Hva vi kan lære av Bibelen: Obadja 1—21

Guddommelige advarsler som berører deg

«DEN som rører dere, rører ved min øyesten.» (Sakarja 2: 12) Disse illevarslende ordene er en advarsel til alle: Jehova merker seg hvordan nasjonene behandler hans folk. Men hvordan går det med en nasjon som trosser en slik guddommelig advarsel og rører Guds folk slik at de blir skadet? Den korteste boken i de hebraiske skrifter, Obadja, besvarer det spørsmålet.

Ulykke for Edom

Ingen slipper unna Jehovas dom. Obadjas profeti, som ble uttalt omkring år 607 f.Kr., forutsa at edomittene skulle drives ut av sitt land, til tross for at de hadde en tilsynelatende sikker posisjon høyt oppe «blant stjernene». Det er ikke blitt åpenbart noe om denne bibelskribentens personlige liv, men han lever opp til navnet sitt, som betyr «Tjener for Jehova». Hvordan gjør han det? Ved at han kunngjør en ødeleggende dom. Når Edom faller, skal landet bli fullstendig plyndret av venner som har vært paktsfeller. Ikke engang de vise og krigerne, eller de «veldige» (NW), vil overleve. — 1—9.

Gud fører ulykke over dem som har øvd vold mot hans folk. Hva er grunnen til edomittenes ulykke? De har gjentatte ganger øvd vold mot Jakobs sønner, sine brødre. Som etterkommere etter Esau er edomittene i slekt med israelittene. Men de blir anklaget for å ha plyndret sine slektninger, for å ha frydet seg ondskapsfullt over Jerusalems fall og for å ha brakt dette til et klimaks ved å utlevere dem som overlevde, til fienden. Slik har Edom beseglet sin ulykkelige skjebne. — 10—16.

Jakobs ætt gjenreises

Jehovas løfter er alltid pålitelige. På Obadjas tid garanterte Jehova at hans folk skulle få ta sitt land i eie igjen og mer enn det. Israel skulle ikke være splittet mer. Jakobs ætt, tostammeriket Juda, skulle bli gjenforent med Josefs ætt, tistammeriket i nord, og sammen skulle de fortære Edom som ild fortærer halm, og erobre Edoms landområder. Obadja avslutter med noen oppmuntrende ord og erklærer at de hjemvendte israelittene forent vil tilbe sin Gud og være hans undersåtter. Ja, riket vil høre Jehova til. — 17—21; se vers 18 i NW.

Hva vi kan lære av dette: Å ignorere advarsler gir skadelige frukter. Obadjas kraftige advarsel til Edom bør gjalle i ørene på motstandere av Gud i vår tid: De som kjemper mot Jehova og hans folk, vil bli utryddet for bestandig.

Hva vi kan lære av Bibelen: Jona 1: 1 til 4: 11

UNNGÅ ulykke! Bli vist barmhjertighet! Hvordan? Ved å ta lærdom av en sann beretning som er over 2800 år gammel — Jonas bok. Den ble skrevet av profeten Jona fra Galilea omkring år 844 f.Kr. og er full av åndelig innsikt.

Jona rømmer

Vi bør stole på at Jehova vil hjelpe oss i tjenesten for ham. Jona flykter imidlertid fra et oppdrag Jehova Gud gir ham, istedenfor å stole på at Han vil være med ham. Han har riktignok ikke fått noe lett oppdrag. Han skal advare den skamløse, onde byen Ninive om at Gud skal sende ulykke over den. Men Jona drar i motsatt retning og går om bord i et skip som skal til Tarsis, nå Spania. Underveis blir det så sterk storm at det ser ut som om skipet og mannskapet ikke skal klare seg. Jona tilstår, sjømennene kaster ham over bord, og sjøen stilner. En stor fisk sluker profeten. — 1: 1 til 2: 1.

Guds tjenere kan ha tillit til at han vil besvare deres bønner. Inne i fisken roper Jona til Jehova om hjelp, takker ham for at han er blitt utfridd av en grav i havet, og lover at han skal holde det han har lovt. Så blir han spydd opp på land. — 2: 2—11.

Jona går til Ninive

Unndra deg aldri et oppdrag Jehova har gitt deg. Profeten Jona, som først kviet seg for å påta seg oppdraget, har tydeligvis lært at en aldri bør unndra seg et oppdrag en har fått av Jehova, og forkynner i «storbyen». Jona kommer med en enkel, men tydelig advarsel: «Om førti dager skal Ninive legges i grus!» Begivenhetene tar en bemerkelsesverdig, ny vending; folket i Ninive angrer og unngår ulykken. — 3: 1—10.

Mennesker kan ikke begrense Guds barmhjertighet. Jona blir harm fordi Ninive blir spart. Men ved hjelp av en plante lærer Jehova Jona at han vil vise barmhjertighet slik han selv finner behag i å gjøre det. — 4: 1—11.

Hva vi kan lære av dette: Vi kan unngå ulykke ved å gi akt på Guds profetier. Etterlign folket i Ninive. Lytt ydmykt til Jesus Kristus, en profet større enn Jona. — Lukas 11: 32.

[Ramme på side 30]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ Obadja 7 (NW) — I bibelsk tid var det å spise brød sammen med noen i virkeligheten et tegn på en vennskapspakt. Hvor ironisk var ikke dette! Babylonerne, som var edomittenes paktsfeller, skulle vise seg å bli deres ødeleggere. Babylonerne på Nebukadnesars tid tillot riktignok Edom å få en del av utbyttet etter at Juda var plyndret da Jerusalem var blitt lagt øde. Men den babylonske kongen Nabonid, som var konge senere, la én gang for alle bånd på Edoms kommersielle og merkantile ambisjoner.

○ 10 — Edom ble dømt til å «utryddes for alltid» på grunn av sitt sterke hat og sin hjerteløse mangel på naturlig hengivenhet overfor sitt broderfolk, judeerne. (Vers 12) En slik utryddelse av nasjonen betydde at en edomittisk stat med en regjering og en befolkning på et bestemt geografisk sted ville forsvinne fra jordens overflate. I dag finnes det ikke noe folk som man kan fastslå er av edomittisk nasjonalitet; det er «som om de aldri hadde vært til». — Vers 16.

[Ramme på side 31]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ Jona 2: 1 — Spermasetthvalen er på grunn av sitt store hode og svelg i stand til å sluke et menneske. Selv om det sjelden er hval i Middelhavet, gikk en gang hvalfangstskuter i dokk i Jaffa. Den store hvithaien er kjent for å følge etter skip i Middelhavet og spise alt som blir kastet over bord. Den kan også sluke et helt menneske. Men i beretningen om Jona står det ganske enkelt at Gud brukte «en stor fisk», som kan ha vært en skapning som er ukjent for den moderne vitenskap.

○ 2: 2, 3 — Jona hadde så visst ikke ideelle forhold til å lage et dikt mens han var i «fiskens buk». Men senere skrev han ned det han hadde opplevd. Fra dypet av hans hjerte kom ord som minnet om ord i Salmene som gav uttrykk for hvordan han følte det. — Jevnfør 2: 2 med Salme 120: 1 og 130: 1; 2: 5 med Salme 69: 2.

○ 3: 3 — Størrelsen på Ninive er ikke overdrevet. Selv om muren rundt byen bare var 13 kilometer i omkrets, gikk øyensynlig også byens forsteder inn under navnet Ninive, og de kan ha strakt seg over en avstand på 42 kilometer.

○ 3: 10 (EN) — Det hebraiske ordet som er gjengitt med «angret», betyr å «ombestemme seg med hensyn til tidligere (eller planlagt) handling». Jehova kan altså ’angre’ eller ombestemme seg når det gjelder å straffe mennesker som handler galt, når de virkelig angrer.