Hva Bibelen sier om fred og sikkerhet
Mange mennesker tror på den utviklingen i retning av større enhet som later til å finne sted i verden, og de tror at resultatet kanskje vil bli fred og sikkerhet. De håper at denne utviklingen vil føre til en bedre verden. Men Bibelen viser at denne saken gjelder langt mer enn det vi kan slutte oss til av enkelte begivenheter.
FRED og sikkerhet er et emne som er av spesiell interesse for kristne på grunn av noe apostelen Paulus skrev under inspirasjon til den kristne menighet i det første århundre. Vi finner hans ord i Bibelen, i 1. Tessaloniker 5: 3 (NW): «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» Dette skriftstedet reiser flere viktige spørsmål.
Fred og sikkerhet — opptakten til hva?
Hvis du leser den sammenhengen dette skriftstedet står i, vil du se at det ikke er årvåkne kristne som sier «fred og sikkerhet», men mennesker som ikke er våkne for det som egentlig skjer. De befinner seg i en farlig situasjon, men de er ikke klar over det fordi de tror at det begynner å gå bedre i verden. Om de kristne sa Paulus derimot: «Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre.» (1. Tessaloniker 5: 1) Ja, vi bør være på det rene med Guds tidsskjema for det som skal skje. Hvorfor? Fordi Paulus sa at en tid med en plutselig tilintetgjørelse, den såkalte «Herrens dag» eller «Jehovas dag», skal komme «som en tyv om natten». — 1. Tessaloniker 5: 2.
Hva innebærer egentlig det at de skal si fred og sikkerhet? Det innebærer tydeligvis mer enn bare snakk. Folk har snakket om fred nesten like lenge som de har utkjempet kriger. Paulus’ ord må sikte til en tid da det virker som om nasjonene faktisk er i ferd med å klare den bragd å oppnå fred og sikkerhet. Men dette kommer bare til å være tilsynelatende. En tilsynelatende fred og sikkerhet som fører til en plutselig tilintetgjørelse, er selvsagt verken virkelig fred eller virkelig sikkerhet.
Også Jesus snakket om denne plutselige tilintetgjørelsen. Han omtalte den som «trengsler så store [en stor trengsel, NW] som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli». Flere hundre år før Jesus sa dette, hadde også profeten Daniel snakket om den samme tilintetgjørelsen. Han kalte den «en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod». — Matteus 24: 21; Daniel 12: 1.
Denne tilintetgjørelsen som blir kalt en stor trengsel eller en trengselstid, vil ifølge profetiene utviske alle spor etter Satans jordiske tingenes ordning. Når den forutsagte proklameringen av fred og sikkerhet finner sted, er ikke det noe som har Guds godkjennelse, men det vil føre til det stikk motsatte av fred og sikkerhet. — Jevnfør Sefanja 3: 8.
Angitte tidsfaktorer
Blir Paulus’ profetiske advarsel oppfylt i forbindelse med den senere tids utvikling som synes å gå i retning av større enhet i verden, og det håp om fred og sikkerhet som er knyttet til denne utviklingen? Dette bladet har ofte pekt på at vi siden 1914 har vært vitne til oppfyllelsen av en rekke bibelske profetier som gjelder Jesu nærvær som regjerende himmelsk konge. (Matteus, kapitlene 24 og 25; 2. Timoteus 3: 1—5; Åpenbaringen 6: 1—8) Jehovas dag, den dagen da en plutselig tilintetgjørelse skal ramme de onde, vil ifølge Jesu ord komme mens det fremdeles er noen tilbake av den generasjon som var vitne til begynnelsen på den tidsperioden Jesus omtalte. — Lukas 21: 29—33.
Apostelen Paulus berørte også tidsfaktoren. Han sa: «Mens de snakker om fred og sikkerhet, er ulykken plutselig over dem.» Denne gjengivelsen av Paulus’ ord, som står i The New English Bible, viser tydelig at den store trengselen finner sted «mens de snakker». I likhet med en tyv om natten — som kommer overraskende — kommer også denne tilintetgjørelsen når den er minst ventet, når de fleste mennesker har oppmerksomheten rettet mot den fred og sikkerhet de håper på. På det nåværende tidspunkt kan vi derfor ikke definitivt si at den situasjon med fred og sikkerhet som foreligger nå, er en oppfyllelse av Paulus’ ord — eller i hvilken grad snakk om fred og sikkerhet ennå må utvikle seg — men det faktum at det nå snakkes mer om dette enn noen gang tidligere, gjør de kristne oppmerksom på at det er nødvendig å holde seg våken hele tiden.
Et ’sammenstøt’ mellom verdensmakter
Profeten Daniel omtalte også en tidsfaktor i forbindelse med trengselstiden. Han viste at trengselstiden skulle komme etter en langvarig konflikt mellom to maktblokker som blir kalt «kongen i nord» og «kongen i sør». (Daniel 11: 5—43) Siden slutten av den annen verdenskrig har disse maktblokkene bestått av en kapitalistisk ’konge i sør’ og en sosialistisk ’konge i nord’.
Daniel forutsa at disse to blokkene skulle «støte sammen» i en bitter strid, akkurat som når to brytere kjemper med hverandre om overtaket, og denne striden har vi kunnet iaktta i de siste 45 årene. Striden mellom dem later til å ha avtatt noe i den senere tid. Den sovjetiske utenriksminister erklærte således i mai i fjor at den kalde krigen var over. I juni henviste bladet Time til et toppmøte mellom USA og Sovjetunionen og bemerket: «Bare det å komme til enighet om enkelte punkter i forbindelse med nedrustning og atomprøver, ville ha vakt sensasjon for noen år siden. Når det nå er oppnådd enighet på en rekke punkter, virker det nærmest som et antiklimaks.»
Tiden vil vise om den elskverdige tonen som nå later til å herske mellom de to supermaktene, kommer til å være midlertidig eller permanent. Men én ting er sikkert: Vi er kommet langt ut i den tidsperioden Jesus omtalte. Og det som skjer i verden, viser at vi står like foran de begivenhetene som ble forutsagt av apostelen Paulus og profeten Daniel. Selv om den senere tids politiske utvikling til en viss grad skyldes at kristenhetens kirkesamfunn har gjort sin innflytelse gjeldende, vil den ikke føre til varig fred. Etter alt å dømme vil den føre til det stikk motsatte for denne verdens nasjoner.
[Bilder på side 6]
Tiden vil vise hvor lenge den elskverdige tonen mellom de to supermaktene vil vare
[Rettigheter]
USSR Mission to the UN