Rapport fra Rikets forkynnere

Uformell forkynnelse bærer frukt

DA JESUS sa til en samaritansk kvinne ved en brønn: «La meg få drikke,» innledet han en samtale som førte til at han fikk avlagt et uformelt, men svært effektivt vitnesbyrd. (Johannes 4: 7) Vi som lever i dag, kan på lignende måte være svært effektive hvis vi er våken for de muligheter vi har til uformell forkynnelse. En bror i Australia la opp til en uformell samtale ved å lese dagsteksten på en benk i en park. En nysgjerrig mann la merke til dagstekstheftet og sa at han også var interessert i Bibelen. Han var katolikk og var blitt undervist i utviklingslæren på en katolsk skole, og nå visste han ikke hva han skulle tro. Broren lovte å skaffe ham boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?a To dager senere tok han boken med seg til mannens arbeidsplass, men fikk vite at han ikke var til stede. Sekretæren hans nærmest rev boken til seg og sa: «Denne boken har vi ventet på.»

To timer senere ble broren oppringt av mannen som bad om å få to eksemplarer til av den samme boken og bad vitnet om å komme til kontoret hans. Da broren kom dit, var mannen og to andre der. Det ble startet et bibelstudium med dem og sekretæren, og det ble avtalt at broren skulle komme to ganger i uken. I ukene som fulgte, sendte mannens venninne, som var ’født på ny’, stadig lapper med bibelske spørsmål. Til slutt ble også hun med på studiet. Det ble også mannens kompanjong og en venn av ham som var evolusjonist.

De fortsatte å studere Bibelen regelmessig i fem måneder. Et av studiene ble hver uke holdt i parken. Så ble vennen til sekretæren også med på studiet. Ikke lenge etter flyttet kompanjongen til den mannen som først begynte å studere, og kameraten hans til Idaho i USA, hvor de fortsatte å studere. Noen uker senere kom en fremmed mann bort til ham som først begynte å studere, og spurte hva som hadde skjedd med de drøftelsene av Bibelen som var blitt holdt i parken. Han hadde tydeligvis lyttet til samtalene. Det ble så avtalt et bibelstudium med ham også.

Hva ble resultatet av alt dette? Atten måneder etter den første samtalen i parken hadde den første mannen og venninnen hans, som tidligere hadde vært ’født på ny’, giftet seg og var blitt døpt. Sekretæren og vennen hennes hadde også giftet seg og var blitt døpt. Kompanjongen og kameraten hans, som drog til USA, ble også døpt, og en av dem tjener nå regelmessig som hjelpepioner. Han som hadde lyttet til de bibelske drøftelsene i parken, fortsatte å studere Bibelen. Han flyttet senere til Irland og ser fram til å bli døpt.

Alt dette skjedde fordi en bror benyttet lunsjpausen til uformell forkynnelse, og fordi Jehova velsignet hans anstrengelser. Måtte vi på lignende måte benytte oss av alle anledninger til å forkynne det gode budskap for dem som hungrer etter budskapet om Jehovas rike!

[Fotnote]