Skal jeg skifte religion?
PILOTEN hadde akkurat tatt av fra Naha flyplass på Okinawa med 101 passasjerer om bord. Plutselig fikk han øye på tre rekognoseringsfly som hadde kurs rett mot ham. Piloten handlet raskt og dreide hardt til venstre, og dermed unngikk han et sammenstøt i luften og reddet sitt eget og passasjerenes liv. Denne beretningen om en nestenulykke, som ble omtalt i en japansk avis, illustrerer på en fin måte at det av og til er nødvendig å skifte kurs drastisk for å redde liv.
Men mange føler at det å skifte religion er en helt annen sak. En sterk frykt gjør seg gjeldende. Det er frykten for å begi seg inn på noe ukjent. Fru Tachi, som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, uttrykte seg på denne måten: «Mange jeg kjenner, stiller seg tvilende til religionen og den vekt som legges på penger. Men alt vi har sett og opplevd fra ungdommen av, er religiøse høytider og skikker. Vi tenker ikke så mye over den åndelige betydningen av hoji [buddhistenes periodiske gudstjeneste til minne om en avdød]. Vi betrakter hoji mer som en glederik tid da vi kan være sammen med slektninger og naboer. Tanken på å oppgi alt det og kanskje oppleve det som verre er, nemlig å bli utstøtt av familien, skremte meg.» Folk der du bor, har sannsynligvis de samme følelsene når det gjelder religion.
Det finnes også andre former for frykt. Mange steder frykter folk for en eller annen form for guddommelig straff hvis de skifter religion. En kvinne i Japan som begynte å studere Bibelen, ble fortalt av sine slektninger at hun hadde problemer med helsen og i familien fordi hun hadde «forsømt sine forfedre» og pådratt seg deres vrede ved å studere en «fremmed religion».
En annen type frykt som avholder mennesker fra å skifte religion, er frykten for å mishage sin ektefelle eller sine foreldre. I mange land i Østen, hvor lojalitet overfor foreldre og familie blir sett på som svært viktig, venter man vanligvis at en nygift kvinne antar det samme religiøse syn som den familien hun gifter seg inn i. Selv om de nygifte ikke er spesielt religiøse, blir det sett på som svært viktig at de bevarer et godt forhold til familien, og at de holder fast ved den samme religion som foreldrene har. Et ungt ektepar sluttet å studere Bibelen etter at de var blitt satt under stort press i et «familieråd». «Innerst inne hadde vi menneskefrykt,» forklarer ektemannen, som senere gjenopptok studiet. «Vi følte at vi burde etterkomme våre foreldres ønsker, og vi ville ikke såre dem ved å skifte religion.»
Dette bringer tankene hen på en annen grunn til at mange er redd for å skifte religion: Den alminnelig utbredte uviljen mot å bli sett på som annerledes. En av grunnene til at foreldrene i den ovennevnte familien ville at det unge ekteparet skulle slutte å studere Bibelen, var at de ikke ville at barna deres skulle bli sett på som rare eller bli utstøtt av samfunnet.
Så vi skjønner at det er en sterk frykt involvert i spørsmålet: Skal jeg skifte religion? Resultatet blir at mange inntar en filosofisk holdning: Det spiller egentlig ingen rolle hvilken religion en har, gjør det vel? Er ikke alle religioner bare forskjellige stier som fører til den samme fjelltoppen? I likhet med de tre kjente apene ser de ikke noe ondt, hører ikke noe ondt og sier ikke noe ondt når det gjelder religion.
Men hvorfor har noen skiftet religion? For mange var det bare snakk om å slutte seg til et annet religionssamfunn som lovte dem øyeblikkelige helsemessige og økonomiske goder, mens de samtidig kunne beholde sine religiøse oppfatninger og skikker. For andre har det imidlertid vært en virkelig og fullstendig forandring. Men du tenker kanskje: ’Har jeg egentlig gode nok grunner til å skifte religion? Hvorfor har noen vært villige til å gjøre det? Vil det å skifte religion ha en gagnlig virkning på mitt liv?’ Det vil du få svar på i den neste artikkelen.
[Bilde på side 3]
Hva får folk til å holde fast ved sine religiøse skikker?