Hva vi kan lære av Bibelen: Hosea 1: 1 til 14: 10

Jehova vår Gud er barmhjertig

JEHOVA er «en Gud som tilgir»; han «er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn». (Nehemja 9: 17) Han holder fast ved sine rettferdige normer, men oppfordrer dem som gjør urett, til å angre og komme i et godt forhold til ham. Dette ble på en utmerket måte illustrert ved det Gud sa til de egensindige israelittene gjennom sin profet Hosea.

Den bibelske boken som bærer Hoseas navn, ble fullført av profeten i distriktet Samaria etter at han hadde tjent som profet i om lag 59 år (fra cirka 804 f.Kr. til etter 745 f.Kr.). Hosea profeterte i tistammeriket Israel på den tiden da Jeroboam II hersket der, og da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia hersket i Juda. (Hosea 1: 1) Israel ignorerte alle oppfordringer om å vise anger, og nasjonen falt derfor for assyrerne. Hovedstaden Samaria ble ødelagt i 740 f.Kr. Selv om Hoseas profeti var rettet til mennesker som levde for mange hundre år siden, kan vi lære mye om vår Guds, Jehovas, barmhjertighet gjennom denne boken.

Israels egensindige handlemåte

Jehova viser barmhjertighet på grunnlag av synderens oppriktige anger. (Salme 51: 19; Ordspråkene 28: 13) At Gud var villig til å vise barmhjertighet mot Israel, ble illustrert ved den måten Hosea behandlet sin hustru, Gomer, på. Han fikk befaling om å ta seg «en troløs kvinne», og han gjorde det. Gomer fødte Hosea ett barn. De to barn hun fikk senere, fikk hun tydeligvis som følge av at hun begikk ekteskapsbrudd. Likevel viste profeten barmhjertighet og tok sin kone tilbake. På samme vis var Israel som en troløs hustru overfor Jehova og lot med urette æren for velsignelser gå til den falske guden Ba’al. Men Jehova var villig til å vise dem barmhjertighet hvis de angret sin åndelige utroskap. — 1: 1 til 3: 5.

Syndere som ønsker at Gud skal vise dem barmhjertighet, må vende seg bort fra sin syndige handlemåte og rette seg etter kunnskapen fra Gud. (Salme 119: 59, 66, 67) Jehova hadde sak med innbyggerne i Israel fordi sannhet, troskap og gudskjennskap ikke fantes i landet deres. Siden de hadde vraket kunnskapen, ville Jehova slå vrak på dem. En regnskapets dag skulle komme for avgudsdyrkerne i Israel og Juda. Men det ble forutsagt at de skulle søke Gud «i sin nød». — 4: 1 til 5: 15.

De høster storm!

Det er absolutt nødvendig å gjøre gjerninger som passer for anger, hvis syndere skal få barmhjertighet fra Gud. (Apostlenes gjerninger 26: 20, NW) «Kom, la oss vende om til [Jehova]!» var Hoseas oppfordring. Men den troskap som ble vist av Israel (som kalles Efraim etter sin fremste stamme) og Juda, var «lik dugg som tidlig blir borte». Folket hadde brutt Guds pakt og ikke frembrakt frukter som passet for anger. «Som en due, troskyldig, uten forstand» prøvde de å få hjelp fra Egypt og Assyria. Men slike politiske tiltak ville ikke være til noen nytte. De ville være «lik en bue som ikke duger», som ikke kunne brukes til å skyte piler mot et mål. — 6: 1 til 7: 16.

De som søker Jehovas barmhjertighet, må så noe godt for å høste noe godt. (Galaterne 6: 7, 8) Israelittene høstet noe ondt fordi de forkastet det gode. «Vind sår de, og storm skal de høste.» Gud skulle «komme deres misgjerning i hu», og de kom ikke til å høste hans barmhjertighet, men hans straffedom. De kom til å «flakke omkring blant folkene», noe den assyriske erobringen utvilsomt ville bidra til. — 8: 1 til 9: 17; 5. Mosebok 28: 64, 65; 2. Kongebok 15: 29; 17: 1—6, 22, 23; 18: 9—12; 1. Krønikebok 5: 26.

Vi kommer bare til å ha gagn av Guds barmhjertighet hvis vi fortsetter å sette pris på det som er hellig. (Hebreerne 12: 14—16) Israelittene manglet en slik verdsettelse. I stedet for å så rettferds sæd og høste troskaps frukt pløyde de ned ondskap og høstet urett. Gud kalte Israel fra Egypt som en sønn, men hans kjærlighet ble gjengjeldt med svik. «Men du skal vende om til din Gud. Hold fast på troskap og rett,» var det råd Jehova gav. Men Efraim begikk grove synder og fortjente irettesettelse i stedet for barmhjertighet. — 10: 1 til 12: 15.

Vend om til Jehova!

Selv de som begår alvorlige feil, kan vende om til Jehova og bli vist barmhjertighet. (Salme 145: 8, 9) Hosea viser igjen til Guds kjærlige omsorg for israelittene. Til tross for at folket vendte seg mot Jehova, lovte han en gjenopprettelse ved å si: «Jeg vil fri dem ut av dødsrikets vold, forløse dem fra døden.» Samaria (Israel) må betale prisen for opprørskhet. Men israelittene oppfordres til å komme tilbake til Gud med sunne ord, «med okser, med våre lepper» (EN). Profetien sluttet med den trøsterike tanke at de kloke og rettferdige som vandrer på Jehovas rette veier, får nyte godt av hans barmhjertighet og kjærlighet. — 13: 1 til 14: 10.

Hva vi kan lære av dette: Grunnlaget for at Jehova viser barmhjertighet, er synderens oppriktige anger. Men syndere som ønsker å få hans barmhjertighet, må rette seg etter kunnskapen fra Gud og gjøre gjerninger som passer for anger. De må så det gode og fortsette å sette pris på det som er hellig. Og vi kan hente trøst fra den viten at selv de som begår alvorlige feil, kan vende om til den Høyeste med håp, for Jehova vår Gud er barmhjertig.

[Ramme på side 14]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ 2: 21—23 — Jisre’el betyr «Gud skal så sæd». Jehova skulle samle inn en trofast rest og så dem som sæd i Juda, der det ville finnes korn, søt vin og olje. Disse gode tingene ville, for å hjelpe den nødlidende resten, be jorden om å frigjøre mineraler til kornstråene, vinrankene og oliventrærne. Jorden ville be himmelen om regn, og himmelen ville be Gud om å danne regnskyer som kunne gi den nedbøren som måtte til.

○ 5: 1 — De frafalne prestene og kongene i Israel ble en snare og et nett for folket ved å friste dem til å utøve falsk tilbedelse. Tabor-fjellet (vest for Jordan) og Mispa (en by som lå øst for denne elven) var sannsynligvis sentrer for falsk tilbedelse. Rundt omkring i hele Israel praktiserte folk avgudsdyrkelse på grunn av sine lederes dårlige eksempel. Disse lederne ville få Guds straffedom over seg.

○ 7: 4—8 — Israelittene var ekteskapsbrytere som ble sammenlignet med en bakerovn eller smelteovn, øyensynlig på grunn av de onde lyster som brant i dem. Fordi Efraim (Israel) blandet seg med folkene ved å anta deres skikker og inngå forbund med dem, ble nasjonen også sammenlignet med en rund kake som var stekt bare på den ene siden.

○ 9: 10 — Israelittene ’viet seg til den avskyelige guden’ da de på Moabs sletter begynte å holde seg til Ba’al-Peor. (4. Mosebok 25: 1—5) Hosea brukte et hebraisk verb som betyr «å trekke seg tilbake til; å skille seg ut for». Israelittene var innviet til Gud, men skilte seg ut for å tjene Ba’al-Peor. Denne episoden blir kanskje nevnt fordi Ba’al-dyrkelsen var en hovedsynd i tistammeriket. (Hosea 2: 8, 13) Måtte vi gi akt på denne advarselen og aldri bryte vårt innvielsesløfte til Jehova. — 1. Korinter 10: 8, 11.

○ 10: 5 — Bet-Aven (som betyr «skadelighetens hus») ble brukt om Betel i en nedsettende betydning. Betel betyr «Guds hus». Betel hadde vært et Guds hus, men var blitt et hus som førte til skade på grunn av den kalvedyrkelsen som ble praktisert der. (1. Kongebok 12: 28—30) Når denne avguden, kalven, ble ført i landflyktighet, ville folket bli redde for den. Denne livløse avguden kunne ikke beskytte seg selv og langt mindre dem som tilbad den. — Salme 115: 4—8.

○ 13: 14 — Jehova ville ikke spare de ulydige israelittene den gang ved å fri dem ut av dødsrikets [sjeʹols, NW] vold eller forløse dem fra døden. Han ville ikke vise medlidenhet, for de fortjente ikke barmhjertighet. Men apostelen Paulus viste at Gud til slutt skulle oppsluke døden for evig og gjøre dens seier til intet. Jehova viste sin makt til å gjøre dette da han oppreiste Jesus Kristus fra døden og sjeol, og dermed gav en garanti for at mennesker som er i Guds minne, vil bli oppreist av hans Sønn under Rikets styre. — Johannes 5: 28, 29.