Har de motbevist Bibelen?

HAR vitenskapsmenn og bibelkritikere virkelig bevist at Bibelen inneholder feil og oppdiktede historier? Før du aksepterer noe slikt, bør du huske at mange forskere legger fram sine meninger på en positiv og autoritativ måte, men de har likevel ikke alltid rett. Deres ideer hviler ofte på et sviktende grunnlag.

Tvilsomme forutsetninger

Bibelkritikeren S. R. Driver kom for eksempel med en skråsikker uttalelse om Daniels bok. Tradisjonelt har man regnet med at denne boken ble skrevet av Daniel selv i Babylon i det sjette århundre før Kristus. (Daniel 12: 8, 9) Men Driver påstod at den ble skrevet mye senere enn det. Hvorfor? Ett «bevis» som ble trukket fram, var at boken inneholder greske ord, og Driver hevdet da: «Vi har all grunn til å mene at disse ordene ikke kunne ha blitt brukt i Daniels bok med mindre den ble skrevet etter at gresk innflytelse hadde fått gjøre seg gjeldende i Asia gjennom Aleksander den stores erobringer.» Aleksander gjorde sine erobringer omkring år 330 f.Kr.

Driver er absolutt sikker i sin uttalelse. Men for å underbygge den nevner han bare tre greske ord, som alle er navn på musikkinstrumenter. (Daniel 3: 5) Men grekerne hadde nær kontakt med det vestlige Asia langt tilbake i historien, og hvordan kan da noen ha et holdbart grunnlag for å påstå at musikkinstrumenter med greske navn ikke var i bruk i Babylon i det sjette århundre før Kristus? Det er sannelig et tynt grunnlag å bygge på for en som vil dra i tvil når Daniels bok ble skrevet, og av hvem!

Et annet eksempel er den måten Bibelens fem første bøker er blitt behandlet på. Tradisjonelt sies det at disse bøkene i alt vesentlig ble skrevet av Moses omkring år 1500 f.Kr. Kritikerne hevder imidlertid at de kan se at det er brukt varierende stil i bøkene. De peker også på at Gud noen ganger omtales ved sitt navn, Jehova, og noen ganger ved det hebraiske ord for «Gud». På grunnlag av slike iakttagelser trekker de den slutning at disse bibelske bøkene i virkeligheten er en sammenstilling av dokumenter som ble skrevet til forskjellige tider, og som ble gitt sin endelige form en gang etter år 537 f.Kr.

Denne teorien er alminnelig antatt, men ingen har kunnet forklare hvorfor Moses ikke kunne henvise til Skaperen både som Gud og som Jehova. Ingen har bevist at han ikke kunne benytte forskjellig stil når han behandlet forskjellige emner, skrev til forskjellige tider i sitt liv eller brukte eldre kilder. Merk deg også det som John Romer sa i sin bok Testament—The Bible and History: «En grunnleggende innvending mot hele denne analysemetoden er at det til dags dato ikke er funnet så mye som et bruddstykke av en oldtidstekst som beviser eksistensen av de hypotetiske tråder av de forskjellige tekster som moderne forskere er så opptatt av.»

McClintock og Strongs Cyclopedia forklarer hva mange bibelkritikere har som et grunnleggende utgangspunkt: «Forskerne . . . har som utgangspunkt at de historiske fakta som ligger til grunn for beretningene, er rent naturlige fakta av samme karakter som andre fakta vi kjenner. . . . Blir en begivenhet som ligger utenfor rammen av kjente naturlover, omtalt som et faktum? Da . . . har den påståtte begivenhet aldri inntruffet.»

Mange regner følgelig med at mirakler aldri kan ha inntruffet, for de ligger utenfor rammen av kjente naturlover. Av samme grunn må det være umulig å komme med profetier lang tid i forveien, for mennesker kan ikke se langt inn i framtiden. Ethvert mirakel må være en legende eller en myte. Enhver profeti som helt klart er blitt oppfylt, må være blitt skrevet etter at den gikk i oppfyllelse.a Noen hevder derfor at profetiene i Daniels bok var oppfylt innen det andre århundre før Kristus, og at boken følgelig først kan ha blitt skrevet da.

Men den slags forutsetninger er avhengig av en trosartikkel: At Gud ikke eksisterer, eller, om han gjør det, så blander han seg aldri inn i menneskenes historie. Men nå er jo hele poenget med Bibelen at Gud eksisterer, og at han aktivt griper inn i menneskenes historie. Hvis dette er sant — og bevismaterialet viser at det er det — da faller en stor del av grunnlaget for den moderne bibelkritikk bort.

Har moderne vitenskap motbevist Bibelen?

Hva så med påstanden om at vitenskapen har vist at vi ikke kan tro på Bibelen? Sannheten er at når Bibelen kommer inn på det vi kaller vitenskap, er det den sier, i de fleste tilfelle ikke i strid med det som læres av moderne vitenskapsmenn.

Bibelen gir for eksempel svært praktiske påbud i forbindelse med hygiene og smittsomme sykdommer. Boken Manual of Tropical Medicine kommer med følgende kommentar: «Ingen kan unngå å bli imponert av de grundige, forebyggende, hygieniske tiltak som ble fulgt i den mosaiske perioden. . . . Det er riktig at sykdommene ble meget enkelt klassifisert — [nemlig] ved at akutte lidelser ble kalt ’plage’, og kroniske lidelser, med en eller annen form for utbrudd, ble kalt ’spedalskhet’ — men de ytterst strenge regler for karantene gav sannsynligvis svært gode resultater.»

Se også på en annen uttalelse i Bibelen: «Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.» (Forkynneren 1: 7, EN) Dette ligner på den beskrivelse av vannets kretsløp som vi kan finne i dagens lærebøker. Elvene bringer vann til havet, der det fordamper og så i form av skyer fraktes inn over land igjen, der det faller ned som regn eller snø og går tilbake til bekkene eller elvene.

Når vitenskapsmennene er kommet til at fjell stiger og synker, og at dagens fjell en gang i tiden befant seg under havet, er dette på samme måte i harmoni med salmistens poetiske beskrivelse: «Vannene stod over fjellene. Fjell tok til å stige, dalsletter tok til å synke — til det sted du har grunnlagt for dem.» — Salme 104: 6, 8, vers 8 fra NW.

En skribent kom med følgende påstand: «Alle de som skrev Det gamle testamente, betraktet jorden som en flat plate, og de henviste noen ganger til de søylene som angivelig holdt den oppe.» Men dette er ikke riktig. Jesaja sa at Gud «troner over jordens krets [sirkel, NW]». (Jesaja 40: 22) Og Job sa om Gud: «Han brer Norden ut over det øde rom, han henger jorden på intet.» (Job 26: 7, EN) Når jorden beskrives som et rundt legeme som henger i rommet uten noen synlig støtte, så virker det jo temmelig moderne.

Evolusjonen

Hva så med motsetningen mellom Bibelen og utviklingsteorien?b The Encyclopædia Britannica sier: «Evolusjonsteorien blir godtatt av et overveldende flertall av vitenskapelige forskere.» Men Bibelen lærer, i et språk som var enkelt nok til å bli forstått i en førvitenskapelig tidsalder, at livet er et resultat av direkte skapelse ved Gud, og at de forskjellige grunnleggende livsformer ikke utviklet seg, men ble skapt. — 1. Mosebok 1: 1; 2: 7.

Evolusjonistene er ikke særlig annerledes enn bibelkritikerne. De har sterke meninger og uttaler seg med stor autoritet. Men enkelte av dem er ærlige nok til å innrømme at utviklingsteorien har sine svakheter. En av dem påpeker: «Ettersom [Darwins evolusjonsteori] i det store og hele er en teori som har å gjøre med rekonstruering av historie, er det umulig å få den bekreftet ved forsøk eller ved direkte iakttagelse, slik det er vanlig innen vitenskapen. . . . Evolusjonsteorien beskjeftiger seg dessuten med en rekke unike begivenheter — livets opprinnelse, intelligensens opprinnelse og så videre. Unike begivenheter inntreffer bare én gang og kan ikke underkastes noen eksperimentell undersøkelse.» (Evolution: A Theory in Crisis av Michael Denton) En annen sier at ’evolusjonen er et faktum’. Men han peker også på et vesentlig problem når det gjelder å få bevist dette «faktum»: «Når man ser etter overgangsledd mellom de viktigste dyregruppene, så er de simpelthen ikke der.» — The Neck of the Giraffe av Francis Hitching.

Hvor mye kan de vite?

En god del av bevismaterialet for utviklingsteorien blir lagt fram av geologer og paleontologer — vitenskapsmenn som studerer jordens eldste historie. De problemer disse forskerne står overfor, er ikke så helt ulike dem astronomene møter. Ved hjelp av forskjellige slags instrumenter studerer astronomene den strålingen som kommer over enorme avstander fra stjerner, planeter, galakser og eiendommelige objekter som kvasarer. De utnytter maksimalt den informasjon som foreligger, og utvikler teorier om slike dype ting som stjernenes natur og universets opprinnelse. De har sjelden anledning til å kontrollere sine teorier, men når de gjør det, finner de ofte at teoriene er ufullstendige eller rett og slett gale.

Radioastronomen Gerrit Verschuur skrev: «De siste amerikanske reiser mot planetene med romsonder har vist at vi har en sjokkerende mangel på virkelig viten om rommet. På nært hold viste det seg at Mars var helt annerledes enn vi kunne ha forestilt oss fra jorden. . . . Ingen astronom hadde tenkt seg at Jupiters belter hadde en så fantastisk struktur som tilfellet er . . . Saturn bød på de største overraskelsene da ’Voyager’s kameraer viste oss ringer med eikelignende streker, måner som ’hoppet bukk’ over hverandre, og over 1000 enkeltringer. . . . Det som gjelder for rommet, ser også ut til å gjelde for laboratorieprøver som fotograferes i stadig økende forstørrelser. Hver gang vi får et tydeligere bilde, får vi også helt uventede opplysninger som forvirrer oss og endrer våre tidligere oppfatninger.»

Geologer, paleontologer og andre som skaffer til veie en hel del av evolusjonens «bevismateriale», er i likhet med astronomene opptatt med hendelser og ting som er meget fjernt fra oss — ikke i avstand, men i tid. For å få sin informasjon er astronomene avhengige av en svak stråling som kommer over ufattelige avstander, og på samme vis er disse andre forskerne nødt til å stole på de svake spor som tilfeldig er blitt bevart fra en fjern fortid her på jorden. Det er ikke til å unngå at disse forskerne, i likhet med astronomene, trekker mange feilaktige konklusjoner.

Kan du tro på Bibelen?

Tenkende mennesker behøver følgelig ikke å være overdrevent imponert over lærde personer som mener at du ikke kan tro på Bibelen. Men dette beviser ikke i seg selv at du kan tro på den. For å kunne det må du gjøre det mange av Bibelens kritikere ikke har gjort — åpne Bibelen for deg selv og lese i den med åpent sinn. (Apostlenes gjerninger 17: 11) For noen år siden var det en australsk skribent, som hadde vært en kritiker av Bibelen, som bekjente: «For første gang i mitt liv gjorde jeg det som vanligvis er en reporters første plikt: jeg kontrollerte stoffet. . . . Og jeg ble forskrekket, for det jeg leste [i evangelieberetningene], var ikke legender, og det var ikke naturalistisk diktning. Det var reportasje. Første og annenhånds beretninger om uvanlige begivenheter. . . . Reportasje har sitt eget preg, og det er et preg du også finner i evangeliene.»

Vi oppfordrer deg til å følge hans eksempel. Les Bibelen selv. Når du blir klar over Bibelens dype visdom, måten dens profetier er blitt oppfylt på, og dens forbløffende indre harmoni, kommer du til å forstå at den er mer enn bare en samling uvitenskapelige myter. (Josva 23: 14) Når du selv blir klar over hvordan Bibelens visdom kan forandre livet ditt til det bedre, vil du ikke ha den minste tvil om at Bibelen er Guds Ord. (2. Timoteus 3: 16, 17) Ja, du kan tro på Bibelen! — Johannes 17: 17.

[Fotnoter]

[Bilde på side 7]

Det er like vanskelig for paleontologene å finne ut hva som skjedde i en fjern fortid, som det er for astronomene å fastslå den nøyaktige beskaffenhet av det som finnes i fjerne deler av universet