Et folk som elsker sin gudgitte frihet, kommer sammen
JEHOVAS VITNER er enestående på mange måter. De alene snakker ’det rene språk’. (Sefanja 3: 9, NW) De alene er forent og kjennetegnet av den kjærlighet Jesus Kristus beskrev. (Johannes 13: 35) Og de alene nyter den frihet som Jesus Kristus sa at sannheten ville gi menneskene. Johannes 8: 32 sier: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
Disse ordene, som Jesus Kristus, Guds Sønn, rettet til sine disipler, har vist seg å være sanne. Og de blir nå verdsatt mer enn noensinne av alle de vitnene for Jehova som var til stede på områdestevnene med temaet «Et frihetselskende folk». Stevneprogrammet hjalp dem til å forstå forskjellige sider ved deres frihet: hvordan de bør bruke denne friheten, hvilket ansvar som følger med den, og hvilke store velsignelser de har fått som et fritt folk.
Stevnene var praktiske og kom i rette tid. Det første stevnet ble holdt på den nordlige halvkule den 7. juni 1991, i Los Angeles i USA. Programmet begynte kl. 10.20 med et musikkprogram etterfulgt av en sang og bønn. Den første talen var en poengtert drøftelse basert på Jakob 1: 25. The Jerusalem Bible gjengir dette verset slik: «Den mann som stadig ser på frihetens fullkomne lov og gjør det til en vane — som ikke lytter og deretter glemmer, men aktivt setter det ut i livet — vil være lykkelig i alt han gjør.» På samme måte som vi ser oss i speilet for å se hvor vi trenger å foreta visse forandringer i vårt utseende, må vi også fortsette å se inn i Guds fullkomne lov, som er frihetens fullkomne lov, for å se hvor vi trenger å forandre vår personlighet. Ja, vi bør fortsette å se i dette speilet.
Deretter fulgte ordstyrerens tale «Velkommen, alle dere som elsker frihet!» Jehovas vitner elsker frihet, og de ønsker å fortsette å være fri. Taleren siterte juridiske autoriteter som har sagt at det ikke kan være frihet uten at det finnes lover. Kristne er ikke fri til å gjøre som de vil, men de er fri til å gjøre Jehovas vilje. De vil gjerne bruke sin frihet fullt ut, men de ønsker ikke å misbruke den. Spesielt siden 1919 har Jehovas vitner erfart økt frihet. Taleren pekte på hvordan det var blitt lagt vekt på frihet i temaer for stevner og i kristne publikasjoner. Stevnedeltagerne skulle få lære mer om sin gudgitte frihet og om hvordan de burde bruke den.
Etter disse passende bemerkningene fulgte en programpost der noen av dem som tilhørte det frihetselskende folk, og som var glad for å være på stevnet, ble intervjuet. Slike stevner er i likhet med de tre årlige høytidene i det gamle Israel preget av stor glede. En rekke intervjuer viste at stevnene både er glederike og åndelig oppbyggende.
Deretter fulgte den talen som utdypet stevnets tema, og som behandlet emnet «Formålet med vår gudgitte frihet og hvordan vi bør bruke den». Stevnedeltagerne fikk vite at Jehova alene har absolutt frihet fordi han er den høyeste Autoritet, og fordi han er allmektig. For sitt navns skyld og til gagn for sine skapninger begrenser han imidlertid av og til sin egen frihet ved å være sen til vrede og utvise selvkontroll. Alle Jehovas fornuftutstyrte skapninger har en relativ frihet. De er underordnet Jehova, og deres frihet er begrenset av hans fysiske lover og morallover. Han har gitt dem denne friheten for at de skal være lykkelige, men spesielt for at de skal tilbe ham og dermed ære og glede ham. Fordi Jehovas vitner gjør god bruk av sin frihet, er de kjent verden over for å ha en god oppførsel og være ivrige i sin forkynnelse.
Fredag ettermiddag
«Travelt opptatt — med døde gjerninger eller i tjenesten for Jehova?» var det tankevekkende temaet for den første talen fredag ettermiddag. Døde gjerninger er ikke bare kjødets gjerninger, men også gjerninger som er åndelig døde, nytteløse og fruktesløse — for eksempel planer om å tjene mye penger. I denne forbindelse er det nødvendig med oppriktig selvransakelse for å avgjøre om vi setter Riket på førsteplassen i vårt liv.
Den neste talen, som hadde temaet «Hvordan vi kan fullføre vårt oppdrag som Guds tjenere», tok for seg lignende ting. Taleren viste at de kristne ikke bør være tilfreds med å utføre et minimum av tjeneste eller bare å delta i tjenesten et visst antall timer. De bør ønske å være effektive i alle grener av den kristne tjeneste. Disse punktene ble understreket ved hjelp av intervjuer og en demonstrasjon. Alle ble tilskyndt til å fullføre sin tjeneste i størst mulig utstrekning.
I talen «Et folk som har frihet under ansvar» la taleren vekt på at selv om Jehovas folk verdsetter den frihet sannheten har brakt dem, bør de huske at den medfører ansvar. De bør ikke bruke friheten som et påskudd for dårlig oppførsel, men til pris for Jehova. Som kristne er de underordnet «de høyere myndigheter», og de bør også samarbeide med de eldste i menigheten. (Romerne 13: 1) De er dessuten ansvarlig for hvordan de kler seg, pynter seg og oppfører seg. Vi bør aldri glemme at «hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». — Romerne 14: 12; 1. Peter 2: 16.
Deretter fulgte en drøftelse av hvor nødvendig det er at alle kristne er «Fryktløse nå som denne verdens ende nærmer seg». Folk frykter for hva framtiden vil bringe, men de kristne må være fryktløse for å kunne utføre sin tjeneste. Fryktløshet er et resultat av å ha tillit til Jehova, for jo større frykt en kristen har for å mishage Gud, jo mindre vil han eller hun frykte skapninger. Det å lære seg utenat forskjellige trøstende skriftsteder kan hjelpe en til å være fryktløs. Guds tjenere må også dra full nytte av enhver mulighet til å komme sammen med trosfeller for å holde seg åndelig sterke og forbli fryktløse. Dessuten må alle huske den rolle bønn spiller når det gjelder å være fryktløs. Ved at de kristne forblir fryktløse, vil de bevare et godt forhold til Jehova Gud.
Programmet den første dagen ble avsluttet med det lærerike skuespillet «Frigjort til å fremme den sanne tilbedelse». Det viste hvordan en moderne familie tok lærdom av historien om Esra og hans følge på 7000, som måtte bringe personlige offer for å kunne reise tilbake til Jerusalem. Beretningen hjalp stevnedeltagerne til å tenke grundig over hva de satte på førsteplassen i sitt liv, og til å se hvordan de kunne øke sine tjenesteprivilegier. Skuespillet var til gagn for både unge og eldre.
Lørdag formiddag
Programmet lørdag formiddag begynte med musikk, sang og bønn. Etter en drøftelse av dagsteksten fulgte et symposium over emnet «Frihet som medfører ansvar i familien». I den første delen, som hadde temaet «Hvordan fedre kan etterligne Jehova», fikk fedrene råd om forskjellige måter de kan etterligne vår himmelske Far på. Ifølge 1. Timoteus 5: 8 kreves det at de ikke bare dekker familiens materielle behov, men også dens åndelige behov. De etterligner Jehova ved å være gode lærere for sin familie og ved å gi kjærlig tukt hvis det er nødvendig. Dette ble illustrert ved hjelp av flere intervjuer.
Den neste delen av symposiet het «Hustruens rolle som sin manns støtte». Til å begynne med ble det understreket at hustruen har en ærefull stilling i en kristen familie som sin manns støtte. Hva krever dette av henne? Jo, at hun underordner seg på en tilbørlig måte og aldri presser sin mann til å gjøre slik hun vil. Hun må ta seg av sine plikter overfor mann og barn på en god måte, og hun kan oppnå stor tilfredshet ved å holde hjemmet rent og pent. Som en kristen forkynner har hun kanskje mange muligheter til å ta del i felttjenesten. Et intervju med en familie understreket hvor fornuftige slike bibelske råd er.
De unge ble viet oppmerksomhet i den siste delen av symposiet, som het «Barn som lytter og lærer». Foreldre bringer ære til Jehova og viser kjærlighet overfor sine barn og sine åndelige brødre når de lærer barna opp til å lytte og lære. Det vil være et sterkt bånd mellom foreldre og barn når de bruker kvalitetstid sammen. Foreldre må være i stand til å svare på barnas spørsmål og stimulere deres kunnskapstørst. Ved hjelp av intervjuer ble det vist hvordan det kan gjøres.
Deretter fikk tilhørerne det gode rådet: «Bevar din frihet til å tjene Jehova.» Hvordan kunne de gjøre det? Ved ikke å være opptatt av en verdslig karriere, tidkrevende hobbyer og materialistiske mål i livet. Jesus og apostelen Paulus var gode eksempler ved å være selvoppofrende. Jehovas folk må holde øyet klart; det må være fokusert på Rikets interesser. Når en skal skaffe seg materielle ting, er det fornuftigere å spare nå og kjøpe senere enn å kjøpe nå og betale senere. De unge må passe seg for å fantasere om seksuelle nytelser og en verdslig karriere. Et intervju med en ugift pioner viste hvilke velsignelser det bringer å bevare sin frihet til å tjene Jehova.
Programmet lørdag formiddag ble avsluttet med talen «Frihet ved innvielse og dåp». Dåpskandidatene ble minnet om at skapningen ble gjort til slaver ved Adams opprør, men den mektige Befrier, Jesus Kristus, åpnet veien til frihet ved sitt offer. Taleren viste hva det innebærer å gjøre seg fri for å gjøre Guds vilje, og han la vekt på de forpliktelsene det ville medføre for dåpskandidatene, og de velsignelsene som ville bli dem til del.
Lørdag ettermiddag
Programmet lørdag ettermiddag begynte med et selvransakende spørsmål: «Søker du andres beste?» Verden gjenspeiler Djevelens selviske ånd. Men de kristne må etterligne Jesu Kristi selvoppofrende ånd. For et eksempel han var! Han forlot en ærefull stilling i himmelen og ofret deretter sitt menneskelige liv til gagn for oss. Når det oppstår misforståelser mellom kristne brødre i forretningsmessige eller økonomiske saker, og når det oppstår personlighetskonflikter og så videre, vil det vise seg om en søker andres beste. Slike ting setter den kristne kjærlighet på prøve. Hvis en søker andres beste, kan en imidlertid være sikker på å få oppleve den store glede det er å gi, og oppnå Jehovas godkjennelse.
Så fulgte talen «Hvordan åndelig svakhet kan oppdages og overvinnes», et tema som hadde nær tilknytning til den foregående posten. Det ble lagt vekt på hvor viktig det er å oppdage tegn på åndelig svakhet og deretter handle besluttsomt i kampen mot Satan og hans snarer. Jehovas tjenere må framelske dyp kjærlighet til Jehova og hate det onde. Det krever at de blir kjent med Jehova ved å ha et regelmessig og meningsfylt personlig studium og også et familiestudium. De må unngå enhver form for underholdning som forherliger vold og seksuell umoral. (Efeserne 5: 3—5) Hvis en skal overvinne åndelig svakhet, må en også be regelmessig og gå regelmessig på møtene.
Den talen som kanskje ble det største samtaleemnet på stevnet, het «Er det å gifte seg nøkkelen til lykke?» Mange unge tror at dette er tilfellet. Taleren fortalte imidlertid at det er utallige trofaste åndeskapninger som er lykkelige selv om de ikke er gift. Det finnes også mange innviede kristne som er svært lykkelige selv om de ikke er gift. Dessuten viser det høye antall skilsmisser at det er mange ektepar som ikke er lykkelige. En trenger bare å tenke over de mange velsignelsene alle innviede kristne nyter godt av, for å innse at det å gifte seg ikke er nøkkelen til lykke, selv om det kan være en velsignelse.
Deretter fulgte symposiet «Kristen frihet i vår tid». Den første taleren drøftet «Vår kristne frihets fasetter». Blant disse er frihet fra slike falske religiøse læresetninger som treenighetslæren, læren om sjelens udødelighet og læren om evig pine. Vi har også frihet fra trelldommen under synd. Selv om de kristne er ufullkomne, er de fri fra slike laster som røyking, spill om penger, alkoholmisbruk og seksuell umoral. De erfarer dessuten frihet fra følelsen av at alt er håpløst, for de har håpet om paradiset, et håp som får dem til å fortelle andre om det.
Den neste taleren stilte spørsmålet: «Verdsetter du denne friheten?» Å verdsette noe innebærer å elske det og å verne om det. For å gjøre det må en Guds tjener være på vakt mot å la seg friste til å gå utenfor den kristne frihets grenser. Verdens frihet er en bedragersk løgn, for den fører til at en blir slave av synd og moralsk forfall.
Den siste taleren i dette symposiet talte over emnet «Det frihetselskende folk står fast». For å kunne gjøre det må de kristne holde seg nær til sine himmelske foreldre, Jehova og hans hustrulignende organisasjon. Jehovas folk kan ikke la seg føre på villspor av frafalnes propaganda, og de må avvise dem som kommer med umoralske forslag. De må ’leve ved ånd’ for å kunne stå fast i sin gudgitte frihet. — Galaterne 5: 25.
Lørdagens siste tale var virkelig en kilde til glede. Den het «Det største menneske som noen gang har levd». Jesus Kristus var det største menneske, for han påvirket menneskenes liv i høyere grad enn alle de hærer, krigsflåter, nasjonalforsamlinger og konger som noen gang har eksistert. Han var Guds Sønn, som levde i himmelen før han kom til jorden. Jesus etterlignet sin himmelske Far på en så god måte ved det han sa og lærte, og ved sitt liv for øvrig at han kunne si: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» (Johannes 14: 9) Hvor godt viste ikke Jesus at «Gud er kjærlighet»! (1. Johannes 4: 8) Etter at taleren hadde redegjort utførlig for Jesu egenskaper, nevnte han at bladet Vakttårnet siden april 1985 hadde inneholdt artikkelserien «Jesu liv og tjeneste». Som svar på mange forespørsler frigav Selskapet nå den nye boken Det største menneske som noen gang har levd. Den har 133 kapitler og er trykt i fire farger. Stoffet i serien i Vakttårnet er blitt redigert, og alt har fått plass i den nye boken, som er på 448 sider. Denne stevnedagen sluttet virkelig på en glederik måte.
Søndag formiddag
Tidlig søndag formiddag ble symposiet «Tjen som menneskefiskere» framført. Talen «Bokstavelig og symbolsk fiske» la grunnlaget for de neste talene. Taleren framholdt at etter at Jesus hadde sørget for en mirakuløs fiskefangst, oppfordret han fiskerne til å bli menneskefiskere. Jesus gav disiplene sine opplæring i menneskefiske en tid, og fra og med pinsedagen i år 33 e.Kr. oppnådde de gode resultater og hjalp mange menn og kvinner til også å bli disipler.
Den neste taleren tok for seg Jesu lignelse om noten og fiskene i Matteus 13: 47—50. Han pekte på at den symbolske noten innbefattet både de salvede kristne og kristenheten. Kristenheten har jo vært med på å oversette, utgi og distribuere bibler, selv om disse anstrengelsene har ført til at det er blitt samlet inn store mengder ubrukelig fisk. Spesielt siden 1919 har det pågått et atskillelsesarbeid der de ubrukelige fiskene er blitt kastet, og de gode fiskene samlet i karlignende menigheter, som har bidratt til å beskytte sanne kristne og til å sette dem til side til guddommelig tjeneste.
Den tredje talen, «Menneskefiske verden over», understreket det ansvar alle innviede kristne har for å ta del i det verdensomfattende fisket. Nå er over fire millioner mennesker i over 200 land opptatt med dette arbeidet, og i de senere årene er godt over 230 000 blitt døpt hvert år. Alle Jehovas tjenere ble oppfordret til å bli flinkere til å fiske, og flere spesielt dyktige «fiskere» ble intervjuet.
I den neste talen, som het «Vi må våke nå i ’endetiden’», regnet taleren opp sju ting som kan hjelpe Guds folk til å våke: å bekjempe tendensen til å la seg distrahere, å be, å holde seg til Jehovas teokratiske organisasjon, å advare folk om den kommende enden for denne tingenes ordning, å foreta en selvransakelse, å meditere over de mange profetiene som er blitt oppfylt, og å huske på at deres frelse er nærmere nå enn da de først kom til tro.
Formiddagens program ble avsluttet med drøftelsen «Hvem vil få unnslippe i ’trengselstiden’?» Taleren viste hvordan Joels profeti til en viss grad fikk sin oppfyllelse på apostlenes tid, hvordan den får en ytterligere oppfyllelse nå, og hvordan den vil få en fullstendig oppfyllelse i nær framtid.
Søndag ettermiddag
Ettermiddagens program ble innledet med det offentlige foredraget «Hyll Guds nye verden, hvor frihet skal rå!» Det fulgte opp stevnets tema, som fokuserte på frihet. Det ble sagt at Guds Ord forutsier en ny verden der det vil herske frihet fra falsk religiøs undertrykkelse og fra politisk, økonomisk og rasemessig undertrykkelse. Det vil også herske frihet fra synd og død. Folk vil få fullkommen helse, slik at de kan få et evig liv i lykke på en paradisisk jord. De som elsker rettferdighet, har derfor all grunn til å lovprise den nye verdens Skaper ved å rope ut: «Takk, Jehova, for at vi endelig får virkelig frihet!»
Det offentlige foredraget ble etterfulgt av en drøftelse av ukens studieartikkel i Vakttårnet — et nytt trekk ved områdestevnene. Deretter ble stevnet avsluttet med den ansporende og formanende talen «Fortsett å gjøre fremskritt, dere som elsker frihet». Taleren tok kort for seg stevnets høydepunkter i forbindelse med temaet frihet. Han understreket hvor lykkelig Jehovas folk er på grunn av sin frihet, og regnet opp hvordan de kristne hadde gjort framskritt. Han oppfordret dem dessuten til å fortsette å gjøre framskritt i forening for å oppnå ytterligere velsignelser. Han avsluttet med ordene: «Måtte Jehova mens vi gjør dette, fortsette å velsigne hver og en av oss, så vi kan fortsette å gjøre fremskritt som et frihetselskende folk.»
«Skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» — Romerne 8: 20, 21.
[Bilder på side 25]
En ung stevnedeltager i Praha i Tsjekkoslovakia
[Bilder på side 26]
1. Dåpskandidater på vei til dåpsstedet i Praha i Tsjekkoslovakia
2. Døpt som et av Jehovas vitner i Tallinn i Estland
3. Nye publikasjoner skapte glede blant stevnedeltagere i Usolje-Sibirskoje i Sibir
4. «New World Translation of the Holy Scriptures» blir frigitt på tsjekkisk og slovakisk på stevnet i Praha