Oppstandelsen — for hvem og når?

DET skjedde i år 32 e.Kr. i Betania, hvor Lasarus bodde sammen med de to søstrene sine, Marta og Maria. Søstrene hadde sendt bud til Jesus om at Lasarus var syk. Jesus var glad i Lasarus og søstrene hans, så han drog av sted til Betania. På veien sa Jesus til disiplene: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.» Disiplene trodde at Jesus snakket om vanlig søvn. Så Jesus sa rett ut: «Lasarus er død.» — Johannes 11: 1—15.

De kom fram fire dager etter at Lasarus hadde dødd. Da Jesus fikk se Maria og andre som gråt, gråt han også og viste sin store kjærlighet og medlidenhet. (Johannes 11: 17, 35) Lasarus var blitt gravlagt i en hule. Jesus gav befaling om at den steinen som stengte inngangen til graven, skulle tas bort. Han bad til sin Far og ropte deretter høyt: «Lasarus, kom ut!» Lasarus kom ut. Hvor glade må ikke søstrene hans ha blitt! — Johannes 11: 38—45.

Denne begivenheten gir oss virkelig håp om en oppstandelse. Men generelt sett er døden en forferdelig fiende som tar våre kjære uten at det er mulighet for at Jesus straks oppreiser dem. Som vi godt vet, har mange av disse kjære menneskene vært gode og vennlige. Derfor oppstår det naturlige spørsmålet . . .

Hvorfor må mennesker dø?

Hvis vi vil ha et nøyaktig og pålitelig svar, må vi se tilbake på menneskehetens begynnelse i Edens hage. Gud satte Adams lydighet på prøve og forbød ham å spise av frukten på et bestemt tre. Hvis han og Eva spiste av frukten, skulle de dø. (1. Mosebok 2: 17) Da de ble fristet av Satan, var de ulydige mot Gud og bestod ikke denne avgjørende prøven. Det førte til døden.

Hvorfor fikk de en slik straff for en tilsynelatende liten forbrytelse? Handlingen var liten, men forbrytelsen var dødsens alvorlig — fullkomne mennesker, Adam og Eva, hadde gjort opprør mot sin Skaper. De var ikke fullkomne lenger, og Gud uttalte dødsdommen. Men Gud har sørget for at denne rettferdige dommen ble opphevet for etterkommere av Adam. Hvordan? Paulus skrev at «Kristus Jesus . . . gav seg selv som løsepenge for alle». — 1. Timoteus 2: 5, 6; Romerne 5: 17.

Hvilken tilstand befinner de døde seg i?

Lasarus var død i fire dager. Hvis du døde, men i virkeligheten levde videre i åndeverdenen i fire dager og så fikk en oppstandelse, ville du ikke da ha fortalt andre om det? Men Lasarus sa ikke noe om at han hadde levd i en annen slags verden. Bibelen sier: «De døde vet slett ingen ting.» — Forkynneren 9: 5; Salme 146: 3, 4.

Tenk over hva det betyr. Millioner av mennesker tror på skjærsilden, selv om ordet ikke står i Bibelen. Mange flere tror at det finnes et brennende helvete. Men du ville ikke engang brenne en fiende i ild i all evighet. Hvis ikke du ville gjøre noe så grusomt, ville da vår kjærlige Skaper gjøre det ved å la personer lide i et brennende helvete? Tenk nøye over den trøstende forsikringen i Bibelen som vi nevnte ovenfor: De døde «vet slett ingen ting».

Ifølge Bibelen er tallet på dem som skal herske sammen med Kristus i himmelen, et forholdsvis lite tall. Jesus omtalte dem som en ’liten hjord’. (Lukas 12: 32) Apostelen Johannes så «Lammet [Jesus Kristus] stå på [det himmelske] Sions berg og sammen med det de 144 000 . . . de som er frikjøpt fra jorden». (Åpenbaringen 14: 1—3) Dette betyr at slike personer hadde vært mennesker, at de hadde dødd, og at de senere var blitt oppreist for å leve i himmelen sammen med Kristus.

Som du sikkert kan tenke deg, har det vært til hjelp for folk å forstå disse bibelske sannhetene — at det verken finnes en skjærsild eller et brennende helvete, og at det er håp om at døde mennesker kan bli oppreist til himmelsk liv. Men hvis det er så få som kommer til himmelen, hvilket håp er det da for andre?

Den jordiske oppstandelse

Jesus Kristus åpnet, eller innviet, veien til himmelsk liv for mennesker. (Hebreerne 9: 24; 10: 19, 20) Døperen Johannes vil altså ikke få del i den himmelske oppstandelse, siden han ble myrdet før Jesus døde og åpnet veien til himmelsk liv. Jesus sa: «Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han.» (Matteus 11: 11) Hvilken belønning holder Gud fram for denne trofaste mannen og for andre trofaste som har dødd?

Slå opp i bibelen din i Lukas, kapittel 23, og les versene 39 til 43. En av de forbryterne som hang ved siden av Jesus, sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus forsikret ham om at han skulle få komme til paradiset. Ifølge New World Translation sa Jesus: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» Det er ikke himmelen, men et jordisk paradis, akkurat som det første paradiset.

Oppstandelsen — en kilde til trøst

Disse utsiktene som Bibelen gir oss grunn til å ha, bør være til stor trøst. Det har vi grunn til å vente. Hvorfor? Fordi Jehova er kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Da han lot sin Sønn dø en vanærende død, viste han i virkeligheten sin enestående egenskap kjærlighet. Tidligere hadde Jesus sagt: «Så høyt har Gud elsket verden [menneskeheten] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

Jesus viste også usedvanlig stor kjærlighet da han gav sitt liv som en løsepenge for den troende menneskehet. Han sa selv: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» — Matteus 20: 28.

Carolann, som vi fortalte om i den første artikkelen, og som mistet flere av sine nærmeste i en forferdelig ulykke, følte seg helt nummen etterpå. Men hun fant trøst i å vite at disse døde som hun hadde vært så glad i, ikke led og hadde det vondt. Hva mer var det som hjalp henne? Den kjærlighet og oppriktige medfølelse som hennes åndelige brødre, Jehovas vitner, viste henne. — Salme 34: 19.

Det var også til stor hjelp å be til Jehova. Ofte våknet hun om natten og trodde at det hele hadde vært en vond drøm, men så var hun plutselig tilbake til virkeligheten igjen. Hun fikk roet seg ved å be inntrengende bønner til Jehova, og hun forstod bedre det Paulus skrev: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

Shirley er en annen som har erfart hvor trøstende oppstandelseshåpet er. Den lille sønnen hennes, Riccardo, ble drept momentant da et tungt stykke betong falt ned på ham. Etter denne tragedien, som fant sted i januar 1986, sa Shirley til noen venner av seg: «Det var som et mareritt.» I den katolske kirke fikk hun høre disse ordene: «Gud skal dømme de levende og de døde.» Hun begynte å tenke: ’Hvis Gud skal dømme de levende og de døde, hvordan kan en da vite hvor mennesker kommer hen etter døden? Og hvis de er i himmelen, hvorfor skal de da senere oppreises for å bli dømt? Og hvordan kan de bli oppreist hvis de lever i himmelen?’ Det står ingen steder i Bibelen at de levende skal bli oppreist, bare de døde.

Shirley spurte mannen sin om dette, ettersom han var kjent i Bibelen. Så snart hun skjønte noe av det Bibelen sier om dette emnet, gikk hun aldri i kirken mer. En slektning som er et av Jehovas vitner, begynte å studere Bibelen med Shirley og mannen hennes i mars 1986, og de ble snart døpt. Nå sier hun: «Det er så fantastisk å kjenne sannheten, å vite om oppstandelsen og å vite hvilken vidunderlig person Jehova er.»

Når vil oppstandelsen finne sted?

I et syn fikk apostelen Johannes se «en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet». (Åpenbaringen 7: 9) Disse skal leve på jorden, noe som harmonerer med at de ’står foran Guds trone’. (Jesaja 66: 1) Hvis noen av dem dør nå, når vil de da få en oppstandelse? Bibelen oppgir ikke noe bestemt tidspunkt, men det vil skje etter den nær forestående krigen da Gud skal fjerne fra jorden alle dem som ikke vil leve etter hans rettferdige normer. (2. Tessaloniker 1: 6—9) Dette vil åpne veien for dommens dag og oppstandelsen av alle dem som Gud vil gi en jordisk oppstandelse. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) Oppfyllelsen av bibelske profetier viser at disse spennende og vidunderlige tingene snart skal skje! — Åpenbaringen 16: 14—16.

Jesu disipler spurte ham en gang: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» Da Jesus svarte, nevnte han kriger, hungersnød, jordskjelv, pest og den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap om Riket. — Matteus 24: 3—14, vers 3 fra NW; Lukas 21: 7—11.

Denne bemerkelsesverdige profetien har gått i oppfyllelse siden 1914, da den første verdenskrig brøt ut. Krigen kostet millioner av mennesker livet og førte til hungersnød og matmangel i mange land. Verdenssituasjonen under og etter den annen verdenskrig var mye verre.

Når det gjelder pest, er det mange som mener at det verste eksemplet er AIDS. «Epidemien har spredt seg til så store deler av befolkningen og er så dødbringende at eksperter sammenligner den med svartedauen, som drepte en fjerdedel av Europas befolkning i det 14. århundre.» — Det Beste, juni 1987.

For en vidunderlig begivenhet oppstandelsen vil bli, i betraktning av de redsler vi opplever nå! Det vil bli en tid med uhemmet glede når familier som er blitt oppløst på grunn av døden, for eksempel familiene til Carolann og Shirley, blir gjenforent! Det er tydelig at det er fornuftig av hver enkelt av oss å innrette vårt liv nå i samsvar med Guds vilje og dermed gjøre oss kvalifisert til å få være til stede når oppstandelsen finner sted.

[Bilde på side 7]

Bibelen sier at akkurat som et tre kan hogges ned og likevel vokse opp igjen, kan Gud oppreise de døde som er i hans minne. — Job 14: 7—9, 14, 15