Spørsmål fra leserne
◼ Hvorfor innstiftet Jesus Herrens aftensmåltid med bare apostlene og ikke de andre disiplene som skulle bli tatt inn i den nye pakt?
Det later til at dette spørsmålet er basert på den feilaktige oppfatningen at Jesus kom sammen med sine apostler den kvelden for å innstifte Herrens aftensmåltid med en kristen menighet av salvede som allerede befant seg i den nye pakt. Faktum er imidlertid at den kristne menighet ennå ikke var blitt opprettet den 14. nisan i år 33 e.Kr., men at Jesus den kvelden kom sammen med sine apostler for å holde det årlige jødiske påskemåltid.
Jesus hadde naturligvis andre disipler enn de 12 som ble kalt apostler. Året før han døde, sendte han ut 70 disipler som skulle dra omkring og forkynne. Etter sin oppstandelse «viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang». Og det var «omkring hundre og tjue» disipler til stede på pinsedagen. (1. Korinter 15: 6; Apostlenes gjerninger 1: 15, 16, 23; Lukas 10: 1—24) Men la oss se litt på den gruppen som var sammen med Jesus da han innstiftet den årlige høytiden som kalles Herrens aftensmåltid.
Begivenheten blir tidfestet i Lukas 22: 7, 8: «Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes. Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: ’Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.’» I beretningen heter det videre: «Si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler?» Jesus var derfor sammen med de 12 den kvelden for å feire en jødisk høytid. Han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.» — Lukas 22: 11, 15.
Helt siden påskefeiringen begynte i Egypt, hadde denne høytiden vært en familiebegivenhet. Da Gud innstiftet påsken, sa han til Moses at det skulle slaktes et lam for hver husstand. Hvis familien var for liten til å spise opp et helt lam, kunne to nabofamilier slå seg sammen. Som en logisk følge av dette var de fleste av Jesu disipler innstilt på å komme sammen med sine egne familier for å spise påskemåltidet i år 33.
Men Jesus «lengtet inderlig» etter å tilbringe det som skulle bli den siste gyldige påsken, og den siste natten før hans død, sammen med sine nærmeste etterfølgere, som hadde reist sammen med ham en stor del av den tiden han tjente på jorden. Da de hadde spist dette påskemåltidet, fortalte Jesus dem om en ny høytid som skulle holdes av alle hans etterfølgere i framtiden. Vinen som skulle benyttes ved denne ennå framtidige kristne høytiden, skulle representere det blodet som var knyttet til «den nye pakt» som skulle komme i stedet for lovpakten. — Lukas 22: 20.
Men om kvelden den 14. nisan i år 33 hadde den nye pakt ennå ikke trådt i kraft, for det offer som skulle gjøre den gyldig — Jesus — var ennå ikke frembåret. Lovpakten gjaldt fremdeles. Den var ennå ikke blitt naglet til pælen. Dessuten ville det først på pinsedagen bli tilkjennegitt at den gamle pakt med det kjødelige Israel var blitt avløst av den nye pakt med det åndelige Israel. — Galaterne 6: 16; Kolosserne 2: 14, NW.
Verken de 11 trofaste apostlene eller noen av de andre disiplene var i den nye pakt den kvelden. Og det at Jesus lot de andre jødiske disiplene feire påsken sammen med sine familier, innebar ikke at han ikke godkjente dem.