Hva er den hellige ånd?
VISSTE du at alle menneskers liv er berørt av den hellige ånd? Og er du klar over at den i høy grad kan forbedre ditt liv? Du blir kanskje overrasket over å høre dette. Du spør kanskje: ’Hvem eller hva er den hellige ånd?’
Hvis du tilhører et av kristenhetens kirkesamfunn, har du sannsynligvis vært vitne til at en prest har døpt et spedbarn «til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn». (Matteus 28: 19) På spørsmålet om hva den hellige ånd er, ville de fleste geistlige med én gang svare: ’Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten og er på alle måter lik Gud Fader og Herren Jesus Kristus.’
I de første århundrene av vår tidsregning hadde man imidlertid ikke et slikt syn. Et eksempel: Omkring 300 år etter at Jesu Kristi apostler døde, skrev Gregor fra Nazianz: «Noen antar at [den hellige ånd] er en kraft (energeia), noen at den er en skapning, noen at han er Gud, og noen kan ikke bestemme seg for hva de skal mene.»
I dag har de fleste av kristenhetens kirkesamfunn et trinitarisk syn på den hellige ånd. Men støtter Bibelen et slikt syn? Eller er det bare en oppfatning som er basert på tradisjoner? I virkeligheten omtaler Bibelen aldri den hellige ånd på samme måte som den omtaler Gud eller Jesus. I Bibelen har den hellige ånd for eksempel ikke noe egennavn.
Er dette bare en uviktig detalj? Nei, for i Bibelen har navn stor betydning. Gud understreket betydningen av sitt eget navn da han sa: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» (Jesaja 42: 8) Betydningen av Jesu Kristi navn ble understreket før hans fødsel da en engel sa til Maria: «Du skal gi ham navnet Jesus.» (Lukas 1: 31) Hvis Faderens og Sønnens navn er så viktige, hvorfor har da ikke den hellige ånd et egennavn? Dette alene burde få oss til å undres på om ånden virkelig er lik Faderen og Sønnen.
Bibelen og den hellige ånd
I de hebraiske skrifter eller «Det gamle testamente» står det om den «Hellige Ånd» og «min [Guds] Ånd». (Salme 51: 13; Joel 3: 1, 2) Vi leser at den hellige ånd kan fylle en person, komme over ham og innhylle ham. (2. Mosebok 31: 3; Dommerne 3: 10; 6: 34, NW) Noe av Guds hellige ånd kan bli tatt fra en person og gitt til en annen. (4. Mosebok 11: 17, 25) Den hellige ånd kan komme over en person og sette ham i stand til å utføre overmenneskelige bedrifter. — Dommerne 14: 6; 1. Samuelsbok 10: 6.
Hvilken slutning vil det være logisk å trekke på bakgrunn av slike uttalelser? I hvert fall ikke at den hellige ånd er en person. Hvordan kan en del av en person tas fra et menneske og gis til et annet? Det er heller ikke noe som tyder på at trofaste jøder på Jesu tid betraktet den hellige ånd som en person som er likestilt med Faderen. De tilbad slett ikke den hellige ånd. Nei, deres tilbedelse var utelukkende rettet mot Jehova, som Jesus selv kalte «min Far» og «min Gud». — Johannes 20: 17.
I likhet med det såkalte gamle testamente sier den del av Bibelen som kalles de kristne greske skrifter eller «Det nye testamente», at den hellige ånd kan ’fylle’ en person eller være «over» ham. (Apostlenes gjerninger 2: 4; Lukas 2: 25—27) Hellig ånd ble ’gitt’, «utøst» og ’delt ut’. (Lukas 11: 13; Apostlenes gjerninger 10: 45; Hebreerne 2: 4) På pinsedagen i år 33 e.Kr. fikk disiplene «noe av» Guds ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 17, NW) Bibelen snakker også om dåp med hellig ånd og om salving med hellig ånd. — Matteus 3: 11; Apostlenes gjerninger 1: 5; 10: 38.
Slike uttalelser i Bibelen viser at den hellige ånd ikke er en person. Dette får vi ytterligere bekreftet når vi ser at den hellige ånd omtales på linje med andre upersonlige begreper. Bibelen sier for eksempel at Stefanus var «fylt av tro og Hellig Ånd». (Apostlenes gjerninger 6: 5) Og apostelen Paulus anbefalte seg som Guds tjener «med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik». — 2. Korinter 6: 4—6.
Det er riktig at Bibelen av og til personifiserer den hellige ånd. Jesaja sa for eksempel at visse trassige mennesker ’krenket Guds Hellige Ånd’. (Jesaja 63: 10) Paulus sa at en kunne ’gjøre Guds Hellige Ånd sorg’. (Efeserne 4: 30) Og en rekke skriftsteder sier at den hellige ånd lærer, veileder, taler og vitner. (Johannes 14: 26; 16: 13, 14; 1. Johannes 5: 7, 8) Men Bibelen personifiserer også andre ting som ikke er levende, for eksempel visdommen, døden og synden. (Ordspråkene 1: 20; Romerne 5: 17, 21) Dette er i virkeligheten en levende måte å uttrykke noe på som av og til blir benyttet i Bibelen.
I dag snakker vi om Bibelen på en lignende måte når vi sier at den «sier» noe eller «lærer» en bestemt læresetning. Når vi uttrykker oss slik, mener vi jo ikke at Bibelen er en person. Bibelen mener heller ikke at den hellige ånd er en person når den bruker lignende uttrykksmåter.
Hva er så den hellige ånd? Den er ikke en person. Nei, den er Guds virksomme kraft, som han bruker for å gjennomføre sin vilje. (1. Mosebok 1: 2) Men hvordan blir vårt liv berørt av den hellige ånd? Og hvordan kan vi høste større gagn av dens virksomhet?