Ulykker — skjebne eller tilfeldighet?
CRISTINA, en tiltrekkende, ung mannekeng, så ikke bussen som kom kjørende da hun krysset den travle Nove de Julho-avenyen i São Paulo i Brasil. Sjåføren prøvde desperat å bremse, men det var for sent. Cristina ble overkjørt og drept.
Denne tragiske ulykken ble slått opp på første side i den brasilianske avisen O Estado de S. Paulo. Men den var bare en av 50 000 dødsulykker i trafikken som inntreffer i Brasil hvert år. Og mens tusener av flere blir invalide i slike ulykker, overlever andre uten å bli skadet. Hvorfor overlevde så ikke denne unge piken? Var det bestemt av skjebnen at hun skulle dø den dagen?
Svært mange vil hevde at det er tilfellet. De tror på skjebnen, på at betydningsfulle hendelser, for eksempel tidspunktet for når en skal dø, er forutbestemt. Denne oppfatningen har vært opphav til slike uttrykk som: «Ingen kan flykte fra sin skjebne», «Hans tid er kommet» og «Det som skjer, det skjer». Er det noe sant i slike populære ordtak? Er vi bare brikker i et spill som blir kontrollert av skjebnen?
Fatalismen, forestillingen om at alle hendelser er bestemt på forhånd, var utbredt blant de gamle grekere og romere. Også i dag gjør denne tanken seg sterkt gjeldende i mange religioner. Islam holder for eksempel fast ved disse ordene i Koranen: «Intet menneske dør uten at Gud så vil, og når tiden kommer.» Troen på skjebnen er også vanlig i kristenheten, der den har fått næring fra predestinasjonslæren, som Jean Calvin forfektet. Det er derfor vanlig at prester sier til sørgende slektninger at en bestemt ulykke var «Guds vilje».
Det syn at ulykker skyldes skjebnen, er imidlertid i strid med sunn fornuft og et logisk resonnement, og det er også i strid med det vi erfarer. Trafikkulykker kan for eksempel ikke skyldes guddommelig inngripen, for en grundig undersøkelse vil vanligvis bringe for dagen at en slik ulykke har en helt logisk årsak. Alle statistikker viser dessuten tydelig at risikoen for å bli drept i en trafikkulykke blir betydelig mindre når en tar fornuftige forholdsregler, for eksempel når en bruker bilbelte. Kan noen som helst slags forsiktighetsregler virkelig forpurre det Gud skulle ha forutbestemt?
Å tro på skjebnen får derimot uheldige følger for den som har en slik tro. Oppmuntrer ikke denne troen til dumdristige handlinger, for eksempel å ignorere fartsgrenser og trafikkskilt eller å kjøre bil under påvirkning av alkohol eller narkotika? Enda mer alvorlig er det at troen på fatalismen får folk til å gi Gud skylden når de blir rammet av en ulykke. Fordi de er sinte og føler seg hjelpeløse, og fordi de er overbevist om at Gud ikke bryr seg om dem, kan det til og med være at de mister sin religiøse tro. Den amerikanske dikteren Emerson sa treffende: «Det bitreste av livets tragiske elementer er troen på en brutal Skjebne.»
Men hva sier Bibelen om uhell og ulykker? Lærer den virkelig at slike ting er bestemt av skjebnen? Og hva sier den om våre muligheter for å bli frelst? Er frelsen på noen måte avhengig av hva vi selv velger?
[Uthevet tekst på side 4]
«Det bitreste av livets tragiske elementer er troen på en brutal Skjebne.» — Ralph Waldo Emerson