigne knoklene til forfedrene før disse blir lagt tilbake i familiegravstedet. Religiøse ledere har derfor holdt ved like den løgn at Gud, Djevelen og døde forfedre kan blidgjøres, smigres og bestikkes ved hjelp av overtroiske skikker.
Situasjonen er den samme i Sør-Afrika, hvor 77 prosent av befolkningen kaller seg kristne, og hvor mange går i kirken. Tradisjonell afrikansk religion med en overtroisk frykt for døde forfedre gjør seg gjeldende blant millioner av disse kirkegjengerne. I mange såkalte kristne land er religionen bare en ferniss. Hvis en trenger gjennom overflaten, vil en oppdage at gammel overtro fremdeles eksisterer og blomstrer.
Sann religion fjerner imidlertid overtroisk frykt. Hvordan? Først og fremst ved hjelp av kunnskap. Kunnskap om hva? Og hvordan får du en slik kunnskap?