Hvor søker du råd?

HAR det hendt at noen har gitt deg falske pengesedler? Kanskje ikke, men hvordan ville du reagere om noen kom og fortalte deg at falske penger var i omløp? Ville du bli forarget over en slik opplysning? Selvfølgelig ikke! Det er vel mer sannsynlig at du ville være takknemlig over å få en slik advarsel, og så ville sørge for at du ikke byttet bort ekte penger, som du hadde skaffet deg ved hardt arbeid, med falske.

De fleste av oss får råd eller advarsler fra tid til annen. Og enkelte advarsler er naturligvis mer nyttige enn andre. Men selv om vi ikke ser noen personlig verdi i råd eller veiledning som vi får, så er vel ikke det noen grunn til at vi skulle bli forarget på dem som kommer med slike råd?

Forholdet er at alle trenger hjelp og veiledning fra tid til annen. Det er ingen som vet alt. Økonomisk og politisk er det usikkerhet som preger vår hverdag, og derfor trenger vi alle et sikkert håp for framtiden. I en verden der nesten halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, der antallet av gravide tenåringer øker, og der seksuelt overførte sykdommer raser som den rene epidemi, er det virkelig behov for nøktern, praktisk rettledning. Foreldre trenger hjelp til å finne ut hvordan de best skal oppdra barna sine i denne kaotiske tingenes ordning. Tenåringer trenger hjelp til å forstå sine egne motstridende følelser og takle press som kan virke helt uoverkommelig. Alle trenger hjelp til å finne fram til praktiske moralnormer i en verden der uærlighet, umoral og vold blir godtatt i stadig stigende grad.

Hvor kan vi finne slik hjelp? Den aller beste kilde til veiledning om hvordan vi skal leve, er Bibelen, Guds inspirerte Ord. En gang i oldtiden skrev salmisten: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Salme 119: 105) De som leser og følger Guds Ord, går klar av de fleste fallgruver som finnes i dag. Det er en av grunnene til at Jehovas vitner bruker millioner av timer hvert år på å besøke sine medmennesker og snakke med dem om Bibelen. Likevel er det mange som ikke vil høre på dem, og noen blir til og med forarget over deres besøk. Hva kommer det av?

Hvorfor nekter de å høre?

Det er jo mange som er svært vare når det gjelder å ta imot veiledning, særlig når det gjelder religion. Selv medlemmer av kirken vil ikke alltid høre på den veiledning de får av predikantene sine. En britisk prest sa: «Alle har sine egne ideer, og de betraktes som like gode som dem presten har.» Da er det jo heller ikke så rart at folk ikke vil høre på en fremmed som kommer til deres dør.

Og selv om vi lever i en tid preget av tvil og skepsis, er det mange som har sterke følelsesmessige bånd til den kirke de tilhører. Som et leksikon uttrykte det: «Religionen rører ved de dypeste følelser hos utallige mennesker.» Slike mennesker synes kanskje ikke de har noe behov for å snakke om Bibelen med en som har en annen tro, selv om en slik drøftelse dreier seg om hvordan de kan få løst sine problemer.

Andre har ikke lyst til å snakke om Bibelen fordi de har sett en masse hykleri og korrupsjon i de religiøse systemer. De er forarget over at enkelte religiøse ledere ser gjennom fingrene med umoral, eller de føler vemmelse over den hemningsløse griskhet de iakttar hos mange TV-predikanter. De tar kanskje anstøt når en prest bruker sin autoritet til å støtte ett politisk parti framfor et annet. For dem ser det ut til at religionen skaper flere problemer enn den løser.

De problemer de setter fingeren på, er reelle. På det religiøse område er det mange «falske penger» i omløp. På den annen side er det like ulogisk å nekte å ta imot verdifull hjelp fra Bibelen av en slik grunn, som det ville være å nekte å ta imot ekte penger fordi også falske pengesedler er i omløp!

Og som vi alt har nevnt, har vi alle behov for veiledning i en verden hvor vi må treffe vanskelige valg og står overfor farlige situasjoner. Går det an å få forstandig veiledning i spørsmålet om å ta imot råd? Er det unødvendig eller til og med galt å snakke med en fra et annet trossamfunn om Bibelen? Er det mulig å være så fordomsfri at man tar imot gode råd, men ikke blir narret av falsk veiledning? Hva sier Bibelen om dette?