Vil det noen gang bli rettferdighet for alle?

DE SOM besøker historiske Old Bailey, Londons viktigste kriminaldomstol, kan på toppen av bygningen se en statue av en kvinne som symboliserer rettferdighet. I den ene hånden holder hun en skålvekt for å illustrere at alt bevismateriale vil bli nøye veid. I den andre hånden holder hun et sverd for å beskytte de uskyldige og straffe de skyldige. Mange andre steder kan du se dette symbolet i andre utgaver; noen har et bind for øynene med påskriften «Rettferdighet», noe som representerer upartiskhet.a

Men vi kan spørre: ’Er det virkelig rettferdighet for alle, noe denne statuen representerer, i alle land?’ Det finnes selvfølgelig både lover og personer som håndhever dem, i alle land. Det finnes dessuten dommere og domstoler. Og mange prinsippfaste mennesker har riktignok forsøkt å forsvare menneskerettighetene og sørge for at det er likhet for loven. Men det er tydelig at deres forsøk for en stor del har vært mislykket. Omtrent hver eneste dag ser, hører eller leser vi om korrupsjon og urettferdighet.

Tenk over eksemplet med en kvinne som ble saksøkt. Før skyldspørsmålet ble avgjort, sa dommeren til henne at han skulle «fikse» tiltalen mot henne hvis hun var villig til å møte ham på et motell, åpenbart for å ha seksuell omgang med henne. Ja, de som angivelig skal sørge for at rettferdigheten skjer fyllest, har ofte vist seg å være korrupte eller ute av stand til å gjøre det. Bladet Time kunne fortelle at tre av fem høyesterettsdommere i en stat i USA ble anklaget for å ha opptrådt umoralsk da de forsøkte å hjelpe en kollega.

Når folk hører om forbrytere som til stadighet unnslipper straff, blir mange kyniske og finner det lettere å bryte loven selv. (Forkynneren 8: 11) Fra Nederland blir det rapportert: «Mange nederlendere klandrer politikerne for å oppmuntre til normløshet som avler kriminalitet. Andre anklager domstolene, spesielt dommerne . . . som fortsetter å avsi milde, i enkelte tilfelle urimelig milde, dommer.» Men det stadig mer akutte behovet for rettferdighet omfatter mer enn en bedre håndhevelse av lovene og et forbedret juridisk system.

I mange land er det en rik minoritet som bare blir rikere, mens den fattige majoriteten opplever økonomisk urettferdighet. En slik form for urettferdighet oppstår når folk på grunn av sin hudfarge, sin etniske bakgrunn, sitt språk, sitt kjønn eller sin religion har små muligheter til å forbedre sin situasjon eller endog til å opprettholde livet. Resultatet er at millioner er rammet av fattigdom, sult og sykdom. Mens mange mennesker i rike land kan dra nytte av avansert medisinsk behandling, lider og dør utallige millioner fordi de verken har tilgang til de vanligste medisiner eller endog til rent vann. Snakk til dem om rettferdighet! De opplever urettferdighet fra vuggen til graven. — Forkynneren 8: 9.

Og hva med den slags urettferdighet som mennesker tilsynelatende ikke kan gjøre noe med? Tenk på de barna som blir født blinde, funksjonshemmet eller misdannet. Føler en kvinne noen som helst form for rettferdighet hvis hennes barn er dødfødt eller født med misdannelser, mens andre kvinner omfavner sine friske spedbarn? De etterfølgende artiklene vil vise at en slik åpenbar urettferdighet vil bli rettet opp.

Men slik situasjonen er i dag, vil du uten tvil være enig i uttalelsen i Forkynneren 1: 15. Der ser en vis og erfaren konge saken fra en menneskelig synsvinkel og sier: «Det som er kroket, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.»

Jesus Kristus, som er enda bedre kjent for sin visdom, fortalte i Lukas 18: 1—5 en lignelse om «en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske». En enke bad gjentatte ganger dommeren om å få sin rett, slik hun hadde krav på ifølge loven. Men Jesus sa at den eneste grunnen til at den onde dommeren hjalp henne, var at tryglingen hennes ble plagsom. Så Jesus var uten tvil klar over at urettferdigheten rådde. Senere ble han jo selv torturert og henrettet på grunnlag av en falsk anklage — enda et grovt justismord!

Mange mener at det finnes en Gud som er bekymret for alt det urettferdige som skjer. Under en messe i et mellomamerikansk land sa pave Johannes Paul II: «Når du tråkker på en mann og krenker hans rettigheter, når det er innlysende at du behandler ham urettferdig, når du torturerer ham, bryter deg inn hos ham, kidnapper ham eller krenker hans rett til å leve, begår du en forbrytelse og en stor overtredelse mot Gud.» Fine ord. Men urettferdigheten bare fortsetter. I det samme landet lider åtte av ti barn under fem år av underernæring. To prosent av befolkningen eier 80 prosent av all dyrkbar jord.

Så finnes det virkelig en Gud som er bekymret for en slik blodig urettferdighet, også den urettferdighet du er berørt av? Vil han noen gang sørge for at rettferdigheten skjer fyllest?

[Fotnote]