Vitnesbyrd om Salomos herlighet
IFØLGE Bibelens kronologi regjerte kong Salomo i Israel fra 1037 f.Kr. til 998 f.Kr. Det er interessant å se at boken The Archaeology of the Land of Israel av professor Yohanan Aharoni forteller at revolusjonerende fremskritt ble gjort i den israelittiske sivilisasjon «omkring år 1000 f.Kr.»
Ett av de eksemplene Aharoni trekker fram, er de solide bymurene som ble bygd av store steiner som var «hogd til avlange, rektangulære blokker og tilpasset hverandre med stor nøyaktighet». Som en kontrast til dette var deler av bymurene i Israels naboland «bygd av murstein og tre».
Videre vitner de byene som ble gjenoppbygd på Salomos tid, om nøye planlegging — pene, systematiske rekker med hus og omhyggelig planlagte gater. Aharoni gir en beskrivelse av ruinene av «fire byer i Juda som ble bygd etter den samme grunnplan . . . Be’er-Sjeba, Tell Beit Mirsim, Bet-Sjemesj og Mispa». Dette står i sterk kontrast til et annet stort sentrum for en tidligere sivilisasjon — byen Ur i Mesopotamia. Med all respekt for denne byen skrev sir Leonard Woolley: «Det var ikke gjort noe forsøk på byplanlegging . . . Gatene var ikke brolagt; mange av dem var blindgater . . . og dannet en labyrint som det ville ha vært svært lett å gå seg bort i.»
Aharoni kommenterer også de forbedringer som ble gjort når det gjelder husholdningsredskaper under Salomos regjeringstid. «Forandringen i bruk av materiale . . . er merkbar ikke bare når det gjelder luksusgjenstander, men spesielt når det gjelder keramiske gjenstander . . . Kvaliteten på steintøy og brenningen av det ble forbedret radikalt . . . Plutselig hadde man et rikt utvalg av forskjellige typer kopper og kar.»
Den mest storslåtte bedriften i Salomos regjeringstid var oppføringen av det praktfulle templet, slottet og regjeringsbygningene i Jerusalem. Det ble brukt store mengder gull til utsmykningen av disse bygningene. (1. Kongebok 7: 47—51; 10: 14—22) Fem år etter Salomos død kom farao Sjisjak fra Egypt og røvet skattene i Jerusalem. — 1. Kongebok 14: 25, 26.
Både i Egypt og Palestina bekrefter innskrifter som arkeologene har funnet, at Sjisjak virkelig erobret Israel. Mange historikere erkjenner faktisk at Sjisjaks plyndring av Jerusalem stablet Egypts svake økonomi på bena igjen, og gjorde det mulig for Sjisjak å finansiere den omfattende utvidelsen av et egyptisk tempel. Innskriften på den tempelveggen som er avbildet på denne siden, forteller om hans erobring. Kort tid etter døde Sjisjak, og en annen innskrift forteller at sønnen hans gav omkring 200 tonn gull og sølv som gave til templene i Egypt. Innskriften røper ikke hvor denne rikdommen skrev seg fra, men arkeologen Alan Millard sier i sin bok Treasures From Bible Times at «dette gullet for en stor del var det gullet Sjisjak tok fra Salomos tempel og slott i Jerusalem».
Det er derfor ikke rart at til og med et ateistisk verk omtaler Salomos storslåtte regjeringstid som en realitet. Under oppslagsordet «Salomo» omtaler Bol’shaia Sovetskaia Entsiklopediia Salomo som «hersker i det israelittisk-judeiske riket» og tilføyer at han regjerte under «rikets storhetstid».