Lykkelige er de som har et mildt sinn
«Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» — MATTEUS 5: 5, NW.
1. Hva vil det si å ha et mildt sinn, som Jesus talte om i sin bergpreken?
I BERGPREKENEN sa Jesus Kristus: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matteus 5: 5, NW) Den mildhet eller saktmodighet det siktes til her, er ikke en påtatt hyklersk vennlighet og heller ikke bare en medfødt personlig egenskap. Det siktes til en ekte, indre mildhet og fredsommelighet som blir lagt for dagen først og fremst som en reaksjon på Jehova Guds vilje og veiledning. Folk som virkelig er milde av sinn, er seg tydelig bevisst at de står i et avhengighetsforhold til Gud, og dette gjenspeiler seg i at de behandler andre mennesker med mildhet. — Romerne 12: 17—19; Titus 3: 1, 2, NW.
2. Hvorfor sa Jesus at de som har et mildt sinn, er lykkelige?
2 Jesus sa at de som er milde av sinn, er lykkelige fordi de skal arve jorden. Jesus, Guds Sønn, er fullkomment mild av sinn, og han er derfor hovedarvingen til jorden. (Salme 2: 8; Matteus 11: 29, NW; Hebreerne 1: 1, 2; 2: 5—9) Men denne messianske «menneskesønn» skulle ha medregenter i sitt himmelske rike. (Daniel 7: 13, 14, 22, 27) Som Kristi «medarvinger» skal disse salvede menneskene som har et mildt sinn, arve jorden sammen med ham. (Romerne 8: 17) Andre som har et mildt sinn, og som blir sammenlignet med sauer, skal få evig liv i paradiset i Rikets jordiske område. (Matteus 25: 33, 34, 46; Lukas 23: 43, NW) De er virkelig lykkelige over å ha slike framtidsutsikter.
3. Hvordan utgjør Gud og Kristus gode eksempler med hensyn til mildhet?
3 Den milde hovedarvingen får jorden av sin Far, Jehova, som er det ypperste eksempel på en som har et mildt sinn. Det står flere steder i Bibelen at Gud er «langmodig og rik på miskunn». (2. Mosebok 34: 6; Nehemja 9: 17; Salme 86: 15) Han har stor makt, men han viser en slik mildhet at hans tilbedere kan tre fram for ham uten redsel. (Hebreerne 4: 16; 10: 19—22) Guds Sønn, som var «mild av sinn og ydmyk av hjerte», lærte sine disipler å være milde. (Matteus 11: 29, NW; Lukas 6: 27—29) Disse milde tjenere for Gud og hans Sønn tok så eksempel av «Kristi egen vennlighet og mildhet» og skrev om den. — 2. Korinter 10: 1; Romerne 1: 1; Jakob 1: 1, 2; 2. Peter 1: 1.
4. a) Hva kreves av dem som vil ha et mildt sinn, ifølge Kolosserne 3: 12? b) Hvilke spørsmål bør vi se nærmere på?
4 Nå i vår tid må både de salvede kristne og deres jordiske medarbeidere være milde av sinn. De har lagt bort ondskap, falskhet, hykleri, misunnelse og sladder og er blitt hjulpet av Guds hellige ånd til å bli nye ’i sitt sinns drivkraft’. (Efeserne 4: 22—24, NW; 1. Peter 2: 1, 2) De blir formant til å ikle seg «medfølelsens inderlige hengivenhet, godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet». (Kolosserne 3: 12, NW) Men hva innebærer egentlig mildhet? Hvorfor er det så gagnlig å være mild av sinn? Og hvordan kan denne egenskapen bidra til å gjøre oss lykkelige?
En nærmere beskrivelse av mildhet
5. Hvordan kan mildhet defineres?
5 En som har et mildt sinn, er vennlig i holdning og væremåte. Det er adjektivet pra·ysʹ som i forskjellige bibeloversettelser blir gjengitt med «saktmodig», «tålsom», «mild», «mild av sinn» og «ydmyk». I klassisk gresk kan adjektivet pra·ysʹ brukes om en mild bris eller en mild stemme. Det kan også beskrive en som er elskverdig. Språkforskeren W. E. Vine sier følgende om substantivet pra·yʹtes: «Det er noe man først og fremst utviser overfor Gud. Det er det sinnelag vi har når vi aksepterer hans handlinger overfor oss som gode og derfor gjør det uten diskusjon eller motstand; det er nær forbundet med ordet tapeinofrosunē [ydmykhet].»
6. Hvorfor kan vi si at mildhet ikke er svakhet?
6 Mildhet er ikke svakhet. Filologen William Barclay sier: «Det ligger mildhet i praus, men bak mildheten ligger stålets styrke.» Det krever styrke å være mild av sinn. Vi må for eksempel ha styrke for å kunne være milde når vi blir provosert eller forfulgt. Guds Sønn, Jesus Kristus, tjente med sitt milde sinn som et godt eksempel i denne henseende. «Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham [Jehova Gud] som dømmer rettferdig.» (1. Peter 2: 23) I likhet med Jesus kan vi også stole på at Gud vil gripe inn overfor dem som spotter og forfølger oss. (1. Korinter 4: 12, 13) Vi kan bevare roen i likhet med den forfulgte Stefanus, i visshet om at Jehova vil holde oss oppe og sørge for at ikke noe vil være til varig skade for oss, så sant vi er trofaste. — Salme 145: 14; Apostlenes gjerninger 6: 15; Filipperne 4: 6, 7, 13.
7. Hva kan vi lære av Ordspråkene 25: 28 om en som mangler mildhet?
7 Jesus var mild av sinn, men han viste samtidig styrke ved å stå fast for det som er rett. (Matteus 21: 5, NW; 23: 13—39) Alle som har «Kristi sinn», vil ligne ham i denne henseende. (1. Korinter 2: 16, EN) En som ikke er mild, ligner ikke Kristus, men kan beskrives på følgende måte: «Lik en ødelagt by med nedrevet mur er en mann som ikke kan styre sitt sinn.» (Ordspråkene 25: 28) En som ikke er mild, kan lett gi rom for upassende tanker som kan få ham til å begå urette handlinger. En kristen med et mildt sinn er ikke svak, men vet at «milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede». — Ordspråkene 15: 1.
8. Hvorfor er det ikke lett å være mild av sinn?
8 Det er ikke lett å være mild av sinn, for vi har arvet ufullkommenhet og synd. (Romerne 5: 12) Hvis vi er Jehovas tjenere, har vi også en kamp mot ondskapens åndehær som kanskje vil sette vår mildhet på prøve gjennom forfølgelse. (Efeserne 6: 12) De fleste av oss arbeider også blant folk som har den harde ånd som preger den verden som er underlagt Djevelens herredømme. (1. Johannes 5: 19, LB) Hvordan kan vi så framelske mildhet?
Hvordan vi kan framelske mildhet
9. Hvilken holdning kan hjelpe oss til å framelske mildhet?
9 En overbevisning på bibelsk grunnlag om at vi er forpliktet til å vise mildhet, vil hjelpe oss til å framelske denne egenskapen. Vi må daglig arbeide for å framelske mildhet. Ellers vil vi bli som dem som betrakter mildhet som svakhet og tenker at det å være fremgangsrik er et resultat av arroganse og pågåenhet og kanskje også hardhjertethet. Men Guds Ord fordømmer stolthet, og et visdomsord lyder slik: «Den som er velvillig, har gagn av det, den som er hardhjertet, skader seg selv.» (Ordspråkene 11: 17; 16: 18) Folk holder seg vekk fra en som er krass og uvennlig, kanskje først og fremst for å unngå å bli såret av hans hardhjertethet og mangel på mildhet.
10. Hva må vi la oss påvirke av for å kunne ha et mildt sinn?
10 For å kunne ha et mildt sinn må vi la oss påvirke av Guds hellige ånd eller virksomme kraft. Akkurat som Jehova har gjort det mulig for jorden å frembære grøde, setter han sine tjenere i stand til å frembære hans ånds frukter, blant annet mildhet. Paulus skrev: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet [mildhet, NW] og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.» (Galaterne 5: 22, 23) Ja, mildhet er en av de fruktene av Guds ånd som blir lagt for dagen av dem som behager ham. (Salme 51: 11, 12) Og tenk hvilke forandringer mildhet kan frembringe! For å nevne et eksempel: Det var en kjeltring som het Tony, som sloss, ranet folk, smuglet narkotika, var leder for en motorsykkelgjeng og havnet i fengsel. Men da han ble kjent med Bibelen, klarte han ved hjelp av Guds ånd å forandre seg og bli en mild og omgjengelig tjener for Jehova. Tony er ikke alene om å ha gjennomgått en slik forandring. Hva kan man så gjøre hvis mangel på mildhet har vært et dominerende trekk ved ens personlighet?
11. Hva betyr bønn for en som ønsker å framelske mildhet?
11 Inderlige bønner om Guds ånd og åndens frukt mildhet vil hjelpe oss til å framelske denne egenskapen. Vi trenger kanskje å ’fortsette å be,’ som Jesus sa (ifølge NW), så vil Jehova Gud bønnhøre oss. Jesus pekte på at menneskelige fedre gir sine barn gode gaver, og deretter sa han: «Når selv dere som er [syndige og derfor forholdsvis] onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Lukas 11: 9—13) Ved hjelp av bønn kan mildhet bli et permanent trekk ved vårt lynne — en egenskap som bidrar til at vi selv og de vi omgås, kan være lykkelige.
12. Hvorfor kan det at vi husker at vi mennesker er ufullkomne, hjelpe oss til å være milde av sinn?
12 Hvis vi alltid husker at vi mennesker er ufullkomne, kan det hjelpe oss til å være milde av sinn. (Salme 51: 7) Vi kan ikke tenke eller handle fullkomment, like lite som andre kan det, så vi bør absolutt vise empati og behandle andre slik som vi selv ønsker å bli behandlet. (Matteus 7: 12) Det at vi er klar over at vi alle gjør feil, bør få oss til å være overbærende og milde overfor andre. (Matteus 6: 12—15; 18: 21, 22) Er vi kanskje ikke takknemlige for at Gud er kjærlig og mild mot oss? — Salme 103: 10—14.
13. Hvordan kan det at vi erkjenner at Gud har skapt menneskene med en fri vilje, hjelpe oss til å framelske mildhet?
13 Vår erkjennelse av at Gud har skapt menneskene med en fri vilje, kan også hjelpe oss til å framelske mildhet. Dette betyr ikke at noen ustraffet kan ignorere Jehovas lover, men det gir rom for variasjon når det gjelder smak og behag blant hans tjenere. La oss derfor erkjenne at ingen er forpliktet til å tilpasse seg det mønster vi kanskje synes er best. En slik ånd vil hjelpe oss til å være milde av sinn.
14. Hva bør vi beslutte oss til hva mildhet angår?
14 Hvis vi beslutter oss til at vi ikke vil unnlate å være milde, vil det hjelpe oss til å fortsette å framelske denne egenskapen. Vår tenkemåte er blitt forvandlet ved at vi har latt oss påvirke av Jehovas ånd. (Romerne 12: 2) En mild, kristuslignende ånd hjelper oss nå til å avholde oss fra å være med på ’utsvevelser og sanselighet, drikk, festing og fyll og forkastelig avgudsdyrkelse’. Vi må aldri slutte å være milde av økonomiske, sosiale eller andre grunner eller fordi folk gjør narr av vår gudfryktighet. (1. Peter 4: 3—5) Vi må ikke la noe få oss til å gjøre «kjødets gjerninger», slik at vi taper vår mildhet og ikke får arve Guds rike eller bli delaktig i dets velsignelser. (Galaterne 5: 19—21, EN) La oss alltid sette pris på det privilegium å være Guds milde tjenere, enten vi er salvet til himmelsk liv eller har et jordisk håp. I den forbindelse kan vi se på noen av fordelene ved å vise mildhet.
Noen av fordelene ved å vise mildhet
15. Hvorfor er det forstandig å være mild, ifølge Ordspråkene 14: 30?
15 De som er milde, har ro i hjerte, sinn og kropp. Det kommer av at de ikke deltar i stridigheter eller lar seg oppskake av andres handlinger eller plager seg med stadig engstelse. Mildheten hjelper dem til å holde sine følelser under kontroll, og dette er gagnlig både mentalt og fysisk sett. Et ordspråk lyder slik: «Sinnets ro gir kroppen liv.» (Ordspråkene 14: 30) Mangel på mildhet kan føre til sinne, noe som igjen kan få blodtrykket til å stige eller forårsake fordøyelsesbesvær, astma, øyelidelser eller andre problemer. Kristne som har et mildt sinn, har gagn av det på forskjellige måter, blant annet ved at de eier «Guds fred», som bevarer deres hjerter og tanker. (Filipperne 4: 6, 7) Hvor forstandig det er å ha et mildt sinn!
16—18. Hvordan virker mildhet på vårt forhold til andre?
16 Evnen til å vise mildhet forbedrer vårt forhold til andre. Kanskje vi tidligere har hatt for vane å legge press på andre helt til vi fikk viljen vår. Folk ble kanskje ergerlige på oss fordi vi manglet ydmykhet og mildhet. Under slike forhold burde det ikke ha overrasket oss om vi røk uklar med den ene etter den andre. Men et av ordspråkene lyder slik: «Er det slutt på veden, slokner ilden; er baktaleren borte, stilner tretten. Det trengs kull til glør og ved til ild og en trettekjær mann til å tenne strid.» (Ordspråkene 26: 20, 21) Hvis vi er milde av sinn og ikke bærer ’ved til ilden’ og provoserer andre, vil vi ha et godt forhold til dem.
17 De som har et mildt sinn, får gjerne gode venner. Folk liker å være sammen med slike mennesker fordi de har en positiv holdning, og deres ord er forfriskende og søte som honning. (Ordspråkene 16: 24) Det var tilfellet med Jesus, som kunne si: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 29, 30, NW) Jesus var ikke hard, og hans åk var ikke knugende. De som kom til ham, ble godt behandlet og ble styrket åndelig talt. Vi befinner oss i en lignende situasjon når vi er sammen med en kristen venn som har et mildt sinn.
18 Mildhet fører til at våre medtroende blir glad i oss. De fleste kristne i Korint følte seg utvilsomt tiltrukket av Paulus fordi han formante dem «med Kristi egen vennlighet og mildhet». (2. Korinter 10: 1) Tessalonikerne må sikkert ha vært lydhøre overfor apostelen fordi han var en mild og vennlig lærer. (1. Tessaloniker 2: 5—8) Det er ikke tvil om at de eldste i Efesos hadde lært mye av Paulus og elsket ham inderlig. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, 37, 38) Viser du mildhet, slik at andre blir glad i deg?
19. Hvordan bidrar mildhet til at Jehovas tjenere holder seg på sin plass i hans organisasjon?
19 Et mildt sinn hjelper Jehovas tjenere til å være lydige og holde seg på sin plass i hans organisasjon. (Filipperne 2: 5—8, 12—14, NW; Hebreerne 13: 17) Mildhet legger en demper på oss så vi ikke søker ære for oss selv, noe som bunner i hovmod og er frastøtende i Guds øyne. (Ordspråkene 16: 5) En som er mild, mener ikke om seg selv at han er mer betydningsfull enn sine medtroende, og han forsøker ikke å gjøre seg stor på andres bekostning. (Matteus 23: 11, 12) Han erkjenner heller sin syndige tilstand og sitt behov for gjenløsning, som Gud har muliggjort.
Mildhet bidrar til å gjøre folk lykkelige
20. Hvilken innvirkning har mildhet på familielivet?
20 Alle Guds tjenere bør huske at mildhet er en frukt av hans ånd som bidrar til å gjøre folk lykkelige. For eksempel er det mange lykkelige familier å finne blant Guds tjenere fordi de legger for dagen slike egenskaper som kjærlighet og mildhet. Når ektefolk behandler hverandre på en mild måte, vokser barna deres opp i fredelige omgivelser og ikke i en familie hvor medlemmene er harde mot hverandre og sårer hverandre. Når en far veileder sine barn i mildhet, vil det ha en god virkning på deres unge sinn, og en mild ånd vil sannsynligvis bli et trekk ved deres personlighet. (Efeserne 6: 1—4) Et mildt sinn hjelper ektemenn til å fortsette å elske sine hustruer. Det hjelper hustruer til å underordne seg sine menn, og det får barn til å lyde sine foreldre. Mildhet får også de forskjellige familiemedlemmene til å være overbærende, noe som bidrar til at familielivet blir lykkelig. — Kolosserne 3: 13, 18—21.
21. Hva går Paulus’ veiledning i Efeserne 4: 1—3 ut på?
21 Mennesker som har et mildt sinn, bidrar også til at det rår en lykkelig atmosfære i de menighetene de er knyttet til. Det gjelder både familier og enkeltpersoner. Jehovas folk må derfor gjøre seg alvorlige anstrengelser for å være milde av sinn. Gjør du det? Apostelen Paulus formante sine salvede medkristne til å leve et liv som var deres himmelske kall verdig, «med fullstendig ydmykhet og mildhet, med langmodighet, idet dere bærer over med hverandre i kjærlighet og oppriktig bestreber dere på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Efeserne 4: 1—3, NW) Kristne som har et jordisk håp, må også legge mildhet og andre guddommelige egenskaper for dagen. Det er denne handlemåte som fører til sann lykke. Ja, lykkelige er de som har et mildt sinn!
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er de som har et mildt sinn, lykkelige?
◻ Hva vil det si å være mild av sinn?
◻ Hvordan er det mulig å framelske mildhet?
◻ Hvilke goder kan mildhet føre til?