Skal religiøse bilder vises ære? — En langvarig strid
ET STED i Polen er en mann nesten reiseklar. Det er bare én viktig detalj som gjenstår før han kan dra: Han kneler foran et bilde av Jesus, frambærer et offer og ber om beskyttelse på reisen.
Flere tusen kilometer borte, i Bangkok i Thailand, feires den første festen i buddhistenes år ved fullmåne i mai. I løpet av denne festen vil du kunne se et Buddha-bilde bli båret i prosesjon omkring i gatene.
Du er sikkert klar over at det er en utbredt skikk å vise religiøse bilder slik ære. Det finnes bokstavelig talt milliarder av mennesker som bøyer seg ned for bilder. I flere tusen år er kultbilder blitt betraktet som viktige hjelpemidler til å komme Gud nærmere.
Hva mener du om å benytte bilder i tilbedelsen? Er det riktig eller galt å vise religiøse bilder ære? Hvordan ser Gud på dette? Finnes det noe som tyder på at han aksepterer en slik tilbedelse? Kanskje du aldri har tenkt så nøye over slike spørsmål. Men hvis det betyr noe for deg å stå i et godt forhold til Gud, trenger du å få svar på dem.
For mange har det riktignok ikke vært lett å finne ut av dette. Saken har voldt intense stridigheter, av og til med voldelige utslag, gjennom tusener av år. Helt tilbake i 1513 f.Kr. tilintetgjorde for eksempel den hebraiske lederen Moses et religiøst bilde, en gullkalv, og han sørget også for at omkring 3000 menn som dyrket den, ble henrettet med sverd. — 2. Mosebok, kapittel 32.
Det er ikke bare jøder som sterkt har motsatt seg bruken av religiøse bilder. Verdslige historikere i oldtiden har nedtegnet beretningen om Takhmurup, en persisk hersker som skal ha drevet omfattende kampanjer mot billeddyrkelse flere hundre år før Moses. Om en konge som skal ha levd i Kina for lenge siden, fortelles det at han rettet et militært angrep mot statuer av forskjellige guder. Etter at gudebildene var ødelagt, erklærte han at det var dårskap å ære guder som var laget av leire. Senere, da Muhammed fremdeles var barn, var visse arabere motstandere av å bruke bilder i tilbedelsen. Den innflytelse de øvde på Muhammed, bidrog til å forme den holdning han senere inntok til avgudsdyrkelse. I Koranen lærer Muhammed at avgudsdyrkelse er en utilgivelig synd, at man ikke skal be for avgudsdyrkere, og at det er forbudt å gifte seg med avgudsdyrkere.
Også mange religiøse forgrunnsskikkelser i kristenheten i det andre, tredje, fjerde og femte århundre var motstandere av det å bruke bilder i tilbedelsen. Dette gjelder Irenaeus, Origenes, Evsebios fra Cæsarea, Epifanios og Augustinus. Ved begynnelsen av det fjerde århundre kom en gruppe biskoper sammen i Elvira i Spania og formulerte en rekke viktige vedtak mot billeddyrkelse. Denne berømte synoden i Elvira førte til at det ble forbudt å bruke religiøse bilder i kirkene, og til at det ble fastsatt strenge straffer for dem som praktiserte billeddyrkelse.
Ikonoklastene
Denne utviklingen var forløperen for en av de største konfliktene i historien: den store billedstriden i det åttende og niende århundre. En historiker sier at denne «bitre striden varte i et og et halvt århundre og førte til ubeskrivelige lidelser», og at den var «en av de umiddelbare årsakene til splittelsen mellom de østlige og vestlige riker».
Ordet «ikonoklast» kommer av de greske ordene eikon, som betyr «bilde», og klastes, som betyr «knuser». Ikonoklastene levde i samsvar med denne betegnelsen og fjernet og knuste religiøse bilder over hele Europa. Det ble fastsatt forskjellige lover i den hensikt å gjøre slutt på bruk av bilder i tilbedelsen. Billeddyrkelsen ble kjernen i en opphetet politisk strid. Både keisere og paver, generaler og biskoper ble trukket inn i en veritabel teologisk kamp.
Denne kampen var ikke bare en ordstrid. Et leksikon opplyser at da keiser Leo III hadde utstedt et edikt mot bruk av religiøse bilder i kirkene, oppstod det en folkereisning «mot ediktet, og voldsomme uroligheter, spesielt i Konstantinopel», ble en daglig foreteelse. (Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature av McClintock og Strong) Sammenstøt mellom keiserens hær og folket førte til henrettelser og massakrer. Munker ble utsatt for grusom forfølgelse. Flere hundre år senere, i det 16. århundre, fant det sted en rekke offentlige debatter i Zürich i Sveits om bruken av bilder i kirkene. Resultatet ble et vedtak om at alle kultbilder skulle fjernes fra kirkene. Noen av reformatorene var kjent for sin intense og ofte voldsomme fordømmelse av billeddyrkelse.
Også i vår tid står teologene langt fra hverandre i synet på bruken av bilder i tilbedelsen. Neste artikkel vil bidra til at du lettere kan vurdere om religiøse bilder virkelig kan hjelpe folk til å komme Gud nærmere.