«Lykkelige er de fredsommelige»
DA Nobels fredspris ble utdelt for første gang, i 1901, ble den delt mellom Jean-Henri Dunant, som stod bak opprettelsen av Røde Kors, og økonomen Frédéric Passy. Prisen er senere blitt utdelt 69 ganger — 55 ganger til 71 forskjellige enkeltpersoner som har fått den enten alene eller sammen med andre — og 14 ganger til 16 grupper eller organisasjoner. Noen grupper har fått den mer enn én gang, for eksempel Den Internasjonale Røde Kors Komiteen (1917, 1944 og 1963) og FNs høykommissariat for flyktninger (1954 og 1981). Nobelkomiteen har avstått fra å dele ut prisen 19 ganger, øyensynlig av mangel på verdige mottagere.
Som man kunne vente, har de fleste prisvinnerne vært statsmenn, diplomater eller personer som på annen måte er knyttet til politikken. Men også journalister, jurister, sosiologer, økonomer og opphavsmenn til sosiale reformer har fått prisen. Også vitenskapsmenn er blitt hedret på denne måten, blant andre Linus Pauling i 1962 og Andrej Sakharov i 1975. I 1983 var det Solidaritet-lederen Lech Walesa som fikk fredsprisen, og i 1970 ble den tildelt jordbrukseksperten Norman E. Borlaug.
Den første framstående religiøse personlighet som fikk prisen, var den svenske lutherske erkebiskopen Nathan Söderblom. Det var i 1930. I 1946 fikk den metodistiske lekmann og evangelist John R. Mott en delt pris, i 1952 gikk prisen til teologen og filosofen Albert Schweitzer og i 1958 til den belgiske geistlige Dominique Georges Pire. I 1964 falt valget på borgerrettsforkjemperen og baptistpresten Martin Luther King jr.
Men i de senere år har religion spilt en stadig mer fremtredende rolle i verdens fredsbestrebelser. Dette gjenspeiler seg i at tre av de ni siste enkeltpersoner som har fått Nobels fredspris, har vært religiøse forgrunnsfigurer: Den katolske nonnen Mor Teresa i Calcutta fikk den i 1979, den anglikanske biskopen Desmond Tutu i Sør-Afrika fikk den i 1984, og i fjor ble den tildelt Tibets landflyktige, buddhistiske «gudekonge», Dalai Lama.
Jesus Kristus sa riktignok: «Salige er de som skaper fred.» (Matteus 5: 9) Men vil religiøse tiltak for å skape fred i denne verden — enten de nå settes i verk på katolsk, protestantisk, buddhistisk eller annet hold — bli kronet med hell?
Bibelen forteller oss at den nåværende, onde verden, som er fremmedgjort for Gud, aldri vil få oppleve varig fred. Dette er et faktum som ikke lar seg rokke, selv om religiøse krefter involverer seg i verdens humanitære, sosiale og politiske bestrebelser. Men Skaperen selv skal om ikke lenge velsigne troende mennesker med fred ved å bytte ut vår tids styreformer med sitt eget rike under ledelse av Kristus Jesus, ’Fredsfyrsten’. — Jesaja 9: 6, 7; 57: 21; Salme 46: 10; Daniel 2: 44.
Fredsommelige mennesker som erkjenner denne sannheten, og som innretter sitt liv etter den, vil bli virkelig lykkelige. Som New World Translation gjengir Jesu ord: «Lykkelige er de fredsommelige.»