’Men jeg elsker ikke Jehova’

BOB var bare en liten gutt da moren hans ble et av Jehovas vitner. I flere år var han med henne på møtene i Rikets sal og ut i forkynnelsesarbeidet, men han ble aldri døpt. Da han var i slutten av tenårene, kom han imidlertid ikke lenger sammen med Jehovas vitner. Han kom stadig opp i vanskelige situasjoner og ødela livet sitt. Han hevder fremdeles at han tror på mye av det han lærte ut ifra Bibelen, men det har ikke vært nok til å få ham til å ønske å komme tilbake til Jehovas organisasjon. Hvorfor føler Bob det slik?

Tenk over et annet eksempel. David hadde vært heltidsforkynner i en årrekke. Fra tid til annen oppstod det spørsmål i hans sinn som hadde med bibelske læresetninger å gjøre. Men han resonnerte alltid som så at akkurat som med et puslespill, gir man ikke opp bare fordi én eller to biter ikke ser ut til å falle på plass med én gang. Han var tilfreds med å vente til Jehova klargjorde spørsmålene. Men på et eller annet tidspunkt var ikke David lenger tilfreds med å tenke slik. Han sa fra seg sine tjenesteprivilegier og forlot snart sannheten. Hva var det som gjorde at han forandret tankegang?

Det er virkelig trist å se at personer som vi er glad i, bryter det løpet som fører til liv. Vi ønsker uten tvil å gjøre alt vi kan for å hjelpe dem. (2. Korinter 12: 15; Galaterne 5: 7) Men hva er den egentlige årsaken til at en person forlater sannheten? Hva kan gjøres for å hjelpe vedkommende til igjen å ta del i det løpet som fører til liv? Og hva bør en selv gjøre hvis en merker at slike tilbøyeligheter er i ferd med å utvikle seg hos en?

Hjerte, samvittighet og tro

Det er spesielt én ting som er verdt å merke seg når det gjelder slike som har forlatt sannheten. De fleste gjør det ikke fordi de ikke lenger tror at det er sannheten. Tvert imot sier mange av dem: «Jeg vet at det er sannheten, men . . .» Eller de sier: «Hvis det finnes en sannhet, så er det dette.» Mange av dem tror i sitt hjerte at det de har lært ut ifra Bibelen, er sannheten. Men av en eller annen grunn har de begynt å ta det med ro og mistet sin nidkjærhet. Jakob sa: «Troen [er] død uten gjerninger.» — Jakob 2: 26.

Sann tro innbefatter mer enn bare å ha kunnskap om noe eller anta at noe er sant. Tro er ikke bare en prosess som foregår i sinnet. Tro har med det symbolske hjertet å gjøre, for Bibelen sier: «Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud.» (Romerne 10: 10) Bibelen peker følgelig på hjertet som årsaken til at en person begynner å vike av fra sannhetens vei. Paulus advarte: «Se til, brødre, at det aldri hos noen av dere utvikles et ondt, vantro hjerte ved at de trekker seg bort fra den levende Gud.» — Hebreerne 3: 12, NW.

Eksemplet med Diane, som forlot sannheten, viser at hjertet er sterkt involvert. Da medkristne forsøkte å hjelpe henne, sa hun rett ut: «Jeg kan ikke vende tilbake til Jehova. Jeg elsker ham ikke!» Hun visste at det eneste som ville hjelpe henne til å holde seg nær til Jehova Gud, er å ha kjærlighet til ham som en Person, og som den som er verdig til å få hennes hengivenhet. Det var i virkeligheten en slik kjærlighet som i første omgang fikk henne til å innvie sitt liv til Jehova. Men av en eller annen grunn hadde hun mistet sin kjærlighet til ham. Hun visste at uten den ville hun bare late som om hun kom tilbake, uten egentlig å gjøre det. Men hvordan kan en person være så inderlig glad i noen og så miste sin kjærlighet til vedkommende?

Paulus nevnte «et ondt, vantro hjerte». I noen tilfelle skyldes en slik mangel på tro at en lar et ønske om å gjøre noe Jehova Gud forbyr, eller å motsette seg noe han befaler, få vokse fram i sitt hjerte. Dermed blir hjertet delt og er ikke lenger fullt ut hengitt til Jehova. Når en så merker at Gud ikke godkjenner den handlemåte en følger, er det lettest å ’trekke seg bort fra den levende Gud’, for på den måten å unngå flere konfrontasjoner. (Jevnfør 1. Mosebok 3: 8—10.) Det ’onde hjerte’ tilskynder en ikke til å angre, men til å stenge Jehova og hans hensikt ute fra sitt liv. Den vantro personen forlater sannheten.

I andre tilfelle vil ikke en person lide samvittighetskvaler for å ha fulgt en bestemt handlemåte, men blir isteden tilskyndt av sitt bedragerske hjerte til å flykte forstandsmessig ved å begynne å tvile, lete etter feil eller til og med falle fra. Hvis han kan overbevise seg selv om at hans tro er bygd på feil grunnlag, føler han seg ikke lenger forpliktet til å holde seg innenfor de grenser troen setter. Slike personer skyver til side en god samvittighet og ’lider skibbrudd på troen’. — 1. Timoteus 1: 19.

Det kan selvfølgelig være enkelte som forlater sannheten av andre årsaker. Men uansett hva som er årsaken, er nesten alltid hjertet involvert. Følgende råd er derfor på sin plass: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» — Ordspråkene 4: 23.

Det er mulig å gjenvinne sin åndelighet

Det krever mot å innrømme at det var ens egne urette tilbøyeligheter som var årsaken til at en mistet troen. Men det er det første skritt som må tas for å bygge opp igjen et godt forhold til Jehova. Det Steve, en pioner i England, opplevde, illustrerer dette poenget.

Selv om Steve aldri forlot sannheten, hadde han på et tidspunkt i livet en følelse av tomhet og syntes han manglet overbevisning. Når han forkynte for andre, lød det hult i hans egne ører. Når Steve var sammen med sine åndelige brødre og søstre, følte han seg utenfor, som om han ikke var en av dem.

Steve innså heldigvis at årsaken til problemet lå hos ham selv. «Jeg gjorde ikke den feilen å isolere meg for å tenke igjennom saken, som om det ufullkomne kjød skulle være i besittelse av en kilde til inspirasjon som ville gi meg de rette svarene,» forteller Steve. (Jevnfør Romerne 7: 18.) Han innså isteden at han måtte granske sitt hjerte og finne ut hvilke bedragerske ønsker som ledet ham bort fra sannheten. Han begynte med begynnelsen og arbeidet for på nytt å stadfeste sin kjærlighet til Gud og sin tro på hans Ord. I dag er Steve en lykkelig misjonær.

Hvordan andre kan være til hjelp

Det er ikke alle som har mistet eller er i ferd med å miste grepet på sannheten, som ser tingene like klart som Steve. Det er ofte dette tapet av åndelig klarsyn som fører til det endelige fall. Det er her medkristne kan gi en hjelpende hånd. (Romerne 15: 1; Galaterne 6: 1, NW) Men hva er den beste måten å gjøre det på?

Det er tydeligvis ikke nok å tilskynde eller oppfordre en slik person til å komme tilbake. En må finne ut hva som hindrer vedkommende, og fjerne disse hindringene. En må anstrenge seg for å appellere til hjertet til den svake eller uvirksomme. Åpenhjertige, men vennlige samtaler kan hjelpe vedkommende. Skriftsteder som 1. Timoteus 1: 19, Hebreerne 3: 12 og Jeremia 17: 9, 10 kan hjelpe ham til å granske sitt hjerte for å finne ut hva det er som gjør at han «trekker seg bort fra den levende Gud».

Straks årsakene er funnet, må man anstrenge seg for å gjøre noe med dem. Det er nødvendig å pleie et bokstavelig hjerte som er sykt, eller kanskje foreta en smertefull operasjon for at pasienten skal overleve. Det forholder seg på samme måte med et symbolsk hjerte som er sykt. Urette ønsker, en uavhengig holdning eller andre faktorer som bringer hjertet på avveier, må fjernes hvis det skal reagere positivt igjen. Aktive kristne kan godt be sammen med den uvirksomme og også studere Bibelen sammen med ham, hvis de eldste finner det tilrådelig. Det er bare på denne måten at hjertet kan vekkes og vedkommende kan gjenvinne sin kjærlighet til Jehova. — Ordspråkene 2: 1—5.

Det var det som skjedde med Diane. Drøftelser med modne kristne fikk henne til å innse hva hun måtte gjøre for på ny å vekke kjærligheten til Jehova. Diane forstod at hun måtte lære Jehova godt å kjenne på nytt, så hun tok imot den hjelp hun ble tilbudt. Etter at hun hadde studert Bibelen i omkring et år, ble hun og mannen hennes igjen aktive lovprisere av Jehova.

Siden det å vise kjærlighet medfører handling, er det ofte det å gjøre det Jehova sier, og erfare hans kjærlige hjelp, som viser seg å være mest effektivt. Ja, det å være aktiv hjelper en person til å gjenvinne den kjærlighet som en gang motiverte hans hjerte. (Salme 34: 9) Det kan begynne med at en tar bestemte skritt for å bekjempe urette ønsker eller forandre på upassende tilbøyeligheter i ens hjerte. Enhver seier i denne kampen er et skritt nærmere mot å gi sitt hjerte tilbake til Jehova. (Ordspråkene 23: 26; 1. Peter 2: 1—3) Etter hvert som en vinner over sitt hjerte, får man et stadig sterkere ønske om å dele det som det er fylt av, med andre. Så snart tidligere uvirksomme Rikets forkynnere er kvalifisert til det, bør de derfor bli hjulpet til å ta del i forkynnelsesarbeidet, for «med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst». — Romerne 10: 10.

For alle som føler at de ikke lenger elsker Jehova, kan veien tilbake til igjen å leve et gudfryktig liv, være lang og vanskelig. Men det som hendte Steve og Diane, som begge gjenvant sin åndelighet, viser at det er mulig å forandre hjertetilstand. Ja, det er mulig å gjenvinne sin åndelighet hvis en lar Jehovas ånd virke i sitt liv, anvender hans Ord og igjen begynner å samarbeide med hans organisasjon. Vi ber inderlig om og håper at slike personer kan bli hjulpet til igjen å glede seg over å tilbe Jehova og yte ham hellig tjeneste sammen med dem som elsker Jehova av hele sitt hjerte. — Markus 12: 30; 1. Korinter 13: 8; 3. Johannes 1—4.