Det store stridsspørsmål — hva går det ut på?

HVA er det store spørsmål som hver og en av oss står overfor? Er det hevingen av havnivået og det merkelige været som følge av at det blir varmere på jorden? Er det reduksjonen av ozonlaget, som fører til at vi blir utsatt for skadelige ultrafiolette stråler fra solen? Er det befolkningseksplosjonen, som bidrar til å øke slike andre verdensomfattende problemer som fattigdom og kriminalitet? Eller er det faren for at utallige millioner kan bli tilintetgjort i en atomkrig der eventuelle overlevende til slutt vil dø en smertefull død på grunn av kulde, sult eller stråling?

Tidsskriftet Scientific American drøftet i 1989 disse og andre spørsmål og sa så: «Muligheten for atomkrig er uten tvil den største trusselen mot . . . fortsatt eksistens.» Er det da atomkrig som er det store spørsmål vi står overfor?

Det store stridsspørsmål

Det kan se ut til at atomkrig er blitt mindre sannsynlig med de forandringene i det politiske klima som har funnet sted siden 1989. Men så lenge det finnes atomvåpen, vil de likevel fortsette å være en alvorlig trussel mot menneskeheten. Opplysninger i 1990 Britannica Book of the Year peker imidlertid på et annet kritisk forhold. Ifølge dette oppslagsverket er over 230 millioner av jordens innbyggere ateister. Andre kilder viser at mange millioner er påvirket av orientalske filosofier som holder muligheten åpen for at det ikke finnes noen Skaper. Og selv om hundrevis av millioner tror på en Skaper, har de sterkt varierende oppfatninger av ham. I mange tilfelle bringer også deres handlinger stor skam over ham de hevder at de tilber. — 2. Peter 2: 1, 2.

Hvis Gud finnes — og det kan det ikke være tvil om at han gjør — da må vår tids viktigste spørsmål ha tilknytning til ham. Hvorfor skapte han menneskene? Hvilket ansvar har vi overfor ham? Hvordan vil han reagere på at menneskene ødelegger jorden? Og hvordan vil han besvare den utfordring det utgjør at så mange ikke vil tro på ham og underordne seg under hans vilje? Ja, det store stridsspørsmål hver og en av oss står overfor, er hvorvidt vi godtar eller forkaster overherredømmet til den Gud som «alene har navnet [Jehova]». — Salme 83: 19, EN.

Universets opprinnelse

For dem som ikke tror på Gud, eksisterer naturligvis ikke spørsmålet om vårt ansvar overfor ham. Men alle som ærlig betrakter den intelligente konstruksjon og den skjønnhet som preger vårt hjem, jorden, er nødt til å erkjenne at det må finnes en stor Konstruktør. Det er riktig at de fleste vitenskapsmenn utelater Gud når de forsøker å forklare naturens under. Mange sier for eksempel at universet utviklet seg til sin nåværende størrelse fra et lite punkt som var mye mindre enn et knappenålshode, og at alt sammen skjedde «naturlig», tilfeldig, uten at det trengtes noen Skaper. Men etter at fysikeren Hanbury Brown i sin bok The Wisdom of Science har forklart en populær, ny teori om hvordan universet oppstod, innrømmer han: «Jeg vil tro at de fleste vil betrakte dette mer som en tryllekunst enn som en forklaring.» Professor Brown trekker den slutning at «verdens opprinnelse og meningen med verden» er «store mysterier» som vitenskapen ikke ser ut til å kunne løse.

Forskerne har påvist at materie og energi er nært forbundet med hverandre, og at materie kan omgjøres til energi og energi til materie. Ved en kjernefysisk eksplosjon får vi demonstrert at en liten mengde materie representerer en enorm energimengde. Hvor er så kilden til all den energi som representeres av de 100 milliarder stjernene i vår galakse og i de over en milliard galakser som utgjør det synlige univers?

Bibelen sier: «Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft [den veldige dynamiske kraft, NW] er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.» Hvem er dette? Bibelen gir oss svaret: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre.» — Jesaja 40: 26; 42: 5, 8.

Spekulasjoner om at jorden og resten av universet ble til ved tilfeldigheter, tar bort den ære som tilkommer Skaperen, Jehova Gud. (Åpenbaringen 4: 11) De fjerner også en sterk tilskyndelse til å behandle jorden på en ansvarlig måte. Hvis menneskene var klar over at de står ansvarlig overfor Gud for det de gjør med hans skaperverk, ville de muligens ha vært mer forsiktige når det gjelder forurensning og det som forårsaker ødeleggelse av ozonlaget og drivhuseffekten.

Livets opprinnelse

Tenk også over spørsmålet om hvordan livet oppstod. Folk får høre at livet ble til uten noen inngripen fra Guds side. Men dette strider mot et etablert vitenskapelig prinsipp. En gang trodde man at biller kom fra kumøkk, at mark kom fra råttent kjøtt, og at mus kom fra gjørme. Selv i det forrige århundre mente vitenskapsmenn at mikroorganismer oppstår av livløst stoff. Men slike oppfatninger ble motbevist av Redi, Pasteur og andre vitenskapsmenn. The World Book Encyclopedia (1990-utgaven) sier: «Etter Pasteurs eksperimenter godtok de fleste biologer at alt liv kommer fra allerede eksisterende liv.»

Likevel stiller vitenskapsmenn opp teorier om at det var annerledes i en fjern fortid. De sier at de første encellete organismene oppstod ved en tilfeldighet i en livsløs blanding som de kaller ursuppen, som inneholdt de kjemiske stoffene som er en forutsetning for liv. «Tilfeldigheter, og bare tilfeldigheter, forårsaket det hele, helt fra ursuppen og fram til mennesket,» sier Christian de Duve i boken A Guided Tour of the Living Cell.

Bibelen sier om Gud: «Hos deg er livets kilde.» (Salme 36: 10) Denne uttalelsen stemmer virkelig overens med de observasjoner som er blitt gjort — at liv bare kan komme fra allerede eksisterende liv. Men ettersom vitenskapen i sin alminnelighet foretrekker å betrakte en av Guds mest verdifulle gaver, livet, som noe som tilfeldigvis har oppstått, er det mange som ikke føler at de har noe ansvar overfor Gud for hvordan de bruker livet sitt. Derfor bryter de Guds lover, de undertrykker hverandre, stjeler fra hverandre, myrder hverandre og bruker mye penger, tid og oppfinnsomhet på å lage morderiske våpen som dreper og ødelegger med en uhyggelig effektivitet.

Stridsspørsmålet avgjøres

Foruten ateister og modernister er det også mange andre som fornekter Guds overherredømme. Det er i dag svært mange mennesker som hevder at de tror på Gud, og over 1,7 milliarder kaller seg kristne. I mange århundrer har kristenhetens kirkesamfunn offentlig lovprist Gud i sine gudstjenester. Men hvor står de fleste av disse 1,7 milliarder menneskene egentlig i spørsmålet om Guds overherredømme?

Både enkeltpersoner og nasjoner har vist mangel på respekt for dette overherredømme ved å gå imot Guds klart uttrykte bud. Nasjoner som hevder at de er kristne, har begått gudløse voldshandlinger, deriblant de to verste krigene i menneskenes historie — og «kristne» prester på begge sider velsignet disse krigene! De har gitt et helt galt bilde av Gud ved et slikt hykleri. Som Bibelen sier: «De sier om seg selv [offentlig kunngjør de, NW] at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham.» — Titus 1: 16.

Men Gud «kan ikke fornekte seg selv». (2. Timoteus 2: 13) Den tid må komme da han vil avgjøre alle sider ved stridsspørsmålet om sitt overherredømme i samsvar med sin egen uttrykkelige hensikt: «Da skal de sanne at jeg er [Jehova].» (Esekiel 38: 23) Men hvorfor har han ventet så lenge? Hvordan vil stridsspørsmålet til slutt bli avgjort? Og hvordan kan du treffe de rette avgjørelser i dette svært viktige spørsmålet?

[Bilderettigheter på side 2]

Bakgrunnen på forsidebildet: Foto fra U.S. Naval Observatory

[Bilderettigheter på side 3]

Bakgrunn: Foto fra U.S. Naval Observatory