En forandring i verdensherredømmet

HVA slags styre ville du leve under dersom du fikk velge? De fleste av oss ville sannsynligvis velge et stabilt styre som i rimelig grad gav oss personlig frihet. Vi kunne tenke oss et styre som kunne gjøre slutt på kriminaliteten, fremme fred og rettferdighet og skape materiell velstand. Vi ville helt sikkert foretrekke et styre som ikke var tyrannisk eller korrupt.

Men de fleste regjeringer har dessverre ikke vært slik. Hva ser vi når vi betrakter verden nå i den siste halvdelen av det 20. århundre? Vi ser fattigdom, korrupsjon, udugelighet, undertrykkelse, sosial urettferdighet, kriminalitet og internasjonal spenning. Dette er resultatet av flere tusen års menneskelig styre.

Det har selvfølgelig vært enkelte rettsindige og dyktige herskere. Og noen regjeringssystemer har for en tid vært ganske stabile og effektive. Men det at menneskelige regjeringer som et hele har mislykkes i å gjøre det vi instinktivt mener de burde gjøre for menneskene, bekrefter sannheten i Bibelens ord: ’Mennesket kan ikke selv rå for sin vei, og vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt.’ (Jeremia 10: 23) Menneskene ble med andre ord ikke skapt til å styre seg selv uten hjelp.

Det er derfor godt å vite at det skal bli en forandring i verdensherredømmet. Hva mener vi med det? Vi mener at herredømmet over menneskeheten snart vil bli overtatt av en helt ny regjering som fullt ut vil lykkes. Denne radikale forandringen ble forutsagt av Gud. Det er i virkeligheten Bibelens hovedtema.

Guds interesse for et herredømme

Gud har alltid vært interessert i hvordan menneskene er blitt styrt. Han merker seg nøye i hvilken grad menneskelige regjeringer utfører sine plikter, og noen ganger krever han dem til regnskap. Bibelen har faktisk forutsagt hvordan noen av de fremtredende regjeringssystemer som har eksistert i løpet av de siste 2500 årene, skulle framstå. I Daniels bok, som ble skrevet over 500 år før Kristi fødsel, ble det nedtegnet profetier som forutsa det gamle Babylons fall og at Medo-Persia, Hellas og Romerriket skulle oppstå og gå til grunne. Profetiene forutsa til og med at den angloamerikanske verdensmakt skulle oppstå i våre dager. Når vi ser litt nærmere på noen av disse profetiene, vil vi lettere kunne forstå hva som menes med at det skal bli en forandring i verdensherredømmet.

Den første av disse interessante profetiene var en inspirert drøm hvor de politiske verdensmaktene fra Daniels tid og fram til våre dager ble fremstilt som en veldig billedstøtte. Denne støtten ble så rammet av en stein som ikke var revet løs av menneskehender. Denne steinen knuste disse verdensmaktene til støv, «som agner fra treskevollen om sommeren. Vinden tok det og førte det bort, så det ikke fantes spor igjen». — Daniel 2: 31—43.

Forklaringen på hva dette betyr, finner vi i det samme kapitlet hos Daniel. Der blir det vist at menneskenes mislykkede styreformer vil bli skiftet ut med noe som er uendelig mye bedre. Det står: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre [menneskelige] rikene, men selv skal det bestå i evighet. . . . Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.» — Daniel 2: 44, 45.

Men det var ikke alt. I et annet syn ble hver av disse på hverandre følgende verdensmaktene billedlig fremstilt ved store dyr som hadde de særtrekk som var karakteristisk for den makt de representerte. Daniel fikk så lov til å se helt opp til den ærefryktinngytende, himmelske trone til ’den gamle av dager’, og han fikk et syn av noe som skulle hende, ikke i hans dager, men under den angloamerikanske verdensmakts styre i vår tid. Han så Jehovas majestetiske, himmelske domstol dømme disse verdensmaktene. (Daniel 7: 2—12) Som de følgende versene viser, gikk den guddommelige kjennelse ut på at herredømmet skulle overgis til en annen. Hvem skulle dette herredømmet bli gitt til?

En som var lik en menneskesønn

Daniel gir oss svaret:

«Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.» — Daniel 7: 13, 14.

Daniel ble på denne måten brukt til å forutsi at «den gamle av dager», Jehova Gud, skal gjøre ende på det dårlige styre som tyranniske, menneskelige regjeringer har utøvd. Han vil erstatte dem med en regjering som er langt bedre enn det menneskene noen gang har kunnet tenke seg — et usynlig rike som utøver sin makt og myndighet fra himmelen. Men hvem er han «som var lik en menneskesønn», som skulle få dette riket?

Vi trenger ikke å være i tvil om det. Jesus omtalte seg selv som «Menneskesønnen». Han omtalte sitt nærvær som en tid da «Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham». (Matteus 25: 31) Da den jødiske øversteprest befalte at Jesus skulle fortelle Rådet hvorvidt han var «Messias, Guds Sønn,» svarte Jesus: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»a — Matteus 26: 63, 64.

Den siste menneskelige verdensmakt

Cirka 600 år etter Daniels tid skrev apostelen Johannes Åpenbaringsboken under inspirasjon. Denne boken omtaler disse verdensmaktene som mektige «konger» og sier: «De er også sju konger. Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet; og når han kommer, skal han bli stående bare en kort stund.» — Åpenbaringen 17: 9, 10.

De fem som hadde falt da Johannes skrev dette, var Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Hellas. Romerriket ’var’ fremdeles. Den sjuende, den angloamerikanske verdensmakt i vår tid, hadde åpenbart ikke kommet ennå. Ifølge beretningen i Åpenbaringen vil det ikke komme noen verdensmakt etter den sjuende — den som er i dag. Dette er den siste. Flere blir det ikke.

Det burde imidlertid ikke være en skremmende tanke, men tvert imot en oppmuntrende tanke. Det betyr at det urettferdige og krigerske menneskelige herredømmet nærmer seg slutten. Felles for disse profetiene er at de forteller om en betydningsfull forandring i måten jorden skal bli styrt på — en overgang fra selviske, menneskelige regjeringer til et rettferdig, himmelsk styre, Guds rike.

Rikets herredømme

Men hva er dette riket? Det er mye mer enn bare en god innflytelse som virker i menneskenes hjerte og liv. Det er også mye mer enn den såkalte kristne kirkes liv. Guds rike er en virkelig regjering. Det har en konge, medregenter, et område som det hersker over, og undersåtter. Og det vil være opphav til de vidunderlige velsignelser som vi nevnte innledningsvis.

Jesus blir identifisert som Rikets konge. Han sammenlignet seg selv med en mann av høy ætt som «skulle dra til et land langt borte for å bli innsatt som konge og deretter vende tilbake». Om framtiden sa han: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet.» — Lukas 19: 12; Matteus 25: 31.

Når skulle «Menneskesønnen» komme? Vi trenger ikke gjette oss til svaret. Jesu ord her er en del av svaret han gav på spørsmålet: «Hva er tegnet på ditt komme [nærvær, NW] og verdens ende?» (Matteus 24: 3, 30) Som det ofte er blitt pekt på i spaltene i dette bladet, begynte Jesu «nærvær» usynlig i himmelen da «folkeslagenes tid» utløp i 1914.b — Lukas 21: 24.

Akkurat slik det ble forutsagt i Åpenbaringen, kapittel 12, tok Jesus så makten og kastet Satan ut av himmelen og ned til jordens nærhet. En røst i himmelen kunngjorde: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet.» Dette forklarer hvorfor forholdene i verden er blitt forverret siden den gang. Røsten i himmelen sa videre: «Ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» — Åpenbaringen 12: 9—12.

Den korte tiden utløper snart. Noen kapitler senere beskriver Åpenbaringen et syn av den herliggjorte Jesus som sitter på en hvit hest. Han kalles «Guds Ord» og skal «slå folkene» og «styre dem med jernstav» — akkurat som Daniel viste at folkeslagene skulle bli knust av Guds rike, som ble sammenlignet med en stein, og som skulle vokse og fylle hele jorden. — Åpenbaringen 19: 11—16; Daniel 2: 34, 35, 44, 45.

Menneskelige, politiske, dyrlignende makter skal aldri mer få undertrykke menneskene.

Medregenter

Men dette er ikke alt. Daniel sa under inspirasjon at Riket ikke bare skulle gis til «en som var lik en menneskesønn», men også «til det folk som er Den Høyestes hellige». — Daniel 7: 27.

Hvem er dette folket? Åpenbaringen sier om Lammet, Kristus Jesus, at han hadde «frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og de skal herske på [over, NW] jorden». Det sies videre at de skal bli «Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år». Tallet på dem er 144 000. — Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1; 20: 6.

Det er disse den høyeste Gud velger ut til å sitte sammen med hans Sønn, Jesus Kristus, i en verdensregjering. Kan framtiden vår være i tryggere hender enn hos dem Gud utvelger? Nei, dette riket vil bli den beste regjering som noen gang har vært — langt bedre enn alt menneskene noen gang har hatt kjennskap til. Under dets styre vil hele jorden bli forvandlet til et paradis, slik Guds hensikt var fra begynnelsen av.

Les den neste artikkelen og se hvorvidt dette er den slags styre du ønsker å leve under.

[Fotnoter]

[Ramme på side 4]

’Hovedtemaet’ i Jesu lære

«Guds rike har en sentral plass i Jesu forkynnelse.» — New Catholic Encyclopedia.

«[Guds rike] blir allment betraktet som hovedtemaet i Jesu lære.» — Encyclopædia Britannica.

Men når hørte du sist dette «hovedtemaet i Jesu lære» bli drøftet i en kirke?

[Ramme på side 5]

Forvirring angående Guds rike

Noen har trodd at «kirken på jorden» er Guds rike, mens andre har vært av den oppfatning at den nåværende verden «under kristen påvirkning vil utvikle seg til den blir dette riket». Andre igjen sier at Guds rike er «Guds herredømme i den enkeltes hjerte og liv».

Men er det dette Guds rike er — et religiøst system, en gradvis politisk endring eller en åndelig tilstand i menneskenes hjerte?