Forent ved Kristus
Punkter fra Efeserne
I BEGYNNELSEN av år 52 e.Kr. forkynte apostelen Paulus i Efesos. Denne rike handelsbyen i Lilleasia var også et senter for falsk religion. Men kristendommen hadde stor fremgang der etter at Paulus kom tilbake til Efesos, sannsynligvis om vinteren i år 52/53 e.Kr. I løpet av de cirka tre årene han oppholdt seg der, talte han hver dag i en skole og forkynte fra hus til hus. — Apostlenes gjerninger 19: 8—10; 20: 20, 21, 31, vers 20 fra NW.
Da Paulus satt fengslet i Roma i år 60 og 61 e.Kr., skrev han til de kristne i Efesos. Nødvendigheten av å være forent med og ved Jesus Kristus er temaet i dette brevet. Brevet omtaler det å være ’i forening med Kristus’ (NW) 13 ganger, flere ganger enn i noe annet brev Paulus skrev. I likhet med efeserne kan vi dra nytte av det Paulus sier om Kristi stilling, om å sky umoral og om å stå imot onde åndemakter.
Det er Guds hensikt at alt skal forenes
Til å begynne med forklarte Paulus hvordan Gud skulle forene alt ved Kristus. (1: 1—23) Jehova hadde til hensikt å samle alt i himmel og på jord sammen igjen ved hjelp av «en administrasjon» (NW) (en måte å administrere noe på). Ved Kristus skulle Gud forene dem som var utvalgt til et liv i himmelen, og andre, som skulle leve på jorden, med seg selv. I dag har Gud forent de salvede og ’en stor skare’, og ’innsamlingen av det som er på jorden’ (NW), vil fortsette inntil alle de som er i minnegravene, har hørt Jesu røst og har kommet ut. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 5: 28, 29) Det bør vi være takknemlig for. Paulus bad dessuten om at efeserne måtte verdsette de foranstaltninger Gud hadde truffet for dem.
Deretter rettet Paulus oppmerksomheten mot hedningkristne, som en gang hadde vært døde på grunn av synd. (2: 1 til 3: 21) Ved hjelp av Kristus ble loven avskaffet og grunnlaget lagt for at jøder og hedninger kunne forenes og bli et tempel «der Gud kan bo ved ånd» (NW). Paulus’ gjerning som forvalter bestod i å gjøre kjent den hellige hemmelighet, som gikk ut på at hedningene kunne forenes med Kristus. Gjennom ham kan de også tre fram for Gud med «frimodighet til å tale» (NW). Deretter bad Paulus igjen for efeserne. Nå bad han om at Jehova måtte styrke dem, slik at de kunne stå rotfestet og grunnfestet i tro og kjærlighet.
Faktorer som fremmer enheten
Paulus viste at Gud hadde skaffet til veie faktorer som fremmer enheten. (4: 1—16) Blant disse faktorene er det ene åndelige legeme, menigheten. Dette legemet samarbeider i enhet under ledelse av Kristus. Og han gir «gaver i form av mennesker» (NW) for å hjelpe alle til å nå fram til enhet i troen.
Jehova gjør det også mulig å legge kristne egenskaper for dagen, egenskaper som fremmer enheten. (4: 17 til 6: 9) Kristne, som har tatt på «den nye personlighet» (NW), vil sky slik ugudelighet som umoralsk tale. De vandrer viselig, viser respekt for Kristus og underordner seg på rett måte.
Gud gjør det dessuten mulig for de kristne å holde stand mot onde åndemakter, som forsøker å ødelegge deres enhet. (6: 10—24) Guds åndelige rustning gir oss en slik beskyttelse. La oss derfor bruke den og be oppriktig. Vi bør også huske våre brødre når vi påkaller Jehova.
For en fin veiledning Paulus gav efeserne! Måtte vi gi akt på den ved å sky umoral og holde stand mot onde åndemakter. La oss også verdsette dypt den enhet vi har ved Jesus Kristus.
[Ramme/bilde på side 24]
Brennende piler: Den åndelige rustningen innbefatter «troens store skjold» (NW), som kan slokke eller uskadeliggjøre Satans «brennende piler». (Efeserne 6: 16) Enkelte av de pilene romerne brukte, var hule rør med en jernbeholder med brennende nafta anbrakt i pilespissen. De ble skutt fra slakke buer for ikke å slokke ilden, og hvis man helte vann på dem, ville det bare brenne enda mer. Men store skjold beskyttet soldatene mot slike piler, akkurat som tro på Jehova gjør det mulig for hans tjenere å «slokke alle den ondes brennende piler». Ja, tro hjelper oss til å holde stand mot angrep fra onde åndemakter, mot fristelsen til å handle galt, mot materialisme og mot å gi etter for frykt og tvil.