Vil planene om internasjonal sikkerhet føre fram?
«DEN kalde krigen, som har gjort seg gjeldende i verden i over 40 år, har tydeligvis med Guds hjelp tatt slutt,» het det i One World, et blad som blir utgitt av Kirkenes Verdensråd. Den anglikanske skribenten John Pobee sier videre angående Kirkenes Verdensråds program for teologisk undervisning: «Viktige hendelser i Mellom- og Øst-Europa . . . later til å innvarsle gode muligheter for fred og sikkerhet i Europa og resten av verden.»
Folk som representerer Kirkenes Verdensråd, er ikke alene om å koble Gud sammen med menneskenes planer om internasjonal sikkerhet. I april 1991, like etter krigen i Persiabukta, sendte pave Johannes Paul et budskap til FNs daværende generalsekretær, Javier Peréz de Cuellar. Her hevdet han blant annet: «Biskopene i de katolske kirker i Midtøsten og i den vestlige verden har tillit til De forente nasjoners gjerning . . . De håper at folk som befinner seg i akutt nød som en følge av den nylig avsluttede krigen, vil finne internasjonal medfølelse og solidaritet gjennom De forente nasjoner og tilknyttede særorganisasjoner.»
For øvrig var Vatikanet en av de 35 statene som var med på å utforme og undertegne både Helsingfors-avtalen i 1975 og Stockholm-dokumentet i 1986. Da De forente nasjoner bestemte at 1986 skulle være det internasjonale fredsår, reagerte paven med å innby representanter for verdens største religioner til å komme sammen på en spesiell dag for å be om fred i verden. I oktober 1986 møttes representater for mange trosretninger i Assisi i Italia. De frammøtte representerte buddhistene, hinduene, muslimene, shintoistene, anglikanerne, lutheranerne, de gresk-ortodokse, jødene og andre trossamfunn, og de bad etter tur om fred i verden.
Erkebiskopen av Canterbury, som representerer den anglikanske kirke, henviste noen år senere til denne begivenheten i en tale han holdt i Roma. Han sa: «I Assisi så vi at biskopen av Roma [paven] klarte å samle de kristne kirker. Vi kunne be sammen, snakke sammen og virke sammen med tanke på det som tjener til fred og gode forhold blant menneskene . . . I forbindelse med dette initiativ til bønn om fred i verden følte jeg tilstedeværelsen av den Gud som sa: ’Se, jeg gjør noe nytt.’»
Også i religionssamfunn som ikke var representert i Assisi, rår det en optimistisk holdning til menneskenes planer om internasjonal sikkerhet. Følgende uttalelse er hentet fra en redaksjonell artikkel i Die Kerkbode, det offisielle organ for den nederlandske reformerte kirke i Sør-Afrika: «Vi erfarer overgangen til en ny verdensorden. Det som så ut til å være utrolig for noen ganske få år siden, skjer nå rett for øynene på oss. Den forsoningen som finner sted på verdensskueplassen mellom Sovjetunionen og den vestlige verden, har en omfattende regional betydning. I vår del av verden er tidligere motstandere og svorne fiender på talefot med hverandre, og viljen til ’fred’ viser seg overalt . . . Fra et kristent synspunkt bør alle anstrengelser for å stifte fred blant folk hilses velkommen. Vi kan be om fred i vår tid.»
Vil Gud velsigne menneskenes planer om å skape internasjonal sikkerhet?
Hva sier Bibelen?
Angående det å sette sin lit til menneskelige bestrebelser kommer Bibelen med følgende klare advarsel: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer.» (Salme 146: 3, 4) Framgangen i fredsbestrebelsene i vår tid vekker håp hos mange. Men vi må være realistiske. Menneskenes makt er begrenset. Den er ofte for liten i forhold til de begivenhetene som melder seg. Menneskene er sjelden klar over de underliggende og skjulte krefter som velter selv deres best gjennomtenkte planer.
Da profeten Jesaja levde, 700 år før Jesu tid, la de jødiske lederne planer om å oppnå sikkerhet ved hjelp av internasjonale overenskomster med forskjellige naboland. Det de gjorde, kan sammenlignes med det som skjer i vår tid. Også på den tiden fant politikerne støtte for sine bestrebelser hos religiøse ledere. Men Jesaja advarte dem: «Legg en plan, den skal slå feil! Tal et ord, det skal ikke slå til!» (Jesaja 8: 10) Deres plan viste seg å være et fatalt feilgrep. Kan det komme til å gå slik i vår tid også?
Ja, det kan det, for gjennom den samme profeten kunngjorde Gud at han skal sørge for sikkerhet på jorden på sin egen måte. Det kommer ikke til å skje ved hjelp av noen menneskelig organisasjon, men ved hjelp av en etterkommer av den israelittiske kongen David. (Jesaja 9: 6, 7) Denne kong Davids arving er Jesus Kristus. Da han ble forhørt av Pontius Pilatus, bekreftet han at han var en konge, men han sa også: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Johannes 18: 36; Lukas 1: 32) Jesu rike skulle nemlig være himmelsk. Og det er dette rike — ikke De forente nasjoner eller noen jordisk, politisk nasjon — som skal sørge for at det blir en varig og holdbar sikkerhet her på jorden. — Daniel 2: 44.
Jesus Kristus forutsa at hans rike skulle begynne å herske fra himmelen i en tid da det skulle være «kriger og rykter om kriger», og da ’nasjon skulle reise seg mot nasjon og rike mot rike’. Oppfyllelsen av profetiene viser at 1914 var det året da dette skjedde, og at de etterfølgende årene derfor er «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 3, 6—8.
Hva innebærer dette? Det innebærer at den nåværende verdensordning har en begrenset tid igjen, og at denne tiden snart vil utløpe. Gir dette grunn til bekymring eller pessimisme? Nei, ikke hvis vi tenker på den grusomhet, urettferdighet og undertrykkelse og alle de kriger og lidelser som har kjennetegnet den nåværende tingenes ordning. Det vil være en stor lettelse å bli underlagt en hersker som Guds Ord, Bibelen, sier følgende om: «[Jehovas] Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om [Jehova] og frykt for ham.» — Jesaja 11: 2.
Virkelig sikkerhet på jorden
Det kommer faktisk ikke til å bli noen virkelig sikkerhet på jorden før Jesajas profeti om en ny himmel og en ny jord blir oppfylt i verdensomfattende utstrekning under Guds rike: «Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» (Jesaja 65: 17) Uansett hvor mange bønner religiøse ledere ber for denne verden, så kan menneskenes planer om internasjonal sikkerhet ikke tre i stedet for Guds måte å innføre fred og sikkerhet på.
Den verdensomfattende, permanente sikkerhet som Guds rike bringer, vil være helt enestående. I denne forbindelse sier Bibelen blant annet: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Men alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem. For [Jehova], Allhærs Gud, har talt.» — Mika 4: 3, 4.
Bare en sikkerhet som er garantert av Gud selv, kan være holdbar og varig. Det vil derfor være bedre å sette sin lit til ham enn til stormenn. Hvis du gjør det, vil du erfare sannheten i det som salmisten sier: «Salig [lykkelig, NW] er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til [Jehova] sin Gud, han som skapte himmelen og jorden, havet og alt det som finnes der. [Jehova] er trofast til evig tid.» — Salme 146: 5, 6.
[Ramme på side 7]
Den katolske kirke og internasjonal politikk
«Til tross for at Kristus sa at hans rike ikke var ’av denne verden’, har høytstående geistlige og pavedømmet som institusjon deltatt svært aktivt i internasjonale og nasjonale politiske kamper siden Konstantins tid.» — The Catholic Church in World Politics av professor Eric Hanson ved det jesuittiske Santa Clara University.