Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w92 1.2. s. 24
  • ’Innhøstning’ i Venezuela

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • ’Innhøstning’ i Venezuela
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
  • Lignende stoff
  • «Vi har gjennomarbeidet distriktet vårt mange ganger!»
    Vår tjeneste for Riket – 2001
  • Vi trenger flere høstarbeidere!
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1985
  • Markene er hvite til innhøstning
    Vår tjeneste for Riket – 2010
  • Vær glade høstarbeidere!
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2001
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
w92 1.2. s. 24

Rapport fra Rikets forkynnere

’Innhøstning’ i Venezuela

Ved en anledning sammenlignet Jesus forkynnelsesarbeidet med den årlige innhøstningen. (Matteus 9: 36—38) Høstens Herre er Jehova Gud, og høsten er virkelig stor over hele jorden. Det innbefatter områder i Venezuela som sjelden blir gjennomarbeidet.

Fra Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Venezuela får vi en rapport om hva som skjedde da noen Jehovas vitner arbeidet i Sabana Grande i delstaten Guárico. Vitnene forteller: «Det huset som vi skulle bo i, egnet seg som møtelokale, så vi begynte straks å innby folk dit til møter. Folk hadde liten kjennskap til Jehovas vitner. De var ivrige etter å lære om Bibelen, selv om det fantes fire evangeliske menigheter i den lille byen.

Vi gikk fra hus til hus i tre timer om formiddagen og tre timer om ettermiddagen og innbød folk til møte samme kveld. Vi hadde ikke stoler, så vi bad dem om å ta med sine egne. Da møtetiden nærmet seg, begynte folk å komme, og alle hadde med seg hver sin stol. Etter møtet sa vi at vi gjerne ville skrive opp dem som kunne tenke seg et gratis hjemmebibelstudium. Alle de 29 tilstedeværende ville ha navnet sitt på listen.

Da vi lukket døren bak den siste av de besøkende, la vi merke til tre menn som stod borte ved hushjørnet. Omkring klokken ni, da vi skulle sette oss og spise, banket de på døren. De spurte blant annet: ’Hva forkynner dere her i byen? Hvorfor hadde dere møte her i kveld?’

Vi spurte om vi hadde brutt loven. Da svarte de nei og sa at de var pastorene i tre av de evangeliske kirkene i byen. De var oppbrakt fordi kirkene deres hadde vært tomme den kvelden. Vi bad dem inn og fortalte om arbeidet vårt. Vi leverte også noe litteratur til dem og inviterte dem tilbake neste torsdag.

Neste torsdag kom pastorene tilbake sammen med 22 andre som ville høre hva vi hadde å si. Pastorene trodde at vi ikke kunne måle oss med dem i en diskusjon, ettersom vi var kvinner. Men møtet var vellykket sett fra vårt synspunkt. Til slutt forklarte vi at vi laget en liste over dem som ønsket å lære mer fra Bibelen. Mange av dem som var sammen med pastorene, ville ha navnene sine ført opp på listen, og noen sa til og med at de hadde lyst til å bli med oss ut i forkynnelsesarbeidet!

Vi forklarte at de måtte ha mer bibelkunnskap og opplæring før de kunne bli med oss i dette arbeidet. Hver dag kom det folk hjem til oss og bad oss om å forklare Bibelen for dem. Noen ganger, når vi hadde snakket til langt på kveld, måtte vi be dem om å dra hjem. Da vi til slutt måtte forlate distriktet, var de svært lei seg og sa at de ville ta del i forkynnelsesarbeidet sammen med oss når vi kom tilbake. De lovte at de til da skulle ha gjort de nødvendige framskritt.»

Da forkynnerne forlot distriktet, var det 40 personer som ønsket å studere Bibelen. Listen over disse interesserte ble gitt til den nærmeste menigheten, som ligger cirka 50 kilometer unna. Senere har noen Jehovas vitner fra en annen by flyttet til denne lille byen, så nå er det en gruppe nidkjære forkynnere av det gode budskap der.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del