Codex Bezae — et unikt håndskrift

THÉODORE DE BÈZE, en kjent fransk teolog som var ekspert på de kristne greske skrifter, var en nær medarbeider av den protestantiske reformatoren Jean Calvin og ble hans etterfølger. I 1562 brakte Beza, som han er bedre kjent som, for dagen et uvanlig, gammelt håndskrift. Han hevdet at han hadde fått det fra «sankt» Irenaeus’ kloster i Lyon i Frankrike etter at hugenottene hadde plyndret byen. Det er usikkert hvor håndskriftet stammer fra, men det er mest sannsynlig at det er fra Nord-Afrika eller Egypt.

Kodeksen måler 25 X 20 centimeter, og det er alminnelig enighet om at den må skrive seg fra det femte århundre etter Kristus, litt senere enn Det sinaittiske, Det vatikanske og Det alexandrinske manuskript. Den består av 406 blad og inneholder bare det meste av de fire evangeliene og Apostlenes gjerninger. Men det kan være at denne kodeksen opprinnelig har inneholdt mer, for den inneholder et fragment av Johannes’ tredje brev. Matteus’ og Johannes’ evangelier kommer foran Lukas’ og Markus’ evangelier.

Håndskriftet er et tidlig eksempel på tospråklig tekst; det er gresk tekst på venstre side og latin på høyre. Det er trolig en kopi av et papyrushåndskrift med en tidlig tekst, noe i likhet med enkelte andre papyrer fra det tredje eller fjerde århundre som er kjent som P²⁹, P³⁸ og P⁴⁸.

Codex Bezae er skrevet i fet, elegant uncialskrift (store bokstaver) i linjer med ulik lengde, slik at slutten av hver linje betyr en pause i lesningen. De latinske bokstavene er merkelig nok skrevet i samme stil som greske bokstaver, og teksten er i mange tilfelle blitt tilpasset gresk lesemåte. Den greske teksten er på den annen side ganske særegen og er blitt rettet av mange, deriblant av den som opprinnelig skrev den.

Codex Bezae har offisielt betegnelsen «D». Håndskriftet er svært annerledes enn alle andre viktige håndskrifter og er uavhengig av dem. Som det fremgår av fotnoter i New World Translation of the Holy Scriptures, er det noen ganger i overensstemmelse med Det sinaittiske (א), Det vatikanske (B) og Det alexandrinske (A) manuskript, mens det andre ganger ikke er det. Denne kodeksens store verdi ligger snarere i at den bekrefter andre viktige håndskrifter, enn i at den har sine særegenheter når det gjelder utelatelser og tilføyelser. — Se fotnoter i New World Translation of the Holy Scriptures, referansebibelen, til Matteus 23: 14; 24: 36; 27: 49; Markus 7: 16; 9: 44, 46; 11: 26; Lukas 15: 21; Johannes 5: 4.

Til tross for noen uvanlige lesemåter og varianter er Codex Bezae nok et fint vitnesbyrd om hvor godt Bibelen er blitt bevart helt fram til vår tid.

[Bilderettigheter på side 24]

Over: Med tillatelse av biblioteket ved Cambridge universitet

Til venstre: Med velvillig tillatelse av British Museum