Jehovas store godhet

«Hvor stor din godhet er som du har beredt for dem som frykter deg.» — SALME 31: 20.

1, 2. a) Hvilken veldig gjerning utførte Jehova Gud i en fjern fortid? b) Hvordan beskrev Jehova resultatet av sin skapervirksomhet?

EN GANG i tiden begynte Gud å skape ’himmelen som sin trone og jorden som en skammel for sine føtter’. (Jesaja 66: 1) Den guddommelige beretning åpenbarer ikke når dette fant sted. Den opplyser kort og godt: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1. Mosebok 1: 1) I løpet av skapelsesperioden ble det dannet millioner av galakser. Mange av dem inneholder flere tusen millioner stjerner. I utkanten av en slik galakse var det en klar stjerne og en del forholdsvis små, mørke kloder som beveget seg i baner omkring den. En av disse klodene eller planetene ble senere kalt jorden. I forhold til de store, skinnende stjerner var jorden liten og ubetydelig. Men det var likevel den planeten Jehova besluttet å gjøre til sin fotskammel.

² Dermed rettet Jehova sine skaperevner mot planeten jorden. Han som er «all skapnings førstefødte», befant seg ved hans side som Verksmester da denne lille mørke masseansamlingen ble forvandlet i løpet av seks lange skapelses-«dager». Den ble i overført betydning et passende hvilested for Guds føtter. (Kolosserne 1: 15, NW; 2. Mosebok 20: 11; Ordspråkene 8: 30, EN) Det var her Gud hadde til hensikt å anbringe levende, fornuftutstyrte skapninger av et annet slag — menneskene. Det første menneskepar, som ble skapt av elementer som finnes i jorden, ble anbrakt i vakre, paradisiske omgivelser. (1. Mosebok 1: 26, 27; 2: 7, 8) Det endelige resultat av denne enestående skapelseshandlingen var så fullkomment og vakkert at Bibelen kommer med følgende åpenbaring av hva Gud følte på den sjette skapelsesdags morgen — eller siste del: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» — 1. Mosebok 1: 31.

Guds godhet

3. Hvilken av Guds fremtredende egenskaper gjenspeilte seg i skaperverket?

³ Flere tusen år senere henviste en etterkommer av det første menneskepar til den tiden da skapelsen fant sted. Han skrev om Gud: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Ja, Guds usynlige vesen — og ikke minst hans store godhet — gjenspeilte seg i den storslåtte fortreffelighet som preget jorden og skapningene på den. Det var derfor med god rett Gud erklærte at alt han hadde skapt, var godt. — Salme 31: 20.

4, 5. Hva er godhet?

⁴ Godhet er det sjette trekk ved Guds ånds frukt som blir omtalt av apostelen Paulus i Galaterne 5: 22. I tidligere studieartikler i bladet Vakttårnet er de fem første åndens frukter blitt drøftet, og det er blitt vist hvor viktig det er å ha disse fruktene for å kunne utvikle en moden kristen personlighet.a Men det er også viktig at vi ikke glemmer godheten. Derfor retter vi nå oppmerksomheten mot denne egenskapen.

⁵ Hva er godhet? Godhet er det å være god. Det er moralsk fortreffelighet, dyd. Det er derfor en positiv egenskap som kommer til uttrykk i gode og gagnlige handlinger overfor andre. Hvordan kan vi legge denne tiltalende egenskapen for dagen? Først og fremst ved å etterligne Jehova. Før vi kommer nærmere inn på hvordan vi hver især som kristne kan legge godhet for dagen, bør vi derfor undersøke den godhet vår kjærlige Gud, Jehova, har vist menneskene ved den måten han har sørget for dem på og behandlet dem på.

Den godhet som kommer til uttrykk i skaperverket

6. Hva fikk Jehova til å skape levende, fornuftutstyrte skapninger?

⁶ Hva var det som helt fra først av fikk vår himmelske Far til å dele sin glede over livet med levende, fornuftutstyrte skapninger? Apostelen Johannes besvarer dette spørsmålet når han sier: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Ja, det var uselvisk kjærlighet som fikk den store livets Kilde til å skape andre former for liv og gi noen et himmelsk hjem og andre et hjem på jorden. Vi vet naturligvis lite om hvordan himmelen og de himmelske skapninger er. De er åndeskapninger — som menneskene ikke kan se — og de har sitt hjem i åndeverdenen. Men se deg omkring i det jordiske hjem som Jehova har gitt sine menneskelige barn! Og tenk på menneskene selv. Da vil du med dine egne øyne oppdage sterke beviser for Guds godhet.

7—9. Hvordan kommer Guds godhet til uttrykk i den måten jorden og menneskene er skapt på?

⁷ Jehova gav våre første foreldre livet. Dessuten tilrettela han forholdene slik at livet kunne være særdeles tilfredsstillende og glederikt. For det første skapte han deres hjem, jorden, på en slik måte at dens rotasjon, dens temperaturforhold og dens atmosfære var helt riktig avpasset. Han satte vann, nitrogen og oksygen i bevegelse i forskjellige kretsløp som på en fullkommen måte virket til gagn for menneskene og bidrog til deres velvære. Han dekket jordens overflate med vekster av mange tusen forskjellige slag. Noen av dem skulle tjene til føde for menneskene, og noen skulle spesielt være til øyenslyst. Han fylte luften med fugler som er til stor glede med sin fargeprakt og sin sang. Han fylte hav og sjøer med et mylder av fisk og landjorden med mange slags dyr, noen ville og noen som kan temmes. For en storslått gavmildhet! Og for et vitnesbyrd om Guds gode hjertelag! — Salme 104: 24.

⁸ Tenk så på hvordan Gud skapte menneskene. Deres armer, ben og hender er akkurat det de trenger for å kunne holde balansen og bevege seg ubesværet omkring. Derved kan de skaffe seg mat og andre nødvendigheter fra de råvarene som finnes i så rikelige mengder på jorden. Jehova gav dem smaksevne, slik at det å spise og drikke ikke bare skulle være en mekanisk handling som ble utført for å skaffe energi — slik som når man kobler et apparat til en elektrisk stikkontakt i våre dager. Nei, det var meningen at det å spise og drikke skulle gi glede. Det skulle ikke bare tjene til å fylle magen, men også til å kildre smakssansen. Jehova gav menneskene ører og omgav dem dessuten med en mangfoldighet av lyder som var til fryd for ørene deres. For en glede det er å høre de beroligende lydene fra en sildrende bekk, kurringen fra turtelduer og småbarns klukkende latter. Ja, takket være Guds godhet, og til tross for alt det onde som har skjedd siden skapelsen, er det fremdeles en glede å leve.

⁹ Tenk også på de andre sansene våre. Tenk på den store variasjon av vakre farger som finnes, og som er til glede for øynene våre. Og tenk hvor godt det er å kjenne blomstenes fine duft. Det er ikke underlig at salmisten henvendte seg til Jehova og utbrøt: «Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk.» — Salme 139: 14.

Menneskenes fall og redning

10. Hvordan har de fleste mennesker reagert på Guds godhet, men hvordan nyter de likevel fremdeles godt av den?

¹⁰ Etter en tid gav våre første foreldre dessverre til kjenne at de ikke verdsatte all den godhet Gud hadde vist dem. Dette gjorde de ved å trosse Jehovas befalinger og overtre det eneste forbudet han hadde gitt dem. Det førte til at de og deres etterkommere fikk erfare sorg, lidelse og død. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 16—19; Romerne 5: 12) I de tusener av år som har gått siden denne ulydighetshandlingen fant sted, har de fleste mennesker stilt seg likegyldig til eller vist mangel på verdsettelse av Guds godhet. Utakknemlige mennesker nyter likevel fremdeles godt av Guds godhet. Hvordan? Apostelen Paulus forklarte dette for innbyggerne i Lystra i Lilleasia. Han sa om Gud: «Han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» — Apostlenes gjerninger 14: 17.

11. Hvordan har Gud vist menneskene godhet på andre måter enn ved å gi dem et prektig hjem?

¹¹ Men Gud har ikke bare vist godhet ved at han har fortsatt å tilveiebringe de gode og livsoppholdende gavene som jorden er så rik på. Nei, han har gjort mer enn det. Jehova har vist at han er villig til å tilgi Adams etterkommere deres synder og til å fortsette å ha forbindelse med trofaste mennesker. Denne siden ved Guds godhet ble Moses gjort oppmerksom på da Jehova lovte å ’gå forbi ham i all sin godhet’. Ved den anledningen fikk Moses høre følgende kunngjøring: «[Jehova], [Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott [misgjerning og overtredelse og synd, EN].» — 2. Mosebok 33: 19; 34: 6, 7.

12. Hvilke forordninger i Moseloven var et utslag av Jehovas godhet?

¹² På Moses’ tid opprettet Jehova en juridisk ordning som skulle gjelde i den nye nasjonen Israel, og som skulle gjøre det mulig for dem som begikk uoverlagte synder, å oppnå en midlertidig eller symbolsk tilgivelse av synder. Gjennom den lovpakten som Moses var mellommann for, ble israelittene Guds spesielle folk, og de ble oppfordret til å tre fram for Jehova med forskjellige dyreoffer som skulle tjene til soning for deres synder og urene handlinger. Til tross for sin ufullkommenhet kunne israelittene derved fortsette å komme fram for Jehova på en antagelig måte og vite at deres tilbedelse var til behag for ham. Kong David, en av dem som tilhørte dette folket som var underlagt loven, gav uttrykk for at han var klar over Guds godhet i denne henseende: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser. Kom meg i hu i din trofasthet, [Jehova], for din godhets skyld.» — Salme 25: 7.

13. Hvordan traff Jehova en mer virkningsfull ordning for tilgivelse av synder enn ordningen med dyreoffer?

¹³ Jehovas godhet fikk ham senere til å treffe en mer virkningsfull og varig ordning for tilgivelse av synder. Den kom i stand ved ofringen av Jesus, som var en etterkommer av kong David. (Matteus 1: 6—16; Lukas 3: 23—31) Jesus syndet ikke. Da han døde, var derfor hans ofrede liv av stor verdi, og Gud aksepterte hans offer som en løsepenge for alle Adams syndige etterkommere. Apostelen Paulus skrev: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror.» — Romerne 3: 23—26.

14. Hvilke storslagne forhåpninger kan menneskene ha på grunn av gjenløsningsofferet?

¹⁴ Troen på Jesu gjenløsningsoffer fører til store resultater for de kristne, langt større resultater enn dyreofringene under lovpakten førte til for israelittene. Ved å tro på gjenløsningsofferet er et begrenset antall kristne blitt erklært rettferdige og adoptert ved Guds ånd til å bli hans sønner. Derved er de også blitt Jesu brødre, og de har fått det håp at de vil bli oppreist som åndeskapninger for å være med ham i hans himmelske rike. (Lukas 22: 29, 30; Romerne 8: 14—17) Tenk at Gud ville åpne muligheten til en slik himmelsk tilværelse for skapninger som lever her på den lille planeten jorden! Det er fremdeles en liten gruppe tilbake som har dette håpet. Men det finnes også millioner av andre kristne, og i deres tilfelle innebærer det at de viser tro på gjenløsningen, at veien åpner seg for dem til å få oppleve det som Adam og Eva gikk glipp av — evig liv på en paradisisk jord, en jord som er som en hage. Lovpakten alene hadde ikke kunnet gi sine tilhengere utsikter til en framtid i himmelen og heller ikke til en framtid på jorden.

15. Hva omfatter det gode budskap?

¹⁵ Det er meget passende at budskapet om den nye ordningen som Gud fikk i stand ved Jesus Kristus, blir kalt evangeliet eller det gode budskap, for det gjenspeiler Guds godhet. (2. Timoteus 1: 9, 10) I Bibelen blir det gode budskap noen ganger kalt det «gode budskap om riket». I vår tid er dette budskapet knyttet til den sannhet at Riket er blitt opprettet og underlagt den oppstandne Jesu herredømme. (Matteus 24: 14, NW; Åpenbaringen 11: 15; 14: 6, 7) Men det gode budskap omfatter mer enn dette. Ifølge Paulus’ ord til Timoteus, som det er henvist til ovenfor, omfatter det også kunnskapen om at Jesus frembar et gjenløsningsoffer til gagn for oss. Uten dette offer ville vårt forhold til Gud og vår frelse ikke vært mulig — og det ville heller ikke Riket med Jesus og de 144 000 prester og konger som hentes fra jorden. Ja, gjenløsningen er virkelig en strålende tilkjennegivelse av Guds godhet!

Guds godhet i vår tid

16, 17. Hvordan ble Hosea 3: 5 oppfylt a) i 537 f.Kr.? b) i 1919 e.Kr.?

¹⁶ Med tanke på «de siste dager» kom apostelen Paulus med denne advarselen: «Menneskene skal da være . . . uten kjærlighet til det gode.» (2. Timoteus 3: 1—3, EN) De skulle ikke engang verdsette normale utslag av godhet, for eksempel gavmildhet og gode naboforhold. Man blir derfor varm om hjertet når man leser følgende profeti i Hosea 3: 5: «Siden skal israelittene vende om og søke [Jehova] sin Gud, og David, sin konge; og skjelvende skal de komme til [Jehova] og hans gode gaver [hans godhet, NW], i de siste dager.»

¹⁷ Denne profetien fikk sin første oppfyllelse i 537 f.Kr., da jødene vendte tilbake til det lovte land fra fangenskapet i Babylon. I vår tid begynte den å bli oppfylt i 1919, da resten av de åndelige israelitter kom ut av Satans organisasjon og i oppriktighet begynte å søke Jehova og hans godhet. De ble klar over at Jesus Kristus hadde hersket i himmelen siden 1914 som ’David, deres konge’. Under hans himmelske overoppsyn begynte de med begeistring å kunngjøre dette gode budskap for folkene. Derved begynte de å oppfylle det oppdrag som det står om i Matteus 24: 14: «Evangeliet om [det opprettede] riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»

18. Hvem har sluttet seg til resten av det åndelige Israel i forkynnelsen av det gode budskap?

¹⁸ I dag har en ’stor skare’ som også lovpriser Jehovas godhet, sluttet seg til resten av de salvede. (Åpenbaringen 7: 9) Det er nå over fire millioner som gir uttrykk for det samme som den engelen Johannes fikk se i et syn, og som kunngjør for alle nasjoner: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!» — Åpenbaringen 14: 7.

19. Nevn et av de mest fremtredende vitnesbyrdene om Guds godhet.

¹⁹ Et av de mest fremtredende vitnesbyrdene om Guds godhet er det at han lar oss være sine medarbeidere i denne avsluttende virksomheten. For et privilegium det er at vi er blitt betrodd «den lykkelige Guds herlige gode budskap»! (1. Timoteus 1: 11, NW) Når vi forkynner det for andre og lærer dem det, legger vi i høy grad godhet for dagen, denne viktige frukt av Guds ånd. Da har vi samme holdning som Guds tjener David i fortiden, som sa: «Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet.» — Salme 145: 7, EN.

20. Hvilke ytterligere opplysninger om godhet vil bli drøftet i den neste artikkelen?

²⁰ Men er det bare ved å delta i forkynnelsen av det gode budskap at vi kan legge godhet for dagen i vårt liv? På ingen måte. Vi får denne oppfordringen: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.» (Efeserne 5: 1) Guds godhet blir lagt for dagen på forskjellige måter. Vår godhet bør derfor også innvirke på mange sider ved vår livsførsel. Noen av dem vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Kan du besvare disse spørsmålene?

◻ Hvordan gjenspeiler Guds godhet seg i skaperverket?

◻ Hvilken ordning har Jehova truffet for å tilgi angrende mennesker deres synder?

◻ Når kom den salvede rest til Jehova og hans godhet som en oppfyllelse av Hosea 3: 5, og hva førte dette til?

◻ Hva er et av de mest fremtredende vitnesbyrdene om Guds godhet i vår tid?

[Bilde på side 15]

Skaperverket vitner om Guds store godhet

[Bilde på side 16]

Det at vi får lov til å være med i forkynnelsesarbeidet, er et spesielt vitnesbyrd om Guds godhet