Dyrkes det noen morgudinne i dag?
DYRKELSEN av morgudinner fortsatte på de første kristnes tid. Apostelen Paulus støtte på denne gudinnedyrkelsen i Efesos i Lilleasia. Der, som i Aten, hvor det også forekom gudinnedyrkelse, hadde han vitnet om ’Gud, han som skapte verden’, den levende Skaper, som ikke «ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke». Dette var for mye for efeserne, for de fleste av dem dyrket morgudinnen Artemis. De som levde av å lage Artemis-templer i sølv, fikk i stand opptøyer. I to samfulle timer skrek folkemengden: «Stor er efesernes Artemis!» — Apostlenes gjerninger 17: 24, 29; 19: 26, 34.
Efesernes Artemis
Grekerne dyrket også en Artemis, men den Artemis som ble dyrket i Efesos, hadde ikke så mye til felles med henne. Grekernes Artemis var en jomfruelig gudinne for jakt og barnefødsel. Efesernes Artemis var en fruktbarhetsgudinne. Hennes store tempel i Efesos ble betraktet som et av verdens sju underverker. Statuen av henne, som man mente hadde falt ned fra himmelen, fremstilte henne som en personifikasjon av fruktbarheten; hun hadde flere rader med eggformede bryster. Den spesielle formen på disse brystene har fremkalt forskjellige forklaringer, for eksempel at de representerer kranser av egg eller til og med oksetestikler. Uansett hva forklaringen er, så er fruktbarhetssymbolet opplagt.
Det er interessant å merke seg at ifølge The New Encyclopædia Britannica var den opprinnelige statuen av denne gudinnen «laget av gull, elfenben, sølv og svart stein». En kjent statue av efesernes Artemis som skriver seg fra det andre århundre etter Kristus, fremstiller henne med svart ansikt, svarte hender og svarte føtter.
Gudebildet som forestilte Artemis, ble båret gjennom gatene. Bibelforskeren R. B. Rackham skriver: «Inne i [Artemis-]templet oppbevarte man hennes . . . gudebilder, altere og hellige kar av gull og sølv, som under store høytider ble båret til byen og tilbake igjen i et praktfullt opptog.» Disse høytidene tiltrakk hundretusener av pilegrimer fra hele Lilleasia. De kjøpte små Artemis-templer og hyllet henne som en storhet, sin frue, dronningen, jomfruen, «den som hører og tar imot bønner». I et slikt miljø måtte Paulus og de andre første kristne være modige for å prise ’Gud, han som skapte verden’, framfor å prise de guder og gudinner som var laget av «gull eller sølv eller stein».
Fra morgudinne til «Guds mor»
Det var i en tale til de eldste i den kristne menigheten i Efesos apostelen Paulus forutsa at det skulle komme et frafall. Han advarte dem og sa at det skulle stå fram frafalne som skulle «fare med vrang lære». (Apostlenes gjerninger 20: 17, 28—30) En av de farene som hele tiden truet i Efesos, var faren for å vende tilbake til dyrkelsen av en morgudinne. Skjedde dette?
Vi leser i New Catholic Encyclopedia: «Som valfartssted ble Efesos betraktet som gravstedet til [apostelen] Johannes. . . . En annen tradisjon, som kirkemøtet i Efesos (år 431) var vitne til, knytter Den hellige jomfru Maria sammen med St. Johannes. Den basilikaen hvor kirkemøtet ble holdt, ble kalt Mariakirken.» Et annet katolsk oppslagsverk (Théo—Nouvelle encyclopédie catholique) omtaler en «plausibel tradisjon» som går ut på at Maria ble med Johannes til Efesos, hvor hun ble resten av livet. Hvorfor er denne angivelige forbindelsen mellom Efesos og Maria viktig for oss i dag?
Vi kan la The New Encyclopædia Britannica svare på det: «Det ble brakt liv i ærbødigheten for Guds mor da den kristne kirke ble den keiserlige kirke under Konstantin og de hedenske masser strømmet til kirken. . . . Deres fromhet og religiøse bevissthet var i årtusener blitt formet av dyrkelsen av den ’store mor’-gudinne og den ’guddommelige jomfru’, en utvikling som skrev seg helt fra de gamle folkereligionene i Babylonia og Assyria.» Fantes det vel noe bedre sted enn Efesos hvor dyrkelsen av en morgudinne kunne «kristnes»?
Det var altså i Efesos i år 431 at det såkalte tredje økumeniske kirkemøte erklærte Maria for å være «Theotokos», et gresk ord som betyr «den gudefødende» eller «Guds mor». New Catholic Encyclopedia sier: «Kirkens bruk av denne tittelen var uten tvil avgjørende for de senere århundrers utvikling av mariadoktrinen og mariadyrkelsen.»
Ruinene av «Jomfru Marias kirke», hvor dette kirkemøtet kom sammen, ligger den dag i dag der hvor det gamle Efesos lå. Man kan også besøke et kapell som ifølge tradisjonen var det huset hvor Maria bodde og døde. Pave Paul VI besøkte disse mariahelligdommene i Efesos i 1967.
Ja, Efesos var sentrum for den forvandling som fant sted da hedensk gudinnedyrkelse, som den som Paulus støtte på i det første århundre, ble gjort om til glødende hengivenhet for Maria som «Guds Mor». Det er i første rekke gjennom hengivenhet for Maria at dyrkelsen av en morgudinne har overlevd i land i kristenheten.
Morgudinnen dyrkes fremdeles
Encyclopædia of Religion and Ethics siterer bibelforskeren W. M. Ramsay, som skal ha sagt: «I det femte århundre var den ære som jomfru Maria ble vist i Efesos, [en fornyet] form for den gamle hedenske dyrkelse av Den jomfruelige mor i Anatolia.» The New International Dictionary of New Testament Theology sier: «De katolske forestillinger om ’Guds mor’ og ’himmeldronningen’, som riktignok skriver seg fra tiden etter Det nye testamente, henleder oppmerksomheten på mye tidligere religionshistoriske røtter i Østen. . . . I den senere ærbødigheten for Maria er det mange spor etter den hedenske dyrkelsen av den guddommelige mor.»
Disse sporene er altfor tallrike og altfor detaljerte til å være tilfeldige. Statuer av jomfru Maria og barnet ligner slik på mor-og-barn-statuer av hedenske gudinner, for eksempel Isis, at likheten ikke kan ignoreres. De hundrevis av statuer og ikoner av Den sorte Madonna i katolske kirker verden over kan ikke unngå å bringe tanken hen på statuen av Artemis. Oppslagsverket Théo—Nouvelle encyclopédie catholique sier om disse sorte jomfruer: «Det ser ut til at man ved hjelp av dem har overført til Maria det som var igjen av alminnelig hengivenhet for Diana [Artemis] . . . eller Kybele.» Opptogene på Jomfru Marias himmelfartsdag er også etter mønster av de opptogene som fant sted til ære for Kybele og Artemis.
Selve titlene som Maria har fått, minner oss om hedenske morgudinner. Istar ble hyllet som «Den hellige jomfru», «Min frue» og «den barmhjertige mor som hører bønner». Isis og Astarte ble kalt «Himmeldronning». Kybele ble kalt «Alle de saliges mor». Alle disse titlene, med små variasjoner, blir brukt om Maria.
Det annet Vatikankonsil oppmuntret til dyrkelsen av «Den hellige jomfru». Pave Johannes Paul II er kjent for sin glødende hengivenhet for Maria. Under sine mange reiser går han aldri glipp av en anledning til å besøke mariahelligdommer, deriblant helligdommen til Den sorte Madonna i Czestochowa i Polen. Han betrodde Maria hele verden. Det er derfor ikke overraskende at The New Encyclopædia Britannica skriver følgende under oppslagsordet «Morgudinne»: «Begrepet er også blitt brukt om slike forskjellige skikkelser som de såkalte steinaldervenuser og jomfru Maria.»
Men katolikkenes ærbødighet for Maria er ikke den eneste måten dyrkelsen av en morgudinne har overlevd på fram til i dag. Det er interessant å merke seg at kvinnebevegelsen har gitt ut mye litteratur om dyrkelsen av morgudinner. De mener at kvinner er blitt sterkt undertrykt i denne aggressivt mannsdominerte verden, og at kvinneorientert dyrkelse gjenspeiler menneskehetens streben etter en mindre aggressiv verden. Det ser også ut til at de mener at verden ville ha vært bedre og fredeligere i dag om den hadde vært mer kvinneorientert.
Men dyrkelsen av en morgudinne brakte ikke fred i den gamle verden, og den vil heller ikke bringe fred i vår tid. I dag er det dessuten flere og flere — faktisk millioner som kommer sammen med Jehovas vitner — som er overbevist om at denne jorden ikke kommer til å bli reddet av Maria, uansett hvor mye de respekterer og elsker den trofaste kvinnen i det første århundre som hadde det store privilegium å føde og oppdra Jesus. Jehovas vitner tror heller ikke at kvinnenes frigjøringsbevegelse kan få i stand en fredelig verden, selv om noen av dens krav nok er berettigede. De ser hen til den Gud som Paulus forkynte for atenerne og efeserne, «Gud, han som skapte verden og alt som er i den». (Apostlenes gjerninger 17: 24; 19: 11, 17, 20) Denne allmektige Gud, som har navnet Jehova, har lovt en herlig, ny verden hvor «rettferdighet bor», og vi kan tillitsfullt stole på hans løfte. — 2. Peter 3: 13.
Bibelens syn på kvinnenes stilling innfor Gud og mennesker er et emne som blir utdypet i andre artikler i dette bladet.
[Bilde på side 5]
ASTARTE — Kanaans fruktbarhets- og krigsgudinne
[Rettigheter]
Musée du Louvre, Paris
[Bilde på side 6]
ARTEMIS — efesernes fruktbarhetsgudinne
[Rettigheter]
Musei dei Conservatori, Roma
[Bilde på side 7]
Kristenhetens «GUDS MOR»
[Rettigheter]
Chartres-katedralen, Frankrike