En tjeneste for deg?

JEHOVA har vist sin gavmildhet ved at han på fullkomment vis utrustet jorden slik at vi kunne ha glede av livet. Han lot gavmildt menneskene beholde slike goder selv etter at Adam og Eva hadde gjort opprør. Og større enda er det at han gav uttrykk for sin overlegne kjærlighet ved å sende sin Sønn for å frelse troende mennesker fra de tragiske følgene av synden. — Matteus 5: 45; Johannes 3: 16.

Hvordan kan vi gjengjelde en slik kjærlighet? Jesus sa at vi må elske Jehova vår Gud av hele vårt hjerte, vår sjel, vår forstand og vår kraft. Det viser at vi skylder ham vår tilbedelse og lojalitet, og at vi bør leve vårt liv i harmoni med hans vilje. — Markus 12: 30; 1. Peter 4: 2.

Men hva ligger i det å gjøre Guds vilje? Er det noe vi kan gjøre for Gud — en tjeneste som vi bør ta del i?

Et behov for tjenere

Kirkene har forvirret folk når det gjelder måten man skal tilbe og tjene Gud på. Bibelen viser at det bare finnes én sann religion, «én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far». Jesus sa: «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet.» De får derfor dette rådet: «Dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere.» — Efeserne 4: 3—6; Johannes 4: 23; 1. Korinter 1: 10.

Det var i Eden det oppstod forvirring med hensyn til hva som er den sanne religion. Satan bestred Jehova Guds rett til overherredømmet ved å kritisere Guds måte å herske på. (1. Mosebok 3: 1—6, 13) Satan understøtter nå denne motstanden mot Gud med falske læresetninger som spres av bedragerske religiøse tjenere som «skaper seg om til tjenere for rettferdigheten». Derfor sier Bibelen: «Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, . . . for mange falske profeter er gått ut i verden.» — 2. Korinter 11: 14, 15; 1. Johannes 4: 1, NW.

Heldigvis har Gud truffet tiltak for å få avgjort dette stridsspørsmålet om hvem som har rett til å herske. Han sendte sin Sønn for å løskjøpe menneskeslekten, og han har nå gjort Jesus til konge i Guds himmelske rike med myndighet til å tilintetgjøre Satan og hans profeter eller tjenere. Det vil føre til at Guds vilje skjer på jorden, til evig velsignelse for lydige mennesker. — Daniel 7: 13, 14; Hebreerne 2: 9.

Satan har formørket disse sannhetene. (2. Korinter 4: 4) Det er derfor et behov for at vi er Guds tjenere og avslører Satans løgner og vitner om hva som er sannhet. Jehova tvinger oss ikke inn i denne tjenesten. Han vil at vi, i likhet med Jesus, skal tjene av et villig hjerte, i takknemlighet for det han har gjort for oss. — Salme 110: 3; Hebreerne 12: 1—3.

Den kristne tjeneste

Jesus drog «omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike». (Lukas 8: 1) Han lærte også disiplene sine opp til å bli Ordets tjenere lik ham og sendte dem ut for å forkynne. (Matteus 10: 1—14, 27) Senere gav han dem i oppdrag å utføre denne tjenesten til jordens ytterste ender. — Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 8.

Dette er et oppdrag som hviler på de sanne kristne, og Guds ånd motiverer dem til å forkynne. I tråd med det som hendte på pinsedagen i år 33 e.Kr., vil alle som tar imot det gode budskap, påta seg det ansvar å komme med en ’offentlig kunngjøring’ (NW) om sin tro. — Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 16—21; Romerne 10: 9, 13—15.

De fleste mennesker kan imidlertid ikke se seg selv som Ordets tjenere. Peter, som er et av Jehovas vitner, sier: «I Tyskland vil menn ofte betrakte det som under sin verdighet å snakke om religion. ’Det får prestene ta seg av,’ sier de.» Ifølge Tony, som har vært misjonær i en årrekke, har folk i England sagt som så: «Det du sier, er fint, og jeg synes at Jehovas vitner er bra mennesker. Men å gå fra dør til dør og forkynne — det kan jeg simpelthen ikke gjøre.» Ben studerte Bibelen en tid med en nigeriansk mann som sa: «Jeg kan ikke stå fram og forkynne offentlig fra hus til hus; men jeg kan gi penger til menigheten din for å hjelpe dem som er villig til det.» Ja, folk flest mangler den tro og overbevisning som kreves for å ta opp den kristne tjeneste.

Ikke desto mindre er offentlig forkynnelse en tjeneste som alle i den kristne menighet er pålagt å utføre, uansett alder eller kjønn. Den skal ikke bare utføres av de eldste og menighetstjenerne, som «tar ledelsen», men også av de kristne i sin alminnelighet. Alle får denne formaningen: «La oss . . . alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn. . . . Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere.» — Hebreerne 13: 15, 17, NW.

Da Jesus talte til en stor folkemengde i sin bergpreken, sa han: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» En annen gang viste han at det å gjøre Guds vilje innbefattet det å forkynne for ikke-troende. Disiplene oppfordret ham til å slutte å forkynne for noen samaritaner, slik at han kunne få i seg noe mat, men han sa: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.» — Matteus 7: 21; Johannes 4: 27—38.

Bør det være din livsoppgave?

Folk er vanligvis opptatt av å skaffe seg materiell føde og rikdom. Men tidligere i sin bergpreken rådet Jesus sine tilhørere til ikke å jage etter slike ting. «Dere skal samle skatter i himmelen,» sa han. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» — Matteus 6: 20, 33.

Å søke Riket først betyr at vi ikke må la andre interesser komme foran vår tjeneste. Men det betyr ikke at vi skal sjalte ut alt annet. Bibelen gir oss for eksempel det råd at vi ikke må forsømme virkelige familieforpliktelser. I likhet med alle andre mennesker har vi slike forpliktelser. Å forsømme dem ville være å handle i strid med den kristne tro. (1. Timoteus 5: 8) Men vi bør gjøre alt vi rimeligvis kan i tjenesten, mens vi tar oss av andre plikter på en avbalansert måte.

Jesus sa: «Evangeliet om riket skal forkynnes . . . til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Den sammenheng denne profetien står i, viser at den blir oppfylt i vår tid. Siden 1914 har evangeliet eller det gode budskap gått ut på at Riket har fått makt til å handle til støtte for Jehovas overherredømme og mot Satan og hans verden. (Åpenbaringen 11: 15—18) Vi bør tenke alvorlig over hva dette innebærer. Enden vil komme, og vi må få utført forkynnelsesarbeidet før den tid. Folks liv står på spill; vi kan bidra til å redde mange av dem.

Gå inn for å tjene i større utstrekning

Mange av Jehovas vitner bruker ti timer eller mer hver måned til å dele det gode budskap med andre. Tusener av dem bruker to eller flere timer om dagen som hjelpepionerer, mens andre tjener som alminnelige pionerer eller spesialpionerer. De forstår hvor presserende det er å få gjort dette arbeidet, og de ønsker å ha størst mulig andel i det før enden for denne ulykkelige verden kommer.

Er du allerede et aktivt vitne for Jehova? Prøv da å få større andel i tjenesten. Arbeid for å bli flinkere til å forkynne og undervise. Prøv å få utrettet mer i tjenesten. Hvis du har mulighet for å bli pioner, så bli det. Hvis det er umulig for deg å bli pioner, bør du oppmuntre dem som kan, til å bli det.

Du er kanskje ikke et innviet vitne for Jehova. Si ikke dermed at tjenesten ikke er noe for deg. En annen som heter Peter, en ingeniør, kom med sterke innvendinger mot at hans kone delte det gode budskap med andre. «Hvordan kan jeg la min kone forkynne fra hus til hus?» pleide han å si. Etter at han i årevis hadde sett hvor overbevist hun var når det gjaldt sannheten fra Guds Ord, bestemte han seg for å studere Bibelen, han også. Nå er han, i likhet med sin kone, en innviet, døpt Ordets tjener.

Så steng deg ikke ute fra det privilegium å kunne tjene Jehova. Vi oppfordrer deg til å studere Bibelen og komme sammen med sanne kristne på deres møter. Det vil hjelpe deg til å forme ditt liv i samsvar med Guds rettferdighet og bygge opp en fast tro på hans hensikter. Hvis du gjør fremskritt på denne veien, vil du også bli kvalifisert til å være en Guds tjener. Du vil da få det privilegium å få være med på å følge Jesu befaling: «Gå derfor ut og gjør . . . disipler, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.

Ja, det finnes en tjeneste som du kan få ha en andel i, og det er mer presserende enn noensinne at du tar del i den.

[Ramme på side 25]

En kvinnelig sykepleier som har familie å ta seg av, sier: «Jeg har over en times reise hver dag til det sykehuset hvor jeg arbeider, så jeg tenkte at jeg ikke kunne klare å være hjelpepioner. Men jeg planla omhyggelig tiden slik at jeg kunne ta del i felttjenesten tidlig hver morgen før jeg drog på arbeidet, under pauser på jobben og på fridager. Tenk deg hvor glad jeg var da jeg i slutten av en måned hadde brukt 117 timer i forkynnelsen! Jeg hadde levert 263 blad, tegnet 22 abonnementer på bladene og startet tre bibelstudier.»

[Ramme på side 27]

Michael har sju små barn, og han har en ansvarsfull stilling ved en høyere skole i Nigeria. Han er også eldste i den kristne menighet. Han har samme innstilling som tusener av andre Jehovas vitner: «Jeg betrakter tjenesten som min livsoppgave og husker alltid det Paulus sa: ’Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst.’ Min kone og jeg ’planter’ mens vi har korte samtaler om det gode budskap fra hus til hus. Vi ’vanner’ ved å gå tilbake til dem som viser interesse, for å undervise dem fra Bibelen, som Jesus sa vi skulle gjøre. Ukentlige hjemmebibelstudier har hjulpet mange — i enkelte tilfelle hele familier — til å bli kjent med sannheten.»