Mannens ansvar
«¡Ropa, zapato, casa, y comida!» Disse ordene er hentet fra en gammel spansk sang som forteller om de fire grunnleggende tingene det forventes at en mann skal skaffe familien sin: klær, sko, husly og mat. De fleste ansvarsbevisste menn bestreber seg så godt de kan, på å oppfylle disse forpliktelsene.
Hvis du er familieforsørger, dekker du da også din families åndelige behov, som er enda viktigere? Eller er du lik mange menn som mener at det å ta seg av religiøse spørsmål i familien egentlig ikke er mannens oppgave? I noen kulturer forventer man ikke engang at en mann skal ta seg tid til å lære barna sine om Gud og Bibelen.
Guds Ord pålegger spesielt mannen det ansvar å inngi sin familie kjærlighet til Gud og en dyp verdsettelse av Guds normer. I Efeserne 6: 4 gir for eksempel Bibelen kristne menn denne formaningen: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.»
Det kan imidlertid være noen som riktignok kjenner dette skriftstedet, men som ikke fullt ut forstår at det særlig er rettet til faren, mannen i huset. Spansk- og portugisisktalende mennesker oppfatter kanskje Efeserne 6: 4 som en formaning som er rettet både til faren og til moren. På disse språkene brukes samme ord for «fedre» og «foreldre». I Efeserne 6: 1 henviste imidlertid apostelen Paulus både til faren og til moren ved å bruke det greske ordet go·neuʹsin, foreldre, en flertallsform av go·neusʹ. Men i vers 4 ble det greske ordet pa·teʹres brukt, og det betyr «fedre». Ja, i Efeserne 6: 4 rettet Paulus ordene sine direkte til mannen i familien.
Hvis det ikke er noen mann i familien som kan ta ledelsen i åndelig henseende, må selvsagt moren påta seg dette ansvaret. Med Jehovas hjelp har mange mødre oppnådd gode resultater når de har oppdratt sine barn og gitt dem den rettledning som er etter Guds vilje. Men når det er en kristen mann i familien, bør han ta ledelsen. Hvis han unndrar seg dette ansvaret, blir det vanskeligere for resten av familien å ha et godt program for å ta til seg åndelig føde. En slik mann må stå til regnskap overfor Jehova for sin forsømmelse.
Guds syn på saken kommer klart fram i de bibelske kravene som stilles til eldste og menighetstjenere i den kristne menighet. Bibelen sier at en som skal ha en slik stilling, må «kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?» — 1. Timoteus 3: 4, 5, 12; Titus 1: 6.
En familiefar må være villig til å ofre egne fornøyelser og personlige fordeler av hensyn til barnas åndelige velvære. Til tider kan han bli nødt til å bruke mindre tid på andre aktiviteter, slik at han regelmessig kan tilbringe en rimelig mengde tid sammen med barna. (5. Mosebok 6: 6, 7) Uansett vil han aldri skyve denne gudgitte oppgaven over på andre. Hans kjærlighet til og interesse for sine barn vil føre til at han gjør langt mer enn bare det å sørge for klær, sko, husly og mat til dem.
Det er litt av en utfordring å gi barna «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». Det er derfor dette i første rekke er mannens ansvar. Når en kristen far tar seg av sin oppgave på en god måte, kan han betrakte sine gudfryktige barn som en velsignelse fra Jehova. Han kan si som salmisten: «Som piler i en krigers hånd er sønner en får i sin ungdom. Sæl [lykkelig, NW] er den mann som fyller sitt pilekogger med dem.» — Salme 127: 4, 5.