Rapport fra Rikets forkynnere
’Lykkelige er de som hungrer åndelig sett’
JESUS sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3, NW) Slike mennesker vil søke livgivende opplysninger i Guds Ord, Bibelen, og det at de tilegner seg denne kunnskapen, vil hjelpe dem til å oppnå evig liv. — Matteus 4: 4; Johannes 17: 3.
◻ I et afrikansk land gikk en mann som hungret åndelig sett, fire timer i kulde og mørke for å få tak i et eksemplar av boken Min bok med fortellinger fra Bibelen. Da han kom til den landsbyen der Jehovas vitner forkynte, ble han svært skuffet over å få vite at de hadde levert alle de bøkene de hadde. Han ble i landsbyen i tre dager og ventet på en ny forsyning av bøker, og omsider fikk han tak i de fine åndelige opplysningene.
I løpet av den måneden Jehovas vitner var i dette isolerte distriktet, leverte de 55 bøker, 365 brosjyrer og 145 blad, og de tegnet fem abonnementer. De ble svært rørt da både voksne og barn den dagen de reiste, ropte etter dem på det lokale språket, kpelle: «Måtte Jehova være med dere!» Det er blitt gjort anstrengelser for å følge opp interessen.
En annen person i det samme landet hungret også åndelig sett. Hun var kasserer i kirken og fritidsleder i distriktet der hun bodde. Da Jehovas vitner besøkte henne, innrømmet hun med tårer i øynene at kirken ikke oppfylte Bibelens krav til de kristne. Vitnene viste henne ut fra hennes egen bibel hvordan hun kunne finne den sanne religion. Hun overvar to møter i Rikets sal og sa etterpå: «Det jeg har sett og hørt, har virkelig overbevist meg om at dette er sannheten.» Møtene og oppførselen til dem som var til stede, gjorde inntrykk på henne. Hun så at det de vitnene som besøkte henne, hadde fortalt, var virkelig og ikke oppdiktet. Siden da har hun tatt skritt for å bryte forbindelsen med kirken, og det har ført til at det er blitt avlagt et godt vitnesbyrd i lokalsamfunnet.
◻ En ung melanesisk kateket på Ny-Caledonia hungret åndelig sett. Han fant boken Den sannhet som fører til evig liv på bordet hjemme hos moren sin og leste kapitlene 2 og 3. Skriftstedene 2. Mosebok 20: 4, 5 og Johannes 4: 23, 24, som blir drøftet der, nådde hans hjerte. I betraktning av det som står i disse skriftstedene, spurte han presten om hvorfor den katolske kirke tillater bruk av bilder i tilbedelsen. Presten unnvek spørsmålet. Mannen gikk til flere andre «kristne» religionssamfunn, men heller ikke der fikk han tilfredsstillende svar på spørsmålene sine. Til slutt bestemte han seg for å gå på et av Jehovas vitners møter sammen med sin mor, som allerede hadde vist interesse for sannheten. Den kjærligheten han så blant vitnene, og den bibelske undervisningen de gav, gjorde dypt inntrykk på ham.
Til tross for lange avstander haiket han regelmessig til møtene. Han tok snart standpunkt for sannheten og ble døpt. Nå er han menighetstjener. Hans mor og to av hans kjødelige søstre ble også vitner for Jehova. Den unge mannen forkynte for folk fra sin egen stamme og startet mange bibelstudier. Nå går flere fra hans stamme på møtene i det området de bor i — alt dette fordi en ung mann fant en bok som forklarer Bibelen, på et bord, studerte den og tok det han lærte, alvorlig.
Jehova har et omfattende program i virksomhet i dag for å gi mennesker åndelig føde, og mange nyter godt av det. Jesaja profeterte treffende om det da han sa: «Se, mine tjenere skal spise, men dere [som utøver falsk religion] skal sulte.» (Jesaja 65: 13) Vi kan være lykkelige hvis vi benytter oss av Jehovas foranstaltninger for å stille vår åndelige hunger.