Satan — eksisterer han?

TROR du at Satan eksisterer? I så fall tilhører du et minkende mindretall. «Før 1980-årene hadde troen på Djevelen opphørt, bortsett fra blant konservative katolikker, karismatikere, konservative protestanter, medlemmer av den ortodokse kirke, muslimer — og noen få okkultister.» Det sier boken Mephistopheles — The Devil in the Modern World av Jeffrey Burton Russell.

Men det er ikke alle som har sluttet å tro at Satan virkelig eksisterer. «Djevelen lever fortsatt og øver innflytelse i verden,» sa pave Johannes Paul II i en tale han nylig holdt i Italia.

Har paven rett? I så fall har Satan gode forutsetninger for å gjøre det han vil i verden. Hvis folk ikke tror at han er til, står de ham ikke imot. Det er ikke noe rart at kardinal Ratzinger, en fremtredende autoritet i Vatikanet i lærespørsmål, sa: «Djevelen kan søke tilflukt i sitt yndlingselement, anonymitet.»

Eksisterer virkelig Satan? Hvis vi tror på Bibelen, må vi svare ja! Satan omtales mange ganger i denne inspirerte boken. Da for eksempel bibelskribenten Paulus advarte mot «falske apostler» og «troløse arbeidere» innen den kristne menighet, skrev han: «Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel.» Paulus betraktet Satan som en intelligent person som bedrar andre. — 2. Korinter 11: 13, 14.

Hvorfor tar så ikke de fleste mennesker Satans eksistens alvorlig? Det er sannsynligvis en følge av tidens ånd. Vi lever i en tid som noen har kalt den postkristne æra, en tid da ateisme, hedonisme (den lære at nytelsen er det høyeste gode), materialisme og kommunisme har erstattet religiøs tro i mange samfunn. Millioner av mennesker tror ikke lenger på Gud. De betrakter hans eksistens som unødvendig for sine personlige filosofier. Og samtidig som de har forkastet Gud, har de også forkastet Satan. Enkelte religiøse mennesker i kristenheten mener at troen på Satan er avleggs nå i det 20. århundre, selv om de hevder at de tror på Gud.

Det er verdt å merke seg at det å forkaste Gud langtfra er noe nytt. For omkring 3000 år siden skrev den hebraiske poeten David: «Dåren sier i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Gud.’ Deres gjerninger er onde og avskyelige.» (Salme 14: 1; 53: 2) Et annet sted sa han: «Den gudløse sier med hovmodig mine: ’Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud.’» (Salme 10: 4) Også den gangen oppførte folk seg som om Gud ikke eksisterer. Og den logiske konklusjon må ha vært at hvis det ikke finnes en Gud, så kan det heller ikke finnes en Satan.

Noen tror fremdeles

Men som vi allerede har sett, er det fortsatt noen som tror på Djevelen. Det er noen som tror på den gamle zarathustriske dualisme, en lære som går ut på at det gode og det onde, Gud og Djevelen, alltid må ha eksistert side om side. Andre sier til og med at både det gode og det onde er sider ved Gud. Og det er fortsatt mange i kristenheten og islam som tror at Satan eksisterer. Ja, for mange av dem er han fortsatt et åndevesen med vinger, horn og hale som har overoppsynet med de «udødelige sjeler» som kommer til «det brennende helvete», omtrent slik det blir fremstilt i verkene til den berømte franske illustratøren Gustave Doré.

For enkelte går troen på Satan faktisk enda lenger. De tilber ham — enten ved navn eller ved sataniske eller demoniske riter. I flere tusen år er hekseri og trolldom blitt betraktet som satandyrkelse. Til og med i vår moderne, skeptiske tid har satanismen mange tilhengere. Før vi drøfter hva Bibelen sier om Satan selv, skal vi derfor ta for oss noen fakta om vår tids satandyrkelse.

[Bilde på side 3]

En buddhistisk skildring av et satanisk «helvete»