Den beryktede skjøgens fall

«Falt, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin.» — ÅPENBARINGEN 14: 8.

Denne og den neste artikkelen er basert på det avsluttende foredraget i symposiet med temaet «Den fastsatte tid er nær», som ble holdt ved Jehovas vitners områdestevner i 1988. Stevnenes hovedtema var «Guds rettferdighet».

1. Hvem er den beryktede «skjøgen», og hvorfor trenger vi å ha kjennskap til henne?

DEN beryktede «skjøgen» — hvem er det? Hvorfor behøver vi å snakke om henne? Er det ikke så at spenningsromaner, spillefilmer, TV-filmer og videofilmer byr på mer enn nok av kvalmende skildringer av umoralske forhold? Jo, det skal være sikkert! Men i dette tilfellet dreier det seg ikke om noen alminnelig løsaktig kvinne. Det dreier seg faktisk om den mest innflytelsesrike, den mest beryktede, den mest morderiske prostituerte i hele historien. Og hun har solgt sine tjenester i over 4000 år! Vi trenger å vite om henne for å kunne beskytte oss mot henne. I Åpenbaringen 14: 8 leser vi at en himmelsk engel omtaler denne beryktede kvinnen som «Babylon den store» og beskriver henne som en som forfører nasjonene. Når hun er så farlig, må vi være glad for å få vite at Jehovas «fastsatte tid er nær», den tid da han skal fullbyrde dommen over henne. — Åpenbaringen 1: 3, NW.

2. Hva har denne skjøgen sitt navn etter, og hva var opprinnelsen til den falske religions verdensrike?

² Denne skjøgen har sitt navn etter det gamle Babylon, den stolte byen som Nimrod grunnla i Mesopotamia for over 4000 år siden. Nimrod var en «mektig jeger i opposisjon til Jehova». Da babylonerne begynte å bygge et hedensk religiøst tårn, forvirret Jehova språket deres og spredte dem ut over jorden. De tok sin religion med seg, og på den måten ble grunnen lagt til den babylonske religions verdensrike. Ja, det er Babylon DEN STORE. (1. Mosebok 10: 8—10, NW; 11: 1—9) Fram til vår tid har det gamle Babylons religiøse ’hemmeligheter’ kommet til uttrykk i de trosoppfatninger og skikker som preger verdens religioner. (Åpenbaringen 17: 7) Det hebraiske navnet på byen, Babel, betyr «forvirring», og det er en passende betegnelse på vår tids sammensurium av falsk religion.

3. a) Hvor lenge var Guds folk i fangenskap i Babylon, og hva befant dette folket seg da i nærheten av? b) Når led byen Babylon et katastrofalt nederlag, og hvorfor betydde ikke det slutten på den?

³ Det gamle Babylon kom seg etter sitt første tilbakeslag, og da Assyria ble omstyrtet i 632 f.Kr., ble Babylon den tredje verdensmakt i den bibelske historie. Dets glanstid som sådan varte ikke lenge — bare i knapt 100 år — men i nesten 70 av disse årene holdt det Guds folk, Israel, i fangenskap. Dette folket kom dermed til å befinne seg på nært hold av Babylons tusener av templer og kapeller, dets triader av guder og djevler, dets tilbedelse av mor og sønn og dets astrologi med tilhørende dyrkelse av guder som ble ansett for å være udødelige. De israelittiske fangene befant seg følgelig i sentret for verdens falske religion da byen Babylon led et katastrofalt nederlag i 539 f.Kr. Men dette var ikke slutten for Babylon. Byens erobrere fortsatte å bruke den som et velansett religiøst senter.

Et religiøst verdensrike

4. a) Hva forutsa Jehovas profeter angående byen Babylon, og hvordan gikk det med den? b) Hvilket annet Babylon eksisterer fremdeles til forderv for jordens folk?

⁴ Jehovas profeter hadde kunngjort hans dommer, som gikk ut på at Babylon skulle sopes bort «med en kost som ødelegger alt» — «som den gang Gud gjorde ende på Sodoma og Gomorra». Ble disse profetiene oppfylt senere? Ja, til minste detalj. Det gamle Babylon ble med tiden en ruinhaug — et ubebodd sted hvor bare krypdyr og ville dyr holdt til — nøyaktig som forutsagt. (Jesaja 13: 9, 19—22; 14: 23; Jeremia 50: 35, 38—40) Men det andre Babylon, vår tids Babylon den store, eksisterer fortsatt. Som den falske religions verdensrike har dette Babylon videreført det opprinnelige Babylons lære og hovmodige ånd. Det er Satans viktigste redskap til å gjøre folk blinde for Jehovas hensikter i forbindelse med Riket. — 2. Korinter 4: 3, 4.

5. a) Hvilke religioner oppstod da Babylon stod på høyden av sin makt og herlighet, men hvorfor lyktes det ikke Satan å få gjennomsyret hele verden med falsk religion? b)  Hvordan benyttet Satan seg av falsk religion etter at kristendommen ble opprettet?

⁵ Omkring det sjette århundre før Kristus, da verdensriket Babylon stod på høyden av sin makt og herlighet, begynte også hinduismen, buddhismen, konfusianismen og shintoismen å gjøre seg gjeldende. Men lyktes det Satan å få hele verden gjennomsyret med falsk religion? Nei, for en rest av Jehovas vitner i gammel tid vendte tilbake fra Babylon til Jerusalem for å gjenopprette tilbedelsen av Jehova. Derfor fantes det trofaste jøder i Jerusalem 600 år senere, slik at det var noen som da kunne ta imot Messias og bli de første medlemmer av den kristne menighet. Falsk religion stod bak det at Guds egen Sønn måtte lide martyrdøden, og falsk religion ble også et redskap som Satan benyttet til å motarbeide den sanne kristendom, slik Jesus og hans apostler hadde forutsagt. — Matteus 7: 15; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Peter 2: 1.

6. a) Hvordan fordervet Satan den kristne lære, og hvilken lære ble innført til vanære for Gud? b) Hvordan gikk det med tusener av mennesker som foretrakk Bibelens sannhet framfor babylonsk lære?

⁶ Særlig etter Jerusalems andre ødeleggelse, som fant sted i 70 e.Kr., gjorde Satan bruk av falske apostler for å forderve den kristne lære og blande den sammen med babylonsk mystisisme og verdslig gresk filosofi. Slik gikk det til at mange begynte å tilbe en ’guddommelig trefoldighet’, treenigheten, i stedet for Jehova, som ifølge Bibelen «er én». (5. Mosebok 6: 4; Markus 12: 29; 1. Korinter 8: 5, 6) Og læren om menneskesjelens udødelighet, som den hedenske filosofen Platon forkynte, fortrengte Bibelens dyrebare lære om Kristi gjenløsningsoffer og oppstandelsen. Dermed var veien lagt åpen for troen på et brennende helvete og en litt mindre brennende skjærsild. (Salme 89: 49; Esekiel 18: 4, 20, GN; Jakob 5: 20) Slik lære, som er til vanære for Gud, og som spiller på folks frykt, har skaffet kirkene mange penger i kassen. Under inkvisisjonen og reformasjonen var det ikke engang nok for presteskapet å la pinslene skje i helvetes ild. Tusener av mennesker som foretrakk Bibelens sannhet framfor babylonske dogmer, ble brent levende på bål, både av katolikker og av protestanter. Men som vi skal se, omfatter Babylon den stores horeliv noe langt mer enn det å utbre falsk lære.

Dommens dag fra Jehova

7. a) Når og hvordan begynte Jehova å la grunnleggende bibelske sannheter komme i forgrunnen igjen og avsløre falsk, babylonsk lære? b) Hvilke grunnleggende bibelske sannheter fant bibelstudentene tilbake til?

⁷ Den dag måtte komme da Jehova skulle dømme denne skjøgen. (Hebreerne 10: 30) I 1870-årene begynte en forberedende periode da Jehova sendte sin «budbærer» — en gruppe oppriktige bibelstudenter — for at de skulle finne tilbake til Bibelens grunnleggende sannheter og avsløre falsk, babylonsk lære. (Malaki 3: 1a) Denne «budbærer»-gruppen erklærte seg enig i de profetiske ordene i Åpenbaringen 4: 11: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville det, og de ble til, skapt av deg.» Denne «budbærer» talte også åpent til forsvar for læren om Jesu gjenløsningsoffer, den foranstaltning Gud har truffet for å gjenløse menneskeheten. De menneskene som skulle få nyte godt av gjenløsningen, var først den «lille hjord», som skal herske sammen med Jesus i hans himmelske rike, og dernest de mange hundre millioner som skal få leve evig på den paradisiske jord. De fleste av disse vil være mennesker som blir oppreist fra de døde. (Lukas 12: 32; 1. Johannes 2: 2; Apostlenes gjerninger 24: 15) Ja, bibelstudentene fant tilbake til disse grunnleggende sannhetene. Dessuten rettet de billedlig talt ’brannslangen mot helvete og slokte ilden’. De tilbakeviste med andre ord det babylonske dogme om evig pine.a

8. a) Hvordan forsøkte kristenhetens prester å benytte seg av den første verdenskrig til å knuse bibelstudentene? b) Hvordan gikk det med den dommeren som nektet åtte representanter for Selskapet Vakttårnet å bli løslatt mot kausjon?

⁸ I 40 år forkynte bibelstudentene frimodig at året 1914 skulle avmerke slutten på hedningenes tider. Som ventet inntraff det i løpet av det året begivenheter som rystet hele verden, deriblant ikke minst den første verdenskrig. Kristenhetens presteskap — den mest fremtredende del av Babylon den store — prøvde intenst å utnytte verdenskrisen til å knuse de frittalende bibelstudentene. I 1918 oppnådde de endelig å få åtte av Selskapet Vakttårnets ledere fengslet på grunnlag av falske anklager om oppvigleri. Men disse mennene ble løslatt etter ni måneder og ble senere renvasket. Forbundsdommer Martin T. Manton, som hadde nektet disse bibelstudentene å bli løslatt mot kausjon, ble senere dekorert av pave Pius XI og slått til «ridder av Sankt Gregor den stores orden». Hans ære ble imidlertid kortvarig, for i 1939 ble han dømt til to års fengsel og ilagt en stor bot. Hvorfor? Fordi han ble funnet skyldig i å ha tatt imot til sammen 186 000 dollar i bestikkelser i forbindelse med seks rettssaker!

9. Hvordan fremgår det av Malakis profeti hva som skjedde med Jehovas folk, og hvem begynte altså dommen med?

⁹ Som vi nettopp har sett, gikk Jehovas folk inn i en tid med harde prøver i 1918. De neste ordene i Malaki 3: 1—3 forklarer hva som skjedde: «Og plutselig vil den sanne Herre [Jehova], som dere søker, komme til sitt tempel, og paktens [Abrahamspaktens] sendebud» — Jesus (NW). Ja, Jehova kom med sin Kristus for å holde dom. Jehova spør så: «Hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? For han er lik ilden som smelteren bruker, lik luten som vaskerne renser med.» Ifølge 1. Peter 4: 17 skulle dommen begynne med dem som hevdet at de var «Guds eget folk». De sanne kristne ble altså lutret og renset med tanke på tjenesten for Jehova.

«MITT FOLK, DRA UT AV BYEN!»

10. Hvilken dom felte Gud over kristenheten og all falsk religion innen 1919, og hva førte det til for Babylon den store?

¹⁰ Kristenhetens religiøse ledere utgjorde en del av Babylon den store og viste ingen anger, og de kunne derfor ikke stå seg når Jehova holdt dom. De hadde tilflekket sine klær forferdelig ved å delta i verdenskrigens blodbad og ved å forfølge sanne kristne. (Jeremia 2: 34) I stedet for å hilse Kristi himmelske rike velkommen virket de til fremme av det menneskelagde Folkeforbundet, som de også betegnet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». I 1919 var det blitt tydelig at Jehova hadde dømt kristenheten, ja, all falsk religion. Babylon den store hadde falt og var dømt til døden. Det var på høy tid at alle som elsket sannhet og rettferdighet, gav akt på den profetiske befalingen i Jeremia 51: 45: «Mitt folk, dra ut av byen! Enhver må berge sitt liv for [Jehovas] brennende vrede.»

11, 12. a) Hva sier en engel ifølge Åpenbaringen 17: 1, 2 angående dommen over Babylon den store? b) Hva er «de mange vann» som den store skjøgen sitter over, og hvordan har hun gjort dem som bor på jorden, beruset av hennes vin?

¹¹ Babylon den store har falt! Men «byen» er ennå ikke ødelagt. Den falske religions verdensrike vil ennå eksistere en kort tid som Satans mesterstykke i bedrag. Hva er Guds endelige dom over denne skjøgen? Vi behøver ikke å være i tvil om det! La oss se hva Bibelen sier i Åpenbaringen 17: 1, 2. Her taler en engel til apostelen Johannes, og gjennom ham til dem som studerer profetiene i dag: «Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann [sitter over de mange vann, EN]. Jordens konger har drevet hor med henne, og hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden.» Uttrykket «de mange vann» sikter til de urolige menneskemassene som så lenge er blitt undertrykt av den store skjøgen. Og profetien viser at ’de som bor på jorden’ (EN), er blitt beruset av hennes vin. Ja, de blir beruset av Babylon den stores falske lære og verdslighet og umoral, og derfor raver de omkring som om de er påvirket av billig, dårlig vin.

¹² I Jakob 4: 4 leser vi: «Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» Religionssamfunnene i det 20. århundre har vært altfor opptatt av å innsmigre seg hos verden. Det gjelder særlig kristenheten. Dens prester unnlater ikke bare å forkynne det gode budskap om Jehovas kommende rike, men de utvanner også Bibelens morallære og ser gjennom fingrene med verdslig normløshet blant sine kirkemedlemmer. Prestene selv er heller ikke så uskyldige når det gjelder kjønnslig umoral, som apostelen Paulus så uttrykkelig fordømte: «Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette . . . skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene.» — 1. Korinter 6: 9—11.

’De velter seg i sølen’

13, 14. a) Hvilke eksempler viser at vår tids prester ikke er «blitt vasket rene»? b) Hvilken holdning til homoseksuelle handlinger kom til uttrykk ved et kirkemøte i den anglikanske kirke, og hvilket forslag til navnebytte framsatte en journalist? c) Hvilke ord av apostelen Peter passer på frafalne prester?

¹³ Er vår tids prester «blitt vasket rene»? La oss se på situasjonen i Storbritannia, som en gang var en protestantismens høyborg. I november 1987, da Storbritannias statsminister oppfordret presteskapet til å foregå med et godt eksempel i moralsk henseende, sa sognepresten i en anglikansk menighet: «De homofile har like stor rett som alle andre til å uttrykke seg seksuelt; vi bør ha øye for det gode i dette og oppmuntre til trofasthet [blant homofile].» En London-avis skrev: «Homoseksuelle handlinger var blitt så utbredt ved en anglikansk teologisk høyskole at kollegiet ved en annen høyskole måtte forby sine studenter å besøke den.» Ifølge en undersøkelse har man regnet ut at «i ett London-distrikt er det mulig at over halvparten av prestene har en homoseksuell legning». Og på et kirkemøte stemte 95 prosent av prestene, som tilhørte den anglikanske kirke, for et forslag som stemplet utukt og ekteskapsbrudd som synd, men ikke homoseksuelle handlinger — homoseksuelle handlinger når bare ikke opp til det ideelle, het det. I en kommentar til dette foreslo en journalist at den anglikanske kirke like gjerne kunne skifte navn og kalle seg Sodoma og Gomorra. En annen London-avis sa: «Britene er rystet når de betrakter følgene av en generasjons normløshet.»

¹⁴ Hvor utmerket apostelen Peters ord passer på frafalne presters handlinger gjennom årene: «Da er det gått med dem som det treffende heter i ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i sølen»! — 2. Peter 2: 22.

15. a) Hva har skjedd med moralnormene overalt i kristenheten? b) Hvem er medansvarlig for denne bedrøvelige tilstanden?

¹⁵ Overalt i kristenheten, ja, også i resten av verden, er moralnormene blitt forkastet i skremmende grad. I mange kretser er det nå vanlig at ekteskapet blir betraktet som noe unødvendig, og at de som er gift, ser på troskap i ekteskapet som noe gammeldags. Det er færre som legaliserer sitt forhold, og skilsmisseprosenten stiger stadig blant dem som gjør det. I USA er tallet på skilsmisser blitt mer enn tredoblet i løpet av de siste 25 årene, og landet har nå årlig over en million skilsmisser. I 20-års-perioden etter 1965 ble tallet på skilsmisser i Storbritannia firdoblet, fra 41 000 til 175 000. I Norge blir nå 8000 ekteskap oppløst hvert år, mot 2500 i 1960. Ugifte foretrekker å leve sammen med ugifte av det ene eller det annet kjønn, og mange skifter stadig partner. De klager over de fryktede seksuelt overførte sykdommene, særlig AIDS, som sprer seg som en følge av deres umoralske livsstil, men de vil ikke oppgi sine fordervelige seksualvaner. Kristenhetens prester har ikke tuktet sine villfarne kirkemedlemmer. I den grad de har sett gjennom fingrene med umoralen, må de ta sin del av ansvaret for de dårlige følgene. — Jeremia 5: 29—31.

16. a) Hva understreker at Babylon den store har falt, og hvilket betimelig rop kom engelen med i Åpenbaringen 18: 2? b) Hva kreves av alle som ønsker å få overleve verdens ende?

¹⁶ Den sørgelige moralske tilstand i den falske religions verdensrike understreker også at Babylon den store har falt. Gud har dømt denne skjøgen til ødeleggelse. Hvor godt passer ikke da engelens kraftige rop, som er gjengitt i Åpenbaringen 18: 2: «Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler»! Alle som ønsker å overleve verdens ende, må nå følge oppfordringen i vers 4: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» Det er av livsviktig betydning for dem som ønsker å overleve den nær forestående «store trengsel», at de trekker seg bort fra falsk religion. (Åpenbaringen 7: 14) Men som vi skal se, kreves det noe mer.

[Fotnote]

[Ramme på side 8]

DEN MORALSKE TILSTAND BLANT PRESTER

«Hundrevis av barn som katolske prester i USA har begått overgrep mot de siste fem årene, har lidd alvorlig følelsesmessig skade, sier foreldre, psykologer, politifolk og advokater som har vært involvert i sakene.» — Akron Beacon Journal, 3. januar 1988.

«Den katolske kirke i USA har måttet betale flere millioner dollar i erstatning til familier som hevder at deres barn er blitt seksuelt misbrukt av prester. Likevel er problemet blitt så alvorlig at mange advokater og skadelidende sier at kirken ignorerer og dekker over slike saker.» — The Miami Herald, 3. januar 1988.

[Bilder på side 6]

Figurer som forestiller treenige guder — fra det gamle Egypt og fra kristenheten

[Rettigheter]

Saint-Remi Museum, Reims, foto: J. Terrisse

Louvre, Paris

[Bilde på side 9]

Bibelen sammenligner umoralske religiøse ledere med en nyvasket gris som velter seg i sølen