Kjærlighet til Jehova fremmer den sanne tilbedelse
«Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» — 1. JOHANNES 5: 3.
1, 2. Hva bør være vårt motiv for å tjene Jehova?
EN GRUPPE på 80 besøkende fra Japan fikk omvisning i en av Jehovas vitners stevnehaller i California i USA. Nydelige omgivelser, deriblant en hage med krattnøtteskriker, duer og kolibrier, gav dem følelsen av at de var kommet enda nærmere sin store Skaper, Jehova Gud. Guiden ble snart klart over at nesten alle i gruppen tjente på heltid som pionerer. Senere ble gruppen derfor stilt et spørsmål som ofte er blitt stilt: «Hvorfor er det så mange pionerer i Japan?» Det ble stille en stund. Så svarte en ung kvinne: «Fordi vi elsker Jehova.»
2 Kjærligheten til Jehova er det som driver oss til å være ivrige i tjenesten for ham. Riktignok kan ikke alle være pionerer. De fleste av de over fire millioner Rikets forkynnere har faktisk ikke kunnet gi rom for dette privilegiet. Men mange som befinner seg i en situasjon som tillater det, går inn for å bli pionerer. Resten av oss kan også ’stole på Jehova og gjøre det gode’ og vise vår kjærlighet ved å ha en andel i undervisningsarbeidet. (Salme 37: 3, 4) Og alle innviede tilbedere av Jehova kan være med på å fremme pionerånden ved kjærlig å støtte dem som er pionerer. — Matteus 24: 14; 28: 19.
3. Hvilken kontrast mellom de fleste av dem som gir seg ut for å være kristne, og Jehovas vitner bør vi merke oss?
3 I motsetning til de fleste av dem som gir seg ut for å være kristne, som bekvemt betrakter religion bare som et slags vedheng til livet sitt, viser Jehovas vitner en sterk kjærlighet til Gud som motiverer dem til å fortsette å ’søke først riket og hans rettferdighet’. Det har krevd offer, men det har vært offeret vel verdt! (Matteus 6: 33; 16: 24) Det har vært i samsvar med det første store bud, som først Moses kom med, og som Jesus Kristus senere gjentok: «Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» — Markus 12: 29, 30; 5. Mosebok 6: 4, 5.
4, 5. Hvem skal betraktes som trofaste, og hvordan kan vi vise trofasthet?
4 En som arbeider ved Jehovas vitners hovedkontor, sa nylig til F. W. Franz, Selskapet Vakttårnets 98 år gamle president, som har vært over 70 år i heltidstjenesten: «Du har vært et godt eksempel når det gjelder trofasthet, bror Franz.» Og bror Franz svarte: «Ja! En må være trofast.» Dette sammenfatter det hele. Uansett hvilken måte vi tjener i Rikets virksomhet på, kan vi være trofaste. — 1. Korinter 4: 2; Galaterne 3: 9.
5 Det er nok så at mange gjerne skulle ha gjort mye mer i tjenesten for Jehova, men bibelske forpliktelser eller helseproblemer legger kanskje visse begrensninger på dem. De som ikke kan være pionerer, skal imidlertid ikke betraktes som mindre trofaste. Noen er forblitt lojale under de vanskeligste forhold og ofte i svært mange år. Ja, de har vært trofaste! De har vist kjærlighet til Jehova og tjent iherdig ved helhjertet å støtte hans teokratiske ordning. De har vist stor interesse for pionerenes virksomhet og har oppmuntret potensielle pionerer, ofte sine egne barn, til å satse på pionertjenesten som den aller beste livsgjerning. — Jevnfør 5. Mosebok 30: 19, 20.
6, 7. Hvordan kan prinsippet i 1. Samuelsbok 30: 16—25 anvendes i vår tid?
6 Den kjærlige enhet som rår blant hele Guds folk i vår tid når det gjelder handlemåte, kan illustreres ved hjelp av beretningen i 1. Samuelsbok 30: 16—25. I kampen mot amalekittene «hogg [David] dem ned; han holdt på fra grålysningen til det ble kveld neste dag», og tok mye bytte. Da David og mennene hans kom tilbake til leiren, bad noen av dem som hadde kjempet, om at de som ikke hadde vært med dem i kampens hete, ikke skulle få noe av byttet. Men David svarte: «Ingen holder med dere i dette. For den som går med i striden, skal ikke ha mer av byttet enn den som blir igjen ved trenet. De skal dele likt.»
7 Det samme prinsippet gjelder i dag. Pionerene er ute ved fronten i vår åndelige krig. Men alle andre i menigheten gir helhjertet og lojal støtte. De storslåtte resultatene av deres forente innsats i 1991 framgår av oversikten på de neste sidene.
En enestående rapport
8. a) Hva viser verdensrapporten når det gjelder det totale antall forkynnere og det antall timer de brukte i tjenesten for Jehova? b) Hvilke interessante opplysninger har du merket deg fra de landene som nettopp er kommet med i rapporten?
8 Ja, de foregående fire sidene i dette bladet viser hvordan de forente anstrengelser som alle Jehovas nidkjære tilbedere har gjort seg, har bidratt til en enestående økning verden over i 1991. Det ble nådd et fint høydepunkt i antall Rikets forkynnere på 4 278 820 — en økning på 6,5 prosent. Disse viet 951 870 021 timer (nesten en milliard!) til tjenesten. Og merk deg den fine innsats som er gjort av våre brødre i land hvor arbeidet tidligere var underlagt restriksjoner, men som nå er oppført i verdensrapporten — Bulgaria, Etiopia, Kamerun, Moçambique, Nicaragua, Rwanda, Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia.
9, 10. a) Hvordan har pionerene reagert til tross for vanskelige tider? b) Hvilken oppmuntring får vi til å begynne i pionertjenesten?
9 I de senere år har pionerånden spredt seg over hele verden. Selv i land hvor det først i den senere tid er blitt religionsfrihet, vokser pionerenes rekker. Vanskelige økonomiske forhold hindrer ikke disse trofaste vitnene i å vie alt de har, til tilbedelsen av Jehova. (Jevnfør 2. Korinter 11: 23, 27.) Hver måned var gjennomsnittlig 14 prosent av alle Rikets forkynnere pionerer. Høydepunktet i antall pionerer er 780 202, som er hele 18 prosent av alle forkynnere.
10 Andre blir også oppmuntret til å begynne i pionertjenesten når de ser hvilke gleder pionerene erfarer. Hvis du ikke er blitt pioner ennå, kan da din kjærlighet til Jehova få deg til å si, som vi leser i Jesaja 6: 8: «Her er jeg. Send meg!»? Eller kan Guds Ord, når du flittig studerer det, gi deg et brennende ønske i ditt hjerte, slik at du simpelthen er nødt til å ta det skritt å begynne i pionertjenesten? Selv i en vanskelig tid ble Jeremia stimulert av Jehovas ord, slik at han ikke kunne holde igjen. — Jeremia 20: 9.
Kjærlig tjeneste for menneskeheten
11. Hvordan har bibelstudiearbeidet hatt framgang?
11 Et av de iøynefallende trekkene ved årets rapport er økningen i antall gratis hjemmebibelstudier. På verdensbasis blir det ledet 3 947 261 bibelstudier hver måned. Dette er en kjærlig ordning hvor Jehovas vitner følger opp interesse de finner i sitt arbeid fra hus til hus. Vi er glad for å lede bibelstudier med mennesker av alle nasjonaliteter og raser. Vi arbeider med samme alvor som apostelen Paulus. Paulus «avla et grundig vitnesbyrd både for jøder og for grekere», og det betyr utvilsomt at han må ha brukt mange timer på å lære folk sannheten. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21) Slik er det i dag også. Jehovas vitner hjelper ’alle slags mennesker til å bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten’. — 1. Timoteus 2: 4.
12—14. Hvilke gledelige rapporter kommer fra Europa?
12 Så spennende rapportene om økt bibelstudievirksomhet i Øst-Europa er! I årtier har våre brødre der måttet komme sammen i små grupper og har kanskje bare hatt et eneste slitt, stensilert eksemplar av et gammelt nummer av Vakttårnet til bruk for alle i gruppen. Men nå strømmer en overflod av bibler og bibelsk litteratur inn i disse landene. Det minner oss om det som står i Høysangen 2: 4: «Inn i [det åndelige] vinhuset har han [Kristus Jesus] ført meg, hans banner over meg er kjærlighet.» Nå som de har sine personlige eksemplarer av bladene, er det mange som blir godt rustet til å ’bruke sannhetens ord på rette måte’. — 2. Timoteus 2: 15.
13 En menighet på 103 forkynnere i St. Petersburg i Sovjetunionen rapporterte nylig over 300 hjemmebibelstudier. Som følge av dette bibelstudiearbeidet ble 53 nye vitner døpt på bare åtte måneder. Over halvparten av menigheten har vært i sannheten i åtte måneder eller mindre! Og de har ingen eldste — bare én menighetstjener som kan hjelpe dem til å gjøre åndelige framskritt.
14 En Rikets forkynner i Estland opplevde at en kvinne som hun studerte Bibelen med, spurte om å få invitere noen venner til studiet. Da vitnet kom hjem til henne uken etter, fant hun over 50 personer der! Det ble selvfølgelig nødvendig med en spesiell ordning for at all denne interessen skulle bli tatt hånd om.
15. Hva kan sies om antall til stede på minnehøytiden og antall døpte?
15 Mange som studerer, får for første gang smake kristent fellesskap ved å overvære høytiden til minne om Jesu død. I 1991 var det for første gang over ti millioner til stede verden over — 10 650 158 kom sammen i 66 207 menigheter ved denne gledelige anledningen. I atskillige latinamerikanske, afrikanske og østeuropeiske land var det tre—fire ganger så mange til stede som det var Rikets forkynnere. Nå må vi begynne forberedelsene til minnehøytiden i år, som skal feires fredag den 17. april. Vi håper at en stor del av de nye som studerer Bibelen, og som kommer på minnehøytiden, vil fortsette å gjøre framskritt mot dåpen. Når det gjelder dåp, var det i 1991 igjen over 300 000 som symboliserte sin innvielse til Jehova Gud ved vanndåpen.
Et folk som elsker sin gudgitte frihet
16. Hvilke oppmuntrende rapporter kommer fra områdestevnene «Et frihetselskende folk»?
16 Et spesielt trekk ved tjenesteåret 1991 har vært serien med områdestevnene «Et frihetselskende folk», som nå er fullført på den nordlige halvkule, men som fortsetter ut i 1992 på den sørlige halvkule. For første gang ble hele stevneprogrammet framført i en rekke østeuropeiske land, hvor våre brødre gleder seg over å bruke sine nyvunne friheter til Jehovas pris. Det totale antall til stede som fram til oktober 1991 var blitt rapportert på de første 705 stevnene i 54 land, var 4 774 937.
17, 18. a) Hva slags friheter er det Jehovas tilbedere nyter godt av og venter seg? b) Hva er forskjellen på vår gudgitte frihet og verdslige friheter?
17 Jesus sa til disiplene: «Sannheten skal frigjøre dere.» (Johannes 8: 32) I vår tid har Bibelens sannhet frigjort millioner av mennesker fra kristenhetens dogmer. Disse millioner har lært at det tiltak Jehova har truffet i og med Jesu gjenløsningsoffer, vil gjøre det mulig for menneskeheten å «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 19—22) For en storslagen frihet det vil bli — å få leve evig på en paradisisk jord innenfor de behørige grenser som Jehova i sin kjærlighet fastsetter! — Jesaja 25: 6—8; jevnfør Apostlenes gjerninger 17: 24—26.
18 De friheter som Jehovas vitner nå nyter godt av og venter å få nyte godt av i enda større målestokk i Guds nye tingenes ordning, skriver seg fra vår Gud, Jehova. (2. Korinter 3: 17) De er ikke avhengige av noen politisk eller revolusjonær bevegelse. (Jakob 1: 17) For at det ikke skulle oppstå noen misforståelse om dette, lød teksten på de stevnemerkene som Jehovas vitner i noen østeuropeiske land hadde på seg i 1991 «Et folk som elsker sin gudgitte frihet» istedenfor bare «Et frihetselskende folk».
Sterk kjærlighet til Jehova
19. Hvordan kan det at vi har et fortrolig forhold til Jehova gjennom bønn, holde oss oppe?
19 Vår kjærlighet til Jehova og vår tillit til ham vil få oss til å holde oss nær til ham i bønn. Det er dette fortrolige forholdet til Jehova gjennom bønn som har hjulpet våre brødre til å utholde mange vanskeligheter og mye forfølgelse. (Salme 25: 14, 15) Jesus bevarte sitt fortrolige forhold til sin Far gjennom bønn under den største prøven han ble satt på. (Lukas 22: 39—46) Et slikt fortrolig forhold til Jehova ved hjelp av bønn holdt Stefanus oppe under martyrdødens pinsler. Mens han stirret opp mot himmelen idet han ble steinet i hjel, sa han: «Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» — Apostlenes gjerninger 7: 56.
20—22. Hvilken opplevelse viser at Gud hører bønner?
20 Som Jehovas tilbedere så ofte har erfart, besvarer Jehova bønner som er i harmoni med hans vilje. Vi kan nevne et eksempel: I et afrikansk land hvor Jehovas vitners arbeid er forbudt, reiste en spesialpioner nordover med buss. Han hadde med seg en stor sekk med Rikets litteratur og konvolutter som han skulle levere. Konduktøren som lesset på bussen, spurte broren: «Hva er det i sekken?» Broren sa det første som falt ham inn: «Post.»
21 Underveis kjørte bussen fort forbi en kontrollpost hvor det skulle foretas rutinekontroll, og trafikkpolitiet tok opp jakten på bussen og stanset den, for de hadde mistanke om at bussen inneholdt smuglergods. De gav ordre om at alle passasjerene skulle gå av bussen, og at all bagasje skulle kontrolleres. For en krise! Broren gikk et stykke unna de andre passasjerene, som beklaget seg over granskingen. Han knelte og bad til Jehova. Da han kom tilbake, var hver passasjers bagasje i ferd med å bli åpnet og grundig undersøkt. Da brorens sekk skulle åpnes, bad han i stillhet Jehova om hjelp.
22 «Hvem er det som eier denne sekken, og hva er det i den?» ropte politimannen. Før broren rakk å svare, sa konduktøren: «Det er post fra — postkontor til — postkontor.» «Ja vel,» sa politimannen. Han tok opp sekken og gav den til konduktøren. «Sørg for at den ligger på et godt og trygt sted underveis,» befalte han. Spesialpioneren knelte igjen og takket ham som hører bønner. — Salme 65: 3; Ordspråkene 15: 29.
23. Hva har Jehova vist, men hvorfor tillater han likevel noen ganger at forfølgelsen går sin gang?
23 Dette betyr imidlertid ikke at Jehovas tilbedere fullstendig slipper katastrofale hendelser. I visse situasjoner, både i bibelsk tid og i vår tid, har Jehova vist at han kan utfri sitt folk. Men fordi stridsspørsmålet om menneskenes ulastelighet skal bli avgjort, ser det noen ganger ut til at han lar forfølgelsen gå sin gang. (Jevnfør Matteus 26: 39.) Jehova beskytter heller ikke automatisk sitt folk mot ulykker, nasjonale stridigheter eller kriminalitet, selv om det å legge for dagen praktisk visdom som er basert på Bibelen, kan være av verdi. (Ordspråkene 22: 3; Forkynneren 9: 11, NW) Vi kan likevel være sikker på at enten vi blir utfridd av vanskelige situasjoner eller ikke, vil vår trofasthet bli belønnet, om så med en oppstandelse hvis det skulle bli nødvendig. — Matteus 10: 21, 22; 24: 13.
24. Hvilke gaver har Jehova gitt oss, og hvordan kan vi vise at vi er takknemlige for hans kjærlighet?
24 Så vidunderlige Jehovas gaver er! Det at han har gitt menneskeheten jorden og alt som er på den, er et enestående utslag av hans kjærlighet. (Salme 104: 1, 13—16; 115: 16) Og det at han medfølende gav sin Sønn, Jesus Kristus, for å løskjøpe menneskeheten fra synd og død, er den største kjærlighetsgave som noensinne er blitt gitt. «Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle, fordi Gud utsendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle vinne liv ved ham. Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» (1. Johannes 4: 9, 10) Måtte denne kjærligheten få oss til å være overbevist om at «verken død eller liv eller engler eller regjeringer eller ting som nå er, eller ting som skal komme, eller makter eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre». — Romerne 8: 38, 39.
Repetisjon av artikkelen
◻ Hva vil det si å være trofast?
◻ I hvilke former for virksomhet kan vi vise at vi elsker Jehova?
◻ Hvilke trekk ved rapporten for tjenesteåret 1991 synes du er mest interessante?
◻ Hvordan kan vi vise at vi setter pris på de gaver Jehova i sin kjærlighet har gitt oss?
[Ramme på side 15]
HVORFOR SÅ MANGE PIONERER?
I omkring 2600 år skal japanerne ha dyrket sine keisere som guder. De var så glødende i keiserdyrkelsen at bare i krigene i vårt århundre ofret over tre millioner japanske soldater livet, fordi de trodde at det ikke fantes noen større ære enn å dø for sin keisergud. Men den buddhistisk-shintoistiske militarisme sviktet i den annen verdenskrig, og deretter frasa keiseren seg sin guddommelighet. Hva var det som kunne fylle dette religiøse tomrommet? Hjemmebibelstudier som ble ledet av Jehovas vitners misjonærer og senere av japanske vitner, hjalp mange til å finne den sanne Gud, Jehova, og å innvie sitt liv til ham. Denne innvielsen betyr mye for disse japanske Jehovas vitner. Når de i tidligere tider ville ha ofret livet for en keisergud, hvor mye ivrigere vil de da ikke nå være etter å bruke sine krefter som pionerer i tilbedelsen av den levende Gud og universets Skaper — den suverene Herre, Jehova!
[Oversikt på sidene 10 til 13]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1991
(Se årgangen)
[Bilde på side 16]
Et folk som elsker sin gudgitte frihet — Jehovas tilbedere på stevnet i Praha, 9.—11. august 1991