Prestasjonspresset

I EN TV-reklame i Nigeria får seerne denne oppfordringen: «Bli suksessrik. Bli betydningsfull» ved å bruke et bestemt tannpastamerke. Alle vet at tannpasta neppe kan være nøkkelen til det å bli betydningsfull, men de som har laget denne reklamen, viser at de er klar over at folk gjerne vil bli identifisert med ting som bærer merkelappen «suksess».

Det er naturlig at en gjerne vil lykkes og bli anerkjent av andre. Men både menn og kvinner legger ofte så stor vekt på menneskelige prestasjoner at de setter seg selv under press for å være på høyde med naboen. Kan dette være farlig? Kan det være uheldig for deg?

De former for press folk blir utsatt for

Personlige ambisjoner om å bli rik kan øve press på en. Mange vil gjerne kunne ’skryte av sin rikdom’; de er interessert i prestisje og status. — 1. Johannes 2: 16.

Familien kan øve press. I mange hjem må mannen hele tiden gå inn for å få høyere lønn og forbedre sin posisjon på arbeidsplassen, så familien kan få høyere sosial status. Eller kanskje kona går inn for å være en suksessrik karrierekvinne. Barn kan drives fram mot urimelig store prestasjoner i teoretiske fag på skolen. Dette er spesielt et problem i utviklingsland, hvor mange tror at nøkkelen til en bedre tilværelse er høyere utdannelse.

Samfunnet kan også øve press på en, så en føler at en må strebe etter høyere utdannelse, velstand og en stilling som gir prestisje og innflytelse. Suksess, som vanligvis blir målt i penger, kan gi anseelse, ros og respekt. I en lederartikkel i den nigerianske avisen Daily Times stod det: «Uansett hvor gode og imponerende egenskaper en har, vil de fleste ikke respektere og anerkjenne en hvis en ikke har penger.»

Hva kan det føre til?

Slik verdslig suksess kan gi en viss tilfredshet, men tenk også på den høye prisen en må betale. Journalisten Achike Okafo skrev: «Etablerte familier . . . går daglig i oppløsning, for en stor del på grunn av penger og det en kan få for penger. . . . Til og med de ektefellene som klarer å holde sammen, snakker knapt om sine forpliktelser som foreldre . . . for de er altfor opptatt med å trakte etter de materielle tingene som er nødvendig for deres velvære.» Når en dessuten tar i betraktning at mange forsømte barn begynner å misbruke narkotika og å begå forbrytelser eller rømmer hjemmefra, forstår en at prisen blir svært høy.

Prestasjonspresset har fått enkelte ærgjerrige personer til å bli uærlige og umoralske. Unge kvinner har til og med ytet seksuelle tjenester mot å få gode karakterer og en fast jobb. Også når en oppnår suksess og velstand på hederlig vis, kan det være at en merker mindre suksessrike personers bitterhet eller misunnelse og hykleriet til «venner» som blir tiltrukket av velstand og prestisje. (Forkynneren 5: 10) Er dette virkelig suksess?

Den vise mannen som skrev Forkynneren i Bibelen, svarer nei. Etter at han hadde tenkt over sin store velstand, makt og prestisje og den glede dette medførte, trakk han den slutning at dette var «tomhet og jag etter vind». — Forkynneren 2: 3—11.

Betyr dette at alt det en trakter etter i livet, er forgjeves? Eller finnes det en likevektig måte en kan skape seg en produktiv løpebane på? Hva viser erfaringen med hensyn til hva som er det mest verdifulle mål en kan ha?