Skatter fra Egypts søppelhauger
VILLE du vente å finne dyrebare bibelhåndskrifter i en søppelhaug? Nettopp det var det noen som fant blant Egypts sanddyner i slutten av forrige århundre. Hvordan gikk det til?
Fra 1778 til slutten av 1800-tallet ble en rekke papyrushåndskrifter tilfeldigvis oppdaget i Egypt. Det ble imidlertid ikke foretatt systematisk leting inntil for 100 år siden. Da fant lokale fellaher, bønder, stadig flere gamle dokumenter, og Egypt Exploration Fund, som fikk økonomisk støtte fra Storbritannia, innså behovet for å sende ut en ekspedisjon før det var for sent. To vitenskapsmenn fra Oxford, Bernard P. Grenfell og Arthur S. Hunt, fikk oppdraget, og de fikk tillatelse til å undersøke området sør for landbruksdistriktet i al-Fayyum. (Bildet ovenfor)
En by som het Behnesa, virket lovende for Grenfell på grunn av dens gamle greske navn, Oxyrhynkhos. Som et senter for egyptisk kristendom var Oxyrhynkhos et viktig sted i det fjerde og femte århundre etter Kristus. Flere gamle klostre hadde ligget i nærheten, og det var mange ruiner etter denne provinsbyen. Grenfell håpet på å finne fragmenter av kristne håndskrifter der, men en undersøkelse av gravplassene og ruinene etter husene avdekket ingenting. Bare byens søppelhauger gjenstod, og noen av dem var ni meter høye. Det ville nesten virke som om arkeologene innrømmet et nederlag hvis de begynte å grave etter papyrer der, men likevel bestemte de seg for å gjøre et forsøk.
Verdifulle funn
I januar 1897 ble det gravd et prøvehull, og innen noen timer fant man gamle papyrusskrifter. Det var brev, kontrakter og offisielle dokumenter. De var blitt dekket av sand som vinden hadde ført med seg, og det tørre klimaet hadde bevart dem i nesten 2000 år.
I løpet av tre måneder ble det funnet omkring to tonn papyrer i Oxyrhynkhos. Arkeologene fylte 25 store kasser og sendte dem til England. Og hver vinter de neste ti årene kom de to uforferdede forskerne tilbake til Egypt for å øke samlingen.
Da de ved én anledning holdt på med å grave ut en gravplass i Tebtunis, fant de ikke annet enn mumifiserte krokodiller. En av arbeiderne ble så frustrert at han knuste en av dem. Til sin store forundring så han at den var pakket inn i papyrusark. De oppdaget at andre krokodiller var blitt behandlet på samme måte, og noen hadde også papyrusruller stukket ned i gapet. Fragmenter av gamle klassiske skrifter kom til syne sammen med kongelige forordninger, kontrakter, forretningsregnskaper og private brev.
Av hvilken verdi var alle disse papirene? De viste seg å være av største interesse, for de fleste var blitt skrevet av alminnelige folk på koiné, som var den vanlige greske dialekten den gang. Fordi mange av ordene de brukte, også finnes i Bibelens greske skrifter, «Det nye testamente», ble det plutselig klart at språket i Bibelen ikke var et spesielt bibelgresk språk, slik noen forskere hevdet, men tvert imot det vanlige språket til mannen i gata. Ved å ta i betraktning måten ordene ble brukt på i hverdagslige situasjoner, fikk man en klarere forståelse av deres betydning i de kristne greske skrifter.
Bibelhåndskrifter
Man fant også fragmenter av bibelhåndskrifter. De var i mange tilfelle skrevet med grov skrift uten spesielle ornamenter og på dårlig materiale og utgjorde vanlige folks bibel. La oss se nærmere på noen av dem.
Hunt oppdaget en avskrift av det første kapitlet i Matteus’ evangelium, versene 1 til 9, 12 og 14 til 20, som var skrevet med uncialer (store bokstaver) i det tredje århundre etter Kristus. Den skulle bli P1, den første på en liste over papyrusskrifter fra forskjellige steder som nå inneholder nesten 100 håndskrifter eller deler av håndskrifter til de kristne greske skrifter. Til hvilken nytte var de få versene Hunt fant? Skrifttypen viste tydelig at fragmentet var fra det tredje århundre, og en kontroll av innholdet viste at det stemte overens med den teksten som Westcott og Hort nylig hadde utarbeidet. P1 er nå på universitetsmuseet i Philadelphia.
Et papyrusblad fra én kodeks, eller bok, inneholder deler av Johannes, kapittel 1, på venstre side og deler av Johannes, kapittel 20, på høyre side. En rekonstruksjon av de manglende delene tyder på at det opprinnelig fantes 25 blad som inneholdt hele evangeliet, og disse må tidligere ha innbefattet kapittel 21. Fragmentet fikk betegnelsen P5. Det ble datert til det tredje århundre og er nå i British Library i London.
Et fragment som inneholder Romerne 1: 1—7, er skrevet med så store og grove bokstaver at noen forskere har trodd at det kanskje var skrevet som skriveøvelse av en skoleelev. Det har fått nummeret P10 og antas å være fra det fjerde århundre.
Et mye større funn innbefatter omkring en tredjedel av brevet til hebreerne. Det ble skrevet på baksiden av en rull som inneholdt klassiske skrifter av den romerske historikeren Livius. Hvorfor var det så forskjellig innhold på forsiden og baksiden? På den tiden gjorde mangelen på skrivemateriell og de høye prisene at folk ikke kunne sløse med gamle papyrer. Denne avskriften er datert til det tredje eller fjerde århundre og er blitt katalogisert som P13.
Et papyrusblad som inneholdt deler av Romerne, kapitlene 8 og 9, og var skrevet med svært små bokstaver, kom fra en bok som var omkring 11,5 centimeter høy og bare fem centimeter bred. Det ser ut til at lommeutgaver av Bibelen fantes allerede i det tredje århundre. Dette ble kalt P27 og stemmer stort sett overens med Codex Vaticanus.
Fragmenter av fire blad fra en kodeks med den greske oversettelsen Septuaginta inneholder deler av seks kapitler i 1. Mosebok. Denne kodeksen er viktig fordi den skriver seg fra det andre eller tredje århundre etter Kristus, og fordi disse kapitlene mangler i Codex Vaticanus og er mangelfulle i Codex Sinaiticus. Arkene går nå under betegnelsen Papyrus 656 og er i Bodleian Library i Oxford i England.
Alle disse fragmentene viser at det ikke er noen store forskjeller mellom dem og de gamle håndskriftene vi hadde fra før av. Dermed bekrefter de at vanlige folk i fjerne deler av Egypt hadde tilgang til Bibelens tekst svært tidlig, og de styrker også vår tro på Guds Ords pålitelighet og nøyaktighet.
[Bilde på side 27]
Papyrer fra al-Fayyum som inneholder deler av Johannes’ evangelium, kapittel 1
[Rettigheter]
Med tillatelse av British Library
[Bilderettigheter på side 26]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.